Ditt beste råd når ungen slår seg vrang?

[Linchen]

Avlede er jo en måte, men jo eldre de blir desto vanskeligere er det. Nå går det mer i å si nei og evt. forklare kort hvorfor. Så overser jeg grininga/hylinga ("Mer! Mer! Meeeeeeeeeeeeeer!!!!!")... De gir seg jo tilslutt, men middagen smaker pyton når du skal late som om du ikke hører det hylende barnet. Mitt mantra er noe a la "Det er verdt det, det er slik han lærer at jeg er sjefen osv..."

[Gjest]

Telle til ti? ;-)

 

Synes du klarer deg bra jeg. Ellers er det bare til å produsere noen unger til, synes det er enkler eå takle trassen for hvert barn, man har liksom erfart at det virkelig går over de ulike periodene. Når f.eks eldstemann var nesten 2 år og trassetroll var vi helt stresset, lurte på hva vi gjorde feil og hvordan vi skulle takle dette, nå som minstegutten (nr 3) er snart 2 år og er trassetroll bare småhumrer vi litt til hverandre over hode på ham og synes nå han er litt søt der han står og tramper med foten peonrød i ansiktet.

 

Du har helt rett i at det blir bedre, i hvertfall anderledes, men så kommer det jo nye ting da ;-)

[Linchen]

Så godt å høre:) Du begynner jo å få en viss erfaring nå, da, så jeg tar alltid det du sier til meg:)

[ifie]

Uff... jeg har en på snart to som ikke lenger kan gå gjennom dagen uten minst ett raseriutbrudd. Ofte uten synlig grunn...

 

Senest i dag, da vi skulle trille hjem fra barnehagen, bestemte han seg får å ligge i grøfta å vræle! Jeg måtte bare trøkke han ned i vogna (prøv å brett en stiv stokk i sittende stiling!) og tjore han fast - så vi kom oss hjem før det ble kvelden.

 

Heldigvis var det den eneste han hadde behov for i dag

 

Lang historie, men poenget er at jeg gjør som deg: er sjefen og overser han(lar han rase fra seg uten å "dulle"). Da går det som regel ganske fort over

[Linchen]

He he, synes jeg ser det;)

 

Min blir 2 i juni,- det merkes, ja. Han har veldig sterke meninger, og kan bli sint for veldig rare ting, som at albuen hans ikke kan bøyes den andre veien, eller at jeg synes han skal ha strømpebuksa på beina i stedet for på hodet. Eller at jeg ser på han mens han skraper pålegget av brødskiva - se se, sier han og vil at jeg skal se på tv'en i stedet.

 

Heldigvis er de store katastrofene sjeldne, men han griner til han er helt lilla rundt øya...

 

Stå på og hold ut, mammer!