Det irriterer meg at det er så sårbart på jobb!!

[Anonym bruker]

Jeg jobber som sekretær, å jobber for 2. Jeg gjør dobbelt så mye på en dag, som en som jobber for 1. Det er veldig mye å gjøre, å jeg fikk ikke beskjed om dette da jeg begynte der for 6 mnd. siden. Men dette går greit, hvertfall nå. Men kjenner jo at jeg ikke kan holde på sånn her i mange mange mnd.

 

Men det som irriterer meg er at jeg får så dårlig samvittighet når jeg må ringe å si at barnet mitt er sykt. Han går jo forran jobben. Men den tlf. er grusom å ta på morgene. For det har ingen vikarer å ta av! Å jeg får den sure tonen når jeg må bli hjemme.

 

Er vel ikke min feil at de har laget et så sårbart system?

Hvorfor skal de tyne alt ut av folk, til de blir sykemeldte, før de tar inn et nytt menneske? Det må jo være mye bedre å være en til på halv tid da, enn å slite ut alle man har.

 

Jeg skjønner ikke det jeg. Er private ofte gjerrige kanskje ja.. Å det er ikke lett å ta opp med sjefen, det er som å snakke til veggen.

[Anonym bruker]

Hm.. Gjerrig og ikke er vel litt vanskelig å definere. Private har vel ikke alltid råd til å ansette noen uten "grunn", særlig små firma. Det må lønne seg, og det må bevises, før de bestemmer seg for å ansette.

 

Jobber selv i et lite firma, og de har alle vært overarbeidet i lang tid før de tok det på alvor. Må endel ekstra til for nyansatte, ikke bare lønn og lønnsutgifter. Egen pult, pc, alt som hører til på en pult, stol etc og ikke minst; plass til vedkommende.

 

Min mann driver også eget firma. Han har ikke råd til å ta inn vikarer i hytt og pine (flinke folk vokser heller ikke på trær) så da står gjerne betong eller kranbilen om sjåfør er syk. På skapbil siden er det lettere å finne erstatter.

Han blir ofte litt oppgitt, siden enkelte sykemelder seg konstant pga ett eller annet og firmaet må jo gå rundt.. Med en erstatter går det dobbel lønn i et par uker, det er dyrt.

 

Lurt å se det fra begge sider, men det er synd man skal være nødt til å jobbe som to (gjort det selv). Om man har mye kapasitet i starten, blir jo den raskt oppbrukt om man blir overarbeidet.

Hadde selv en stilling i 80% hvor jeg jobbet 150% den tiden jeg var der. Tungt, men sjefen min fikk ikke overbevist sine sjefer om at stillingen krevde mer tid enn 80%.

[Anonym bruker]

Mannen min jobber på en liten avdeling, de er bare 2 på hans arbeidsplass. Nærmeste avdeling er 30 mil unna, så de kan ikke hente noen derfra heller. Problemet er at jobben MÅ gjøres hver dag - hvis ikke får det store konsekvenser. Så når han andre har ferie, er det ikke snakk om at mannen min kan bli syk eller være hjemme med sykt barn - da må han pent gå på jobb uansett. Ikke kan han jobbe inn igjen ting senere heller, for de har tidsfrister som MÅ holdes.

 

Det har skjedd noen ganger at begge to har blitt syk samtidig, og da har en av dem vært nødt til å gå på jobb - de tar gjerne en dag hver. Slitsomt når det skal være sånn, for alt må planlegges i forhold til jobben. Og blir den ene syk blir det nesten umulig for den andre å gjøre jobben alene - det er jo lagt opp til at begge to skal være der, og da med stram margin. Når en av dem har ferie begynner den andre på jobb klokka 04 om natta for å komme seg gjennom alt som skal gjøres...

 

Men han trives, og tjener godt, så han blir nok værende!