Hvordan er parforholdet i prøveperioden?

[Olina]

Vi har prøvd mer eller mindre siden jul. Og jeg vet ikke om det har med prøving og negative tester å gjøre, men vi strever i forholdet oss imellom nå. Ble i går enige om å legge prøvingen på hylla så lenge vi har det sånn. Noe som helt sikkert er det eneste rette, men det gjør meg enda mer lei meg

Er det flere som har eller har hatt det sånn? Og hva har dere gjort for å få det bedre?

[Drømme Stress ned-mamma]

...har omtrent akkurat samme debatten litt lenger nede! Så du e ikkje aleina... Det e forbanna kjipt!! Endeliiig lissom...tatt steget og begynt å prøve....også blir det skjær i sjøen. Min kjære har hatt et mønster av å stikke fra problemene sine...så eg e litt redd, det ska eg innrømme. Men på ei aen side, så vett eg at eg har møtt drømmemannen min. E vel ein grunn te eg ikkje har rømt ennå, for å sei det sånn! Me e kanskje litt for like på enkelte områder.. Gubben min jobbe altfor mye vekke, så det e nok det som har tatt på forholdet vårt nå... Men men. Det ordne seg jo alltid da. Bare ha tro på det. At det ordne seg te det besta!!

 

Men sjøl om det e veldig trist og ikkje prøve på etterlengta barn, så e me VELDIG lure og ansvarlige når me har vett nok te å legge det på hylla ei stund.... Vett bare ikkje heilt ka eg ska gjør ang prevansjon da...kondom blir eg bare sår av!! Finne vel på no...orke ikkje no p-piller og hormoner igjen nå ass!! (også eg som har så jæææævlige menssmerter!!! Isj!!)

 

Håpe mannen min komme hjem i dag eg...e ikkje lett å ha sånne type samtaler via telefon og 50 mil unna hverandre ass...penger eller ei!! Drite nå eg i!

[blirjegsnartmamma]

Vi har prøvd i 16 mnd nå.

Og har erfart at det som ikke dreper oss, gjør oss sterkere!

 

Vi kommer nærmere hverandre for hver mnd som går, men vi snakker også ut om følelsene våre rundt det hele.

 

Nå har jeg "kommet over" hele -jeg blir ikke gravid- greia, men mannen min har blitt lett deprimert nå isteden...

 

Og da må vi støtte hverandre!

 

Han er en utrolig god støtte og den eneste og beste jeg kunne tenke meg som far til mine barn

[*Ønskergjerne*]

hei

parforholdet her har ikke forandret seg så mye - egentlig bare til det bedre

vi prater sammen og vi støtter hverandre - å vi har oppdaget nye sider med hverandre som gjør at vi elsker hverandre bare ennå mer !

og vi har vært prøvere 22 pp - går over i 23 pp - da tante rød er her...

 

samboeren min er helt perfekt - han støtter meg - trøster meg når tr dukker opp - prøver å spøke litt så d ikke skal bli så tungt - så om jeg må prøve noen pp til før d sitter - så overlever jeg det også

 

blir d ikke spire så skal vi holde sammen uansett!!!

[annikken27 <3 Fødeklar <3]

Her har vi ikke prøvd i mer enn 4 pp, går inn i 5pp nå..Jeg var veldig spent på dette, men det har gått veldig bra.

 

Jeg føler at vi har kommet nærmere hverandre på mange måter, og vi har det bedre enn på lenge. Det skal sies at jeg prøver å ikke fokusere for mye på å snakke om prøvinga hele tiden, fordi jeg vet at han ikke vil at livet vårt bare skal handle om at vi skal prøve å bli gravid. Samtidig tror jeg han tenker mer på det selv enn han vil innrømme, og han ble veldig lei seg når vi mistet i tidlig sa i februar..

 

Hvordan det blir hvis denne prøvingen tar veldig lang tid vet jeg ikke, men man må vel tenke på hverandre oppi det hele. Hvis man ikke har det godt sammen blir det jo ikke noe bedre ved å sette en baby til verden..Ta vare på hverandre:o) Håper det ordner seg for dere som sliter litt akkurat nå. Tror det er ganske vanlig at menn får litt ambivalente følelser ifht det å prøve å få barn..Kanskje er det nok å snakke om det, og finne ut hva som er årsaken?

 

Huff, dette ble langt....Håper det ordner seg for dere, og at dere får snakket ut med samboerne deres:o)

[You can call me Dårris]

Enig i at det er lurt å vente om man sliter! Ta et par mnder og fokuser på hverandre og ikke på el, ikm osv:)

Det kan jo være det løser seg og at dere bare trenger en pause:)

 

Forholdet vårt har faktisk blitt bedre, men jeg tror det er fordi vi nå er enige om å få, eller hvertfall prøve å få, en til. Det at det blir mye aktivitet på soverommet hjelper også

Men det er mulig det er litt annerledes når man har barn fra før?

 

Lykke til hvertfall, håper det ordner seg fr dere!

[Olina]

Tusen takk for innspill! Vi har også ett barn fra før (gutt, 2 år), og vi har slitt litt med å ha gode følelser for hverandre tidvis helt siden han ble født. Det har gått i bølgedaler, og jeg føler vi er inne i en negativ sirkel. Kanskje trenger vi hjelp til å komme utav dette, og det snakket vi om i går. Kanskje kontakte familievernkontor. I vinter hadde vi det bedre, nå er alt bare vondt imellom oss igjen. Mange årsaker til dette, og det er mye vi begge to kan gjøre for å få det bedre, men vi havner stadig tilbake i samme spor. I vinter ble vi enige om å prøve på nr. 2, men nå legger vi det på vent. Jeg håper vi klarer dette, særlig med tanke på lillegutt. Men likevel, noen sa til meg at barna har det ikke bedre enn vi har det. Det synes jeg er viktig å tenke på. Jeg vil heller bo fra hverandre og kunne være gode samarbeidende foreldre, enn å bo sammen og ha det vondt

Før vi fikk gutten vår hadde vi et fantastisk forhold. Jeg savner det vi hadde da, og er veldig lei meg for at vi ikke klarer å finne tilbake til det...

[You can call me Dårris]

Jeg tror det er veldig riktig det du tenker der, om at det er bedre å være fra hverandre og samarbeide, enn sammen og krangle.

 

Vi har også hatt våre ups and downs, men nå har vi hatt en lang god periode. Jeg tror det er viktig å fokusere på det som er positivt, og prøve en stund før man gir opp. Kanskje en periode fra hverandre? Har dere bestilt time hos familieværnkontoret?

 

 

Jeg ønsker dere uansett lykke til!

 

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Det var vanskelig, helt til jeg ble gravid.....da ble han nyforelsket ;-)

[Yo&La+spire]

Sånn i det daglige nei, men jo...kansje litt likevel...Sambo tar det hele ganske med ro, men eg kan bli ganske irritert og lei meg når eg får mensen nå. Ikke denne mnd heller liksom...(eg blir vanligvis ikke noe sur) Og eg tenker nok mye på dette, og venter, og håper, så det blir litt mindre tid til å tenke på oss. Dessuten er det jo et enormt sexpress...MÅ vi!!?? Ja, det må vi...Blir nok litt stressa begge to.

 

Men eg vet jo at dette blir bedre bare eg blir gravid da;) så det er bare å stå på for oss iallefall! Eg hadde jo regnet med at prøvetiden ikke skulle bli like koselig som sist, når vi har full jobb, studier og en toåring som skal ha sitt også...