Er vi helt alene om å ha et "sånt" barn...?

[Anonym bruker]

Har ei jente på snart 22 mnd som jeg synes er litt mer "krevende" enn andre barn. Da sikter jeg ikke til at hun er mer aktiv enn andre barn, men til at hun krever så mye oppmerksomhet og er så intens. Hun skal snakke, vise frem, peke, forklare, ha hjelp, protestere eller engasjere HELE TIDEN. Hun har alltid et prosjekt på gang (flytte på noe, finne noe, lage noe) som hun skal vise frem, snakke om eller ha hjelp til. Dette er jo egentlig veldig positive ting, og vi får ofte kommentarer på at hun er tidlig ute og søt og morsom, men HJELPE MEG for en energi. Hun er liksom så veldig "på hugget" - ALLTID.

 

Jeg ser jo at alle barn i denne alderen er aktive, men synes samtidig at andre barn kan være fornøyde med å bare se på ting, særlig hvis det er mye folk osv - men jenta vår skal snakke og peke og forklare hele tiden da også. Når vi sykler, sitter hun bak og kommenterer hele veien. Og forlanger svar/bekreftelse. Når vi er sammen med andre barn, kommer dette tydelig frem. Da krever hun mye oppmerksomhet, mens de andre barna mer "bare sitter der". Og hun er sterk i alle sine følelser; hun kan være veldig begeistret/glad og også utrolig sint/lei seg. Synes andre barn er mer "nøytrale".

 

Jeg veklser mellom å synes dette er veldig søtt og stas, og å synes det er superslitsomt og bekymringsfullt. Lurer av og til på om hun kan ha adhd, men tror vel egentlig ikke det. Hun er også mer "krevende" med meg enn andre, feks faren eller besteforeldre. I barnehagen sier de bare at hun er kjempegrei.

 

Noen som kjenner seg igjen?

[Anonym bruker]

Nå skal jeg ikke bagatellisere problemet ditt, men jeg tenker først og fremst at barne ditt har er et sterkt vesen med meninger og vilje. Det behøver nødvendigvis ikke være negativt! Personligheten og "jeg-et" kommer frem - noen mer enn andre.

 

Jeg ser at det kan være bekymringsfullt, men det virker ikke på skrivingen din at det er adhd.

Jeg tenker at dere må ta personligheten hennes som den er, men kanskje lære henne til å ta "time out" når hun blir veldig masete og ivrig?

Lære henne til å sitte å pusle for seg selv, tegne, se på tv uten å drive med alt annet osv osv. Finne roen rett og slett

 

Har ikke så mye å bidra med, men håper svaret mitt virkelig litt fornuftig for det

 

 

[Anonym bruker]

Nei, dere er ikke alene om å ha et "sånt" barn! Jeg kjenner til flere barn som kan beskrives på akkurat samme måte som du beskriver din datter. Jeg tenker at det er sånn at noen barn er som din datter, mens andre barn er stille, beskjedne og sjenerte. Og en hel del barn ligger et sted midt i mellom.

Uten å vite noe mer om henne enn det du skriver vil jeg si at slitsomt kan det nok mange ganger være, det har jeg stor forståelse for. Det suger ut en god del energi å omgås intense barn fordi de aldri lar en låne hodet sitt selv litt. Men jeg tror det er viktig å prøve å se de positive sidene ved det også. Hun vil klare seg her i verden, vil ikke bli oversett eller overhørt. Hun vil stå på sitt og kjempe for sine rettigheter.

Med en sterk personlighet og mye energi kan man komme langt her i verden.

Men det kan nok også være lurt å lære henne å tone det litt ned i enkelte situasjoner, venne henne til å la andre slippe til og la andre få en pause. Slike ting blir lettere ettersom hun blir litt større og mer selvstendig tror jeg.

Lykke til med datteren din!

[Anonym bruker]

Anonym 22.19 formulerte veldig fint det samme som jeg tenker. Vi har en sønn som har utmerket seg på samme måten, helt fra han var tre-fire måneder. Noen mener vi bare har skjemt han bort, mens jeg ikke er enig i at det er grunnen til hans væremåte. Er enig med deg i at det kan være veldig slitsomt, for det må skje noe hele tiden mens han er våken. Det er ikke alltid så enkelt å omgås andre samtidig, da han krever så mye både av oss og omgivelsene. Han stikker liksom av med oppmerksomheten hele tiden. For eksempel har jeg sett andre barn sitte med store øyne på cafè eller på kjøpesenter. Poden vår har alltid gitt og gir fortsatt høylytt beskjed om at slike aktiviter er for kjedelige. Han bare MÅ bevege seg. Men jeg ser at han er godt likt av andre barn. Han tar masse initiativ og det skjer alltid noe rundt ham. Så får det bli vår jobb å gjøre energien og væremåten hans til å bli en styrke for ham. Men da jeg er ganske sjenert selv, er jeg redd for å dempe ham for mye og på den måten overføre mine hemninger på ham. Også jeg tror at det blir lettere å roe ham ned i enkelte situasjoner, når han bare blir litt eldre...

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen, har ei jente som elsker å få oppmerksomheten til både kjente og ukjente, og gjør ALT hun kan for at fremmede skal legge merke til henne

 

Hun har også en enorm energi, og mange kommenterer at hun sitter jo aldri stille, jeg tenker egentlig at nei heldigvis, det betyr at hun er nysgjerrig og vil lære for meg!

 

Jeg er også litt stolt over at hun tar kontakt med fremmede, både jeg og og pappa'n er vel det mange vil kalle stille og forsiktige i forhold til fremmede, men vi ser begge at det er viktig for henne å kunne være i kontakt med alle hun møter uten at det blir ubehagelig for henne, så etter at vi fikk barn har vi bare måttet ha kontakt med mennesker vi sikkert bare hadde gått forbi ellers

 

Det går en grense, og jeg vil ikke at hun skal gå over til å bli frekk og slitsom for andre mennesker rundt oss, men i den alderen hun er i nå så setter hun bare et smil på alles fjes med sin utadvendte og aktive oppførsel!

Og det er jo koslig når fremmede stopper på butikken og kommenterer hvor morsom og søt hun er

 

Du trenger nok ikke bekymre deg for at dette er unormalt hi, de lærer mye av å spørre og grave i den alderen

 

[lille sprelle]

Tror ikke du skal bekymre deg noe særlig dersom hun kan konsentrere seg om et prosjekt i flere min av gangen. Så vidt jeg vet er tegnet på adhd at de ikke klarer det.

 

Vi har en kjempeaktiv en, men hun kan også studere/leke med leker ganske lenge av gangen. Vi bruker også bøker for å roe ned (sammen med henne). Det går ofte greit.

 

Her er det en sterk jernvilje på den lille, så vi ser antydninger til at vi får en del utfordringer fremover.

[nabokjerringa]

Å nå ble jeg glad!

 

Jenta vår på 15 mnd er akkurat likedan! Hun er veldig aktiv.. vil ikke roe seg på fanget eller leke rolig med en leke/stulle for seg selv. Hun farter rundt, klatrer og river ned alt hun kommer over. Alle skuffe rog skap skal åpnes, alle pynteting skal ned på gulvet.

Men samtidig,- veldig sosial, smilende til alle vi møter, roper Hei og hade og sjarmerer i senk!

 

Ser vedig godt at hun er mer aktiv enn mange andre barn vi møter f. eks på Åpen barnehage. De andre barna sitter og leker med lego eller biler etc men hun skal utforske huset! ;-)

 

Og butikksenter kan vi bare glemme, hun skal ut av vogna og rive ned klær..

 

Kunne fortsatt i en evighet..Og har også lurt på om det er noe galt med henne

 

Takk :-))

[Anonym bruker]

Ja, det er godt å vite at vi er flere i samme båt. Husker at jeg for mange måneder siden, la ut et innlegg på skravle, om mine bekymringer for mitt ekstremt aktive barn. Fikk faktisk noen tilbakemeldinger på at det var jeg som var lat og ikke skjønte at en ikke kan sitte på rumpen hele dagen med små barn. Ja, ja sier bare jeg. Tror faktisk at det må oppleves for å skjønne hva en mener. Som mor er det i hvertfall ikke vanskelig å se den enorme forskjellen på mitt barn og jevnaldrende, og til tider har det vært både tøfft og ført til mange bekymringer. Nå som han er større ser jeg at han er frisk og jeg lykkes oftere i å roe ham litt ned. Nå kan han faktisk sitte litt på fanget og bla i en bok og konsentrere seg en stund om lekene sine. Verdens herligste er han uansett:)