Dere med 3åringer...

[Anonym bruker]

Hvordan er de?

Hvordan håndterer dere trassen?

 

Her er vi inne i en dårlig periode. Merker at tålmodigheten ikke strekker til og det plager meg. Har alltid sett på meg selv som en veldig tålmodig mamma, men nå blir jeg sint hele tiden. Muligens fordi det trasses med hver minste lille ting til tider...

 

Hvilke strategier bruker dere? Funker de?!?

 

Vi fikk også en liten baby i hus for noen mnd siden, så det er nok noe sjalusi innbakt i trassen.

 

 

[Anonym bruker]

Her er det tre, minstemann snart fire.

Er alene så har kun to hender å bruke på de tre barna.

Så da får han vente når andre barna trenger hjelp. Krokodilletårer kommer, men man må ikke gi etter så lenge det ikke er å gi et svar på et spm.

Han kan kaste ting rundt seg hvis han er sur og er ganske klar på at da skal han rydde opp, hvis ikke setter jeg han på en stol og der får han være til han rydder opp. Jeg kan hjelpe han men han slipper ikke unna slike ting.

Han må lære seg å vente på tur når det gjelder div ting, når en er tre barn kan man ikke alltid forvente å få ting servert nå.

 

Veldig viktig å rose de for det de gjør, slik får man en ønsket oppførsel.

F.eks så kan det være vanskelig for en 3 åring å rydde, men med litt hjelp og masse skryt og ros under rydding bidrar til selvtillitt på at det de gjør er bra.

Når de kaster søppel i søplekassa må du rose masse.

 

Det er en alder hvor de er mer observang på det de kommer seg unna, og hva de skal gjøre. Ting du vil barnet skal gjøre blir lettere med masse ros under prosessen og etter. Ta gjerne en belønning, etter at barnet har fullført noe du ønsker.

[Gjest]

Noen ganger hjelper ikke noe, men noen generelle tisp kan være:

 

*Gi beskjed før du vil at barnet skal endre aktivitet (det blir mat, dere skal ut osv), gjerne flere ganger og med først "nå skal vi snart..." og så over til "nå er det rett før vi skal..."

 

*Hjelp barnet til å gjøre leken ferdig om du har tid, da får h*n en god avslutning på det h*n gjorde på.

 

*Gi barnet to reelle valg når det passer. F.eks "Vil du ha leverpostei eller ost på skiven?", "Vil du ta på deg støvlene selv, eller skal jeg hjelpe? (derso støvlene skal på)", "Vil du ha på den røde eller blå buksen i dag?", spør alltid før du gjør noe som barnet strengt tatt kan/bør få være med på å bestemme. Vi sparer mye trass på å alltid spørre 4 åringen vår før vi f.eks tar noe oppå fatet hans dersom han ikke skal ta oppå selv. Han kan elske en mattype, men klikke i vinkel om han får det på fatet uten at vi har spurt ham først...

 

*Bruk humor og tøys mye når du har overskudd og merker barnet begynner å nærme seg et trassanfall, det kan ta brodden av mye. Smil masse! Det smitter :-)

 

*På min eldste hjalp det veldig å fortelle eventyr f.eks under kveldsstellet for at han ikke skulle slå seg vrang, da eventyr med seg selv og det han gjorde på da, f.eks "Det var en gang en gutt som het xxx, og han skulle ta på seg pysjamase, men først måtte han vaske seg, og da måtte mammaen finne den blå kluten...osv" Dette funker overhode ikke på mellomste da.

 

*Gi tydelig beskjeder og overhold det du sier. Vær konsekvent, men la konsekvensene stå til handlingen. Søler barnet med vilje, må det tørke opp før det får maten sin og/eller leke med noen leker. Husk å kun ta slike kamper når du har tid og mulighet sånn at du ikke riskerer å måtte gi deg midt i kampen. Tilby deg gjerne å hjelpe til, men barnet må gjøre hovedjobben selv for å lære noe av det.

 

*Si at du forstå barnet ditt selv om du må overstyre det. Forklar hvorfor ting må gjøres, selv om det er for n'te gang, alla "Jeg hører at du sier at du ikke vil ha på stømpebukse på, men det er kaldt ute og du kan bli forkjølet uten, derfor må den på enda du ikke vil..." selv om det ikke hjelper der og da, føler i hvertfall barnet at det blir hørt når det protesterer.

 

Var dette jeg kom på nå, men noen ganger hjelper ikke noe, og da må en bare telle til ti... ;-)

 

[Tommage♀♂]

Min 3-åring har ikke så mye trass at jeg i det hele tatt har tenkt over det. Han som nettopp ble 2 har trasset mer enn nok for begge to det siste halve året...

 

Mitt eneste råd er å være konsekvent, slik at de skjønner at det ikke nytter. Ikke fall for fristelsen å gi etter bare en gang, da er løpet kjørt!

[Anonym bruker]

Joda, disse tingene her er vi ganske gode på faktisk, så det funker.

 

Det som irriterer meg grønn er småtingene. F.eks hvis jeg ved morgen/kveldsstell skal sette henne på doen, så spenner hun seg slik at hun bare glir av. Dette gjør hun mange ganger. Jeg spør pent flere ganger om hun ikke kan kutte ut, men blir etterhvert irritert. Gir hun seg ikke, sier jeg at "enten setter du deg på doen, eller så går jeg ut og kommer tilbake når du er klar for å sitte". Hun setter seg fremdeles ikke, derfor går jeg. Dette til stort ramaskrik osv. Jeg kommer tilbake, og hun setter seg (oftest) på doen... Deretter er det noe med håndvasken, påkledninga, greinga osv.

 

.....og ja, hun kan sette seg på doen selv, men vil ikke alltid det heller.

 

De mest alvorlige tingene slår vi hardt ned på, f.eks slåing, biting, spytting. Det føler jeg vi har god kontroll på. Men det blir disse småtingene som gjør meg småsprø, for enkelte ganger går det i ett med dette. Helst samtidig med surving...

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for tips!

 

Dette burde jo være plankekjøring ettersom både jeg og mannen jobber med ungdom/barn med adferdsproblemer. Er helt utrolig hva ens egen lille engel kan gjøre med en....

 

HI

[Summer-girl&Luna-boys]

Jeg ser du har fått mange fine tips over her:-)

 

Jeg bruker mye det tipset om å gi to reelle valgmuligheter.

 

Prøver å være konsekvent. Hvis jeg har sagt nei til isen en gang, MÅ jeg fortsette å si nei helt til han gir seg med masen.

 

Han liker ikke å vaske seg. Men da sier jeg at alle MÅ vaske seg. Vi krangler litt på det, men det ender med at han må gi seg.

 

Hos oss er vi inne i en ekstrem trassalder nå (3 år). Han er også blitt storebror, og jeg ser sjalusien river i han for tiden.

[Gjest]

Skjønner hva du mener. Er pedagog selv, ikke småbarnspedagog, men likevel, og det er ikke sjeldent jeg opptrer særs upedagogisk likevel, hehe... Er slett ikke like tålmodig og flink alltid, men både mannen og jeg prøver så godt vi kan og da får det være bra nok tenker vi :-)

 

Sikker på at dere klarer dere kjempera dere også!

[Anonym bruker]

Uff ja, jeg tror nok sjalusien forverrer det hele endel. Kan ikke være lett for en 3åring å skulle dele mamma og pappa. Selv om vi prøver å gjøre hverdagen enklest mulig for henne ang dette er det ikke alltid man kan unngå at den minste får oppmerksomhet/mat/blir båret når eldste er sliten. Dette er naturlig nok ikke veldig populært...

 

HI

[Anonym bruker]

Hva med å belønne en oppførsel du ønsker. Som f.eks la henne få en liten kjeks, fruktbit eller noe.

Som sagt 3 åringer er 3 åringer, det må vi huske. Så derfor er det viktig at hun får god og enkel beskjed når ting skal skje. Ikke mange, men en beskjed av gangen.

Barn blir forvirret av mange beskjeder samtidig og blander disse. Husk å gi beskjed som en beskjed og ikke et spørrende spm. Viktig.

Som "sett deg pent på doen nå er du snill" Ikke KAN DU........det vil si du setter henne i en situasjon hvor hun kan velge.

Dette må du gjenta dette antagelig mange ganger, men da er det lettere for henne å følge det.

[Anonym bruker]

Hadde faktisk vært en idé med belønning. Det har jeg ikke tenkt på ang akkurat dette. Får prøve å finne ut en lur plan på hvordan vi kan få det til..

 

HI

[Anonym bruker]

Hehe, joda... Vi kommer oss gjennom dette, er ikke bekymret for det. Håper bare å beholde vettet mens vi gjør det!

 

HI

[Anonym bruker]

Er pedagog og jobber med attferdsproblembarn selv så belønningsskjema er ideelt i en eldre alder, men på små så gir man det der og da ETTER en ønsket attferd. 3 åringer trenger ikke vite de skal få dette, bare gi det rett etter og gi beskjed hvorfor, gjentar man dette vet til slutt barnet at de får en belønning når ting blir gjort.

Lykke til, holder på her med også med alle 3 samtidig i forskjellige alder hehe.

[Anonym bruker]

Supert! Dette skal jeg ta med meg..

 

Hva slags belønninger bruker du?

 

HI

[Anonym bruker]

Minstemann hjemme kan få fruktbiter som han elsker eller grov kjeks.

Den større får kort jeg har laget som han kan bytte inn til en belønning på kvelden før legging.

Største har skjema med gjøremål og avkryssning som blir penger av.

 

Dette har jeg lært pga jobben min og en del kurs i pmt o programmet, i tillegg på skolen med attferdselevene belønningsystem.

[Anonym bruker]

Har en treåring, og han finnes ikke trassen, han er blid og grei hele dagen. Men det har ikke alltid vært sånn. Han ble storebror før han var to, og i perioder har han vært veldig både sjalu og trassen. Han har skubbet og slått veslejenta vår og enda sier hanf ra når han vil ha mamma for seg selv.

Men ti lpoenget, jeg føler at det er mye lettere å akseptere både trass og sjalusi om en har en innstilling som bare godtar at slik er det, slike perioder kommer og går. Det betyr ikke at en har gjort noe feil, eller at en er en dårlig forelder, men trass er stadier de skal igjennom, og sjalusi er det naturlig at de opplever, og smaker på.

 

For sjalusi er det vel inkludering som er stikkordet, og å være veldig tydelig på at de er søsken og de SKAL dele, det skal være likt, de må bare godta at babyen er kommet for å bli. Å bruke sovetiden til babyen aktiv til å mette oppmerksomhetsbehovet er også lurt, det er ikke bra signaler å sette bort babyen fordi treåringen vil . Da favoritiserer du treåringen og gir han litt makt til å styre. Han tror da at han alltid skal forskjellsbehandles, og det er jo ikke særlig bra. Men alenetid er fremdeles viktig.

 

Mine barn er blitt veldig gode venner nå, og det er kjempe stas når de leker med hverandre. De savner hverandre når de er borte fra hverandre, og de er veldig flinke å dele med hverandre og passe på hverandre.

[Anonym bruker]

Skal huske på dette og være obs på å ikke sette bort den lille, men heller inkludere. Ser virkelig poenget ditt ifht at det gir 3åringen en makt dersom man setter bort babyen.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes det hjelper en anelse å gi beskjed om hva barnet kan bestemme, og hva du bestemmer. F.eks. si: Du kan bestemme hvilken pyjamas du skal ha på, og hvilken bok vi skal lese. Mamma bestemmer at du skal sette deg på doen og pusse tennene og vaske deg etter det.

[Anonym bruker]

Har en på tre, snart fire, og jeg kan helt ærlig si at vi ikke har sett fnugga til trassalderen! Verdens snilleste, mest medgjørlige gutt! Håper det blir sånn med neste mann også ;-D

 

Og at det ikke blir tatt igjen i tenårene:-DD

[Anonym bruker]

Så deilig..

 

Her er det ingen som tror meg når jeg forteller hvordan hun kan være hjemme. Ute, i bhg f.eks, oppfører hun seg eksemplarisk til enhver tid... Jeg synes jo forsåvidt at hun må jo få lov til å rase ut litt hun også, og da synes jeg det er greit at det stedet er hjemme (selv om det er pyton når det står på).. Heldigvis går det veldig i perioder, og akkurat nå ser jeg veldig frem imot at denne perioden vi nå er inne i slutter....

 

HI