Barn som ikke vil besøke faren sin

[Anonym bruker]

Hva gjør man når barnet forteller at det ikke vil reise til faren sin. Annenhver uke drar han dit, men hver gang er det et salig oppstyr. Det begynner flere dager i forveien. "Må jeg dra dit? Kan jeg ikke få slippe?". Hun er kvalm og får ikke sove om nettene. Da dagen kommer, og han står utenfor og vil ha henne med, løper hun og gjemmer seg. Jeg må dra henne ut. Hun klorer seg fast i alt hun får tak i og gråter. Dette har pågått i fire år nå. Nå er hun sju. Det har vært en gradvis utvikling.

 

Hun forteller at hun ikke føler seg velkommen. Dvs samboeren til faren hennes kjefter hele tiden. Men det går bra hvis hun bare sitter stille og ikke sier noe, sier hun. Noen ganger kjefter og roper faren og samboeren til hverandre. Av og til slåss de faktisk også, da ofte om ting som har med grensesetting av datteren min.

 

Jeg har prøvd å snakke med ham om at hun ikke vil dit og hva det kan skyldes, men han sier at det ikke er noe galt. Det går helt fint når de først er kommet hjem til ham. Jeg har prøvd å kalle inn først til samtale, så til mekling, men det er uinteressant for dem.

 

Hva kan jeg gjøre?

[Anonym bruker]

har det pågått i 7 år??

 

stakkars jente!

 

du må ta kontakt med fvk å få råd av de, om bf ikke stiller så gjør du det!

 

dette kan ikke fortsette, jenta blir jo ødelagt!

[Anonym bruker]

Nei, det har pågått i fire år. Det begynte da hun var tre år og litt trassete som jo er vanlig på den alderen. Siden da har det akselerert, og det ser ikke ut til å gå over.

 

Familievernkontoret anbefaler at jeg skal tvinge igjennom samvær for det om hun ikke vil det. Hun vil være takknemlig for det senere, sier de. Men jeg vet ikke. Jeg sitter ikke igjen med noen god følelse når jeg har gjort det. Jeg gleder meg nesten til hun blir tolv år, for da skal hennes meninger telle mer en faren hennes i den saken.

 

Er det mulig å nekte samvær på dette grunnlaget? Hun er jo også livredd for at jeg skal si det hun forteller meg, til noen. Da blir de så sinte.

[Anonym bruker]

Jeg har en på 10 år,hun klager mye over mage og hode.

 

Så nå tenker jeg at hun bare får være hjemme om det er det hun vil,

FVK???Hvordan kan de si noe sånt som å "tvinge henne"?

 

Når hun er blitt 7 år,bør man gjerne gå mer i "sømmene" om hvorfor barnet ikke vil til pappaen.Man vet som sagt IKKE hva som virkelig skjer,det er ikke sikkert barnet klarer å si det.

 

Synes det forferdelig når de går så lenge med plager,ifjor før sommer ferien hadde det dempet seg noe,men etter 3 uker på ferie med faren....tok det seg opp igjen...

Det får en ihvertfall til å tenke...........

[Singelmamma og banden]

Hun har faktisk rett til å uttale seg fra hun er 8 år, men hun må være 12 før det vektlegges i stor grad.

 

Hvis fvk ikke er enige i at noe er galt, kan man ta kontakt med bv selv og be de om evt dra på hjemmebesøk hos bf og sambo. Gi til grunn det barnet sier, og at situasjonen er blitt verre og verre. Og at barnet ikke føler seg velkommen. Om noen melder fra om bråk senere og bv blir kontaktet kan de faktisk "ta" deg også pga at du har sendt barnet dit.

 

Forstår av innlegget at det er delt omsorg? Da er det veldig viktig at ting fungerer. Kanskje kan samvær annenhver helg i stedet være en løsning for en periode? Du kan be fvk om et møte alle sammen med ønske om endring i samvær, men forstår på innlegget ditt at du i grunn allerede har prøvd det.

[Singelmamma og banden]

bv er forresten barnevernet. fvk er familievernkontoret. Litt flink til å bruke forkortelser innimellom... :-)

[Anonym bruker]

Barnefar har samvær sånn at omsorgen er delt, men vi har ikke en 50/50-fordeling. Det er bare en helg annenhver mnd nå, men det har vært oftere før. Foreldreansvaret har jeg alene.