Etter jeg fikk baby......

[Anonym bruker]

Er jeg blitt så ufattelig "redd" selve livet, døden, krig, naturkatastrofer, sykdom osv osv. ALT er blitt skummelt! Alt er så dyrbart. Tilogmed livet mitt. Jeg klarer ikke å sette ord på hvordan denne "følelsen" er. Men, livet er sjørt. Jeg så nettopp dokumentaren om Martin (?) på nrk2. Aldri grint så mye før. Huff Jeg er ikke deprimert eller noe, men tror jeg setter så utrolig mye pris på LIVET at det nesten gjør "vondt". Nokk en gang, jeg klarer ikke å forklare.

[Summer-girl&Luna-boys]

Jeg skjønner godt hva du mener:-)

[Anonym bruker]

Forståt hvordan det er. Det handler vel om at vi får en kjærlighet inn i livet vårt som betyr så mye for oss at vi blir redd for alle ting som kan skje uten at vi kan kontrollere det. Rett etter at jeg hadde fått jenten min var jeg redd hele tiden for alle ting som kunne skje og som jeg ikke kunne styre. Men denne følelsen er noe vi må leve med og vi venner oss til det. Jeg er ikke så redd lengre, men er mer bevisst på livets verdi nå enn det jeg var før jeg fikk barn. Uansett, lykke til :-)

[Anonym bruker]

Helt enig.. Jeg grøsser når jeg tenker på at typen sykler til jobb med musikk på ørene, eller andre lignende ting.INGENTING får skje noe med mine nærmeste!

[Anonym bruker]

Sånn er det når man får et liv å ta vare på. Livet blir med ett så mye mere dyrebart. Dette henger sammen med at du er mamma. Å bli mor er så mye, mye mer enn å bare føde et barn. Vondt og godt på samme tid.

 

[Anonym bruker]

Endelig ser jeg det er fler enn meg som har det sånn, det var godt å lese=) Trodde jeg hadde blitt gal jeg, før var jeg jo ikke redd for noe. Nå kan jeg til og med være redd for å være hjemme alene:) Alt ble plutselig skummelt. Godt det er normalt da:)

[Anonym bruker]

Man utvikler en sinnsyk empatievne og all urett i verden blir liksom så "nært"...Jeg må slå av TV og hoppe over artikler i blad/aviser, om det handler om mishandling av spes barn og dyr, men også voksne...

 

Jeg sover ikke på flere netter om jeg "Ikke greier" å holde meg unna (ref. Baby P f.eks..) eller leser om Pedofile som er attt også plutselig kommer det detaljbeskrivelse hva som er funnet av bevismaterilaler..

 

Husker NRK viste et bilde funnet hos en pedofil..Så liksom bare fra brystkasse og opp, og barnet hadde "naglehalsbånd", kjempesøt med krøller, og neddopet/smertfullt ansikt....Også FORTALTE programleder at dette var et bilde funnet av en hittil uidentifisert ca 3-4 åring og en mann som fullbyrdet et samleie!!!! DET bildet lå leeeenge på netthinnen....

 

Og å lese om krigsherjinger, sultkatastrofer, "frysningsdød" i flyktningeleire i Afganistan osv osv...JEg blir uvel, kvalm og skikkelig FYSISK syk, samtidig som jeg psykisk blir helt slått ut og apatisk...Greier å "Holde meg" til barna har sovnet..etter det størmmer det bare på...

 

Har funnet ut at det er visstnok vanlig, men jeg vet ikke..... Kjøper meg "bedre samvittighet" ved å donere "så det svir" til utvalgte organisasjoner nå og da...Men det er liksom ikke nok..

 

Det er slitsomt og frustrerende å vite at verden er full av kyniske mennesker som kan utøve div ting mot andre mennesker.... Heldigvis er jeg såpass oppegående at jeg evner å se det positive som skjer også da,- og tar også sliketing inn "Over meg"...Men noen gang veier det liksom ikke opp....