Føler meg så mislykket som mor... :-(

[Anonym bruker]

For et par dager siden var jeg på foreldresamtale i barnehagen. Jeg og ped.leder satt og snakket lenge om sønnen min.

Sønnen min er 2,5 år, og hun mener han burde ha kommet lengre når det gjelder samspill med andre barn. Men hun sa at hun ikke hadde funnet ut ennå om det var normalt eller ikke.

Han har vært veldig tidlig ute fysisk, og er mye flinkere motorisk enn de andre på avdelinga. Nå etter jul har han kommet seg veldig språklig, og synger og snakker masse nå. så hun sa det jo kunne være at han bare konsentrerer seg om en ting om gangen, og at det med samspill ikke har kommet ennå, men kommer senere.

Det han gjør, er at han bare tar seg til rette slik han vil. Dvs hvis han har lyst på en leke en annen unge har, så bare tar han den. Av og til gjør han også dette kun for å erte/for å få en reaksjon. De prøver jo å være i forkant, for de ser jo hva han tenker å gjøre, og så har de pratet masse med han om det at man må spørre om man kan få låne leken/vente på tur.

Vi har også slitt en del med det at han har dyttet/slått/klora andre unger.

Meeen... de er mange 1-åringer på avdelingen hans, og de er han stortsett veldig snill og omtenksom mot. Det er kun de på hans egen størrelse at han er litt tøff mot.

Nå har det seg slik at de er kun to gutter født i 2006, så han er av de to eldste. Han andre gutten er en veldig rolig gutt, så sønnen min møter ikke noe motstand hos noen av de andre ungene når han gjør slik. Det eneste som skjer er at de kan begynne å gråte når han tar fra de lekene.

Ped.leder sa at det kunne jo hende det hadde vært fint for han å vært med litt eldre barn, og at ting vil endre seg når han starter på storbarnsavdeling til høsten.

Ped.leder spurte om hun kunne kontakte helsesøster, og det var jo selvsagt greit. Jeg ønsker jo bare at gutten min skal ha det bra, og at han skal oppføre seg slik han bør. Men jeg vet ikke hva man skal gjøre for å få det til :-( Hun sa også at han er veldig glad i oppmerksomhet fra de voksne, og at han jo får det når han er slem mot de andre barna. En annen ting er at han nesten ikke sitter stille og leker med ting uten at en voksen sitter sammen med han. Hvis den voksne i bhg ikke lenger er oppmerksom på det han gjør, så orker han ikke sitte med det lengre.

 

En annen ting er at han er veldig aktiv, og når det gjelder fysisk lek sammen med de andre, som å løpe frem og tilbake i gangen og le masse, så funker det bra.

 

Meen.. bør vel kanskje legge til at i tillegg til å ha denne negative siden, så er han verdens mest omtenksomme gutt. Han er veldig snill mot de yngre barna, og deler stadig ut klemmer. Om noen er lei seg, så kommer han og enten tar rundt de eller klapper de på ryggen eller noe. Så han er jo egentlig bare snill, så jeg ønsker bare han kan få lære seg bedre samspill med andre barn.

 

[Anonym bruker]

Du må ikke ta innover deg, og tråkke ned dine evner som mor for alt ungen gjør. Da kommer du til å kræsje mange ganger i hans oppvekst:)

 

Husk at en ting er normalen, men den kommer av et snitt. Ikke at alle ligger på den. Noen er over og noen er under den på ulike områder. Sjelden et barn ligger perfekt på normalen. Det betyr jo ikke at noe er galt:)

 

Om alt som "feiler" barna våre skulle være kun foreldrenes feil, så har jeg feilet stort med begge mine eldste;) Men slik er det ikke. Barna er ikke kun et resultat av oppdragelse og læring fra oss foreldre, men også medfødte evner og egenskaper:)

[Anonym bruker]

jeg syns dette høres helt normalt ut for en unge på hans alder jeg... har selv jobbet i barnehage som pedagogisk leder, og kan ikke skjønne hva som er bekymringsverdig med noe av dette med tanke på alderen. hadde det vært en fireåring, så ja, da hadde jeg reagert, men 2,5 år... nei, ikke bekymre deg, gutten din har det nok helt fint. hvilket barn på 2,5 tar ikke leker fra andre barn da? kjempefint at han er så omsorgsfull og god mot de som er yngre. Min kar er også veldig raus med klemmene. han blir snart 2, og kjenner meg igjen i alt du beskriver om ditt barn. Det er jo slik barn utvikler seg, litt i rykk og napp. de kan ikke ta alt på en gang, så når de lærer noe nytt så stopper gjerne annen utvikling opp for en periode. Men, ikke bekymre deg. Det kommer seg når han får være med flere på egen alder og de litt eldre. da lærer han så utrolig mye nytt. Det blir stor forandring på de aller aller fleste med engang de blir "store"

[Anonym bruker]

Får håpe ting endrer seg når han begynner på storbarnsavdelingen.

Hadde han tatt ifra de andre lekene iblant, så hadde det jo vært greit, men han gjør det alltid. Han leker ikke sammen med de, men dytter de vekk og skal ta over helt.

Noen av de som er kun noen måneder yngre enn han, er litt redd han, og går i forsvarsposisjon allerede før han har gjort noe.

Nå for tiden tester han veeldig grenser, og særlig hvis det er vikarer. Så ped.leder sa hun har bedt om å få en fast vikar som han kjenner litt (ene faste er sykmeldt til sommeren), mye pga at de skal vite hvordan de skal takle gutten min.

 

Han kan av og til gjøre ting helt uten grunn. F.eks. gå bort til noen og dytte de eller klore de.

 

Ped.leder sa han har fått en litt uheldig rolle som ertekrok. De prøver å ikke si fra når han gjør noe dumt hele tiden, men heller bare ta han bort, slik at det ikke skal bli så veldig mye negativt rundt gutten min. Hun sa også at de passer på å fortelle de andre ungene om de bra tingene han gjør også.

 

Får håpe ting endrer seg når han blir litt eldre og forstår mer. Ped.leder sa at hun hadde tenkt at dette var noen som kom til å gå over raskt da vi snakket om det for et års tid siden, men det har ikke gått over.

 

HI

[Anonym bruker]

Min gutt p[ snart 2,5 [r er rimelig lik. Tror det er helt normalt.

[Anonym bruker]

Godt å høre.

De er nesten bare gutter på avdelingen (7 gutter og 2 jenter), og de andre guttene er så annerledes enn min. Han som er nærmest gutten min i alder er så rolig og grei og enkel å ha med å gjøre. Han har riktignok lært seg å si fra litt mer i det siste når gutten min tar fra han lekene eller noe annet.

 

Nå etter påske har det begynt en ny gutt der som er noen måneder yngre enn gutten min. Han er kanskje litt mindre rolig, og gir av og til ikke slipp på lekene uten en kamp, så det er kanskje bra for gutten min.

Når han kommer på storbarn, og blir yngst, så kan kanskje jentene der sette han litt på plass (mest jenter på den avdelinga), slik at han skjønner at han må oppføre seg annerledes...... Håper det!

[Anonym bruker]

Syntes ikke fra det du skriver at han høres så ille ut i forhold til alder.

 

Og er ikke rart at samspillet ikke er helt der hvis det omtrent bare er 1 åringer på avdelingen, da vil han heller ikke lære.

 

Har jobbet med mange barn fra 1 til 3 gjennom årene og vil si at mange ville passet inn i deres beskrivelse.

Greit at dere tar tak idet men ikke føl deg som en misslykket mor.

Ingenting av det du sier peker til at du er misslykket.

 

Ikke alle barn klarer i den alderen å sitte rolig å leke lenge foresten, det er gjerne enten eller. Noen barn er veldig rolige og andre veldig aktive.

 

Selvfølgelig finnes de som er litt av begge, men det er ikke normalen i den alderen fra hva jeg har sett.

[Anonym bruker]

Støtter de andre som har svart deg,- det høres ut som en helt normal toåring!

Som du selv nevnte kan det jo bli litt lite å bryne seg på for han i en gruppe som for det meste består av barn yngre enn han selv.

Det blir nok bedre når han kommer på større avdeling.

 

Du har en aktiv og empatis gutt og det er jo flott :-)