Gå til innhold

Andre som har sagt til masse folk at du er gravid veldig tidlig?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er gravid og har allerede sagt det til en haug med folk. Dvs, jeg har sagt det til noen, sambo til langt flere. Egentlig synes jeg det er greit, men jeg lurer litt på om det går galt. Er det kjipt å si det til alle da? Eller er folk stort sett forståelsesfulle?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jeg fortalte de aller fleste det med en gang jeg fant det ut, og da var jeg bare 3-4 uker på vei :)

Skrevet

Jeg er 10 uker i dag, og vi har- i samråd- sagt det til veldig mange..

Vi har slitt litt med å bli gravide nå, ca 8 mnd og en sa, så alle våre venner og vår nærmeste familie vet at vi har hatt fokus på dette. Vi informerte de også når vi mistet. veldig åpen og fin gjeng vi har, altså!

 

Våre venner satte kjempepris på å bli tidlig informert!

 

Hvor langt er du på vei?

Skrevet

Du kan si det til akkurat så mange du ønsker og når du ønsker.

Grunnen til at det anbefales å vente med å si det til etter uke 12 er fordi det å ringe rundt i ettertid å måtte si du har mistet dersom du kommer til å være så uheldig er veldig vondt.

Skrevet

Jeg er 6 uker ca. Forje gang sa vi det tidlig også.

 

Jeg har to gravide venninner. En har valgt å være helt åpen og har fortalt det tidlig til alle (tilogmed på facebook).

Hun andre sier ingenting til NOEN (bortsett fra meg og en annen venninne). Hun er livredd for å miste.

 

Det er jo et personelig valg men jeg synes det hadde vært så greit at venner og familie visste om det gikk galt. Alikevel lurer jeg på hvordan jeg eventuelt skal si det om det går galt.

Skrevet

Jeg har opplevd å miste etter at jeg pga spesielle forhold på jobb måtte fortelle om graviditen tidlig til en del kolleger. Hadde fortalt det til en del venner også, og familie.

Var ikke mye høy i hatten da jeg måtte fortelle at det ikke ble noen baby likevel, spesielt til de på jobb. Var ikke personer jeg har noe nært personlig forhlod til. Og stakkars dem, de visste jo heller ikke hva de skulle si...

Men alt i alt, det er jo bare en bagatell, det som var trist og leit var selfølgelig aborten. Familie og venner syns jeg ikke det var noe problem med.

 

Skrevet

jeg fortalte det på jobben da jeg var 7-8 uker, familien fikk vite det rundt da også. Så lot jeg nyheten bare spre seg selv. Gode venninner fortalte jeg det personlig til!

Skrevet

jeg er ikke noe god på hemligheter så her viste alle det omtrent samtidig som meg... hehe

 

ble jo advart jeg også om å ikke si det til så mange, men jeg er en person som prater. hadde jeg mistet vet jeg at jeg hadde hatt behov for å prate om det også.

Skrevet

Jeg har bare visst om det selv et par uker og har allerede sagt det til hele familien og endel gode venner. Viss det skulle gå galt tror jeg at det bare er fint at familien og venner vet om det.

 

Kommer nok ikke å si noe på jobben før jeg har sett noe på ultralyd, men det er mest fordi jeg ikke har så nært forhold til kollegene:-)

Skrevet

Jeg sa det i uke 4-5, rett etter jeg fant det ut. Så ikke noen grunn til å fortelle den gode nyheten. Skulle det jo skje noe er det jo greit at folk vet om det også.

Skrevet

Da jeg ble gravid første gang, fant jeg ut at jeg skulle teste ut en kamerat som alltid gikk å sa at jeg kunne stole på han.

Så jeg fortalte det til han tidlig.

Det endte med at han fortalte det videre...

Og en dag fikk moren min høre at det var flere som visste det, og dermed fant hun ut at hun måtte si det til de nærmeste...

Og plutselig så visste alle det....

 

Jeg mistet i uke 12. Og jungeltelegrafen fungerte ikke så godt da, så jeg fikk en del spørsmål etterpå, som absolutt ikke var morsomt å få...

Så de andre graviditetene har jeg ventet å fortelle det til uke 12...

Klok av skade.

Men det er absolutt en hemmelighet som er veldig vanskelig å holde for seg selv!!

 

Skrevet

Jeg sa det tidlig inntil jeg hadde en spontanabort. Det gjorde at jeg ble redd, og ventet til folk omtrent så det på meg.

Skrevet

Fortalte det til familie samme dag og dagen etter at jeg testet positivt.

På jobben måtte jeg fortelle om det i uke 5, for da hang jeg over porselenet og trengte å kvitte meg med noen netter.

Skrevet

Vi sa det tidlig til ganske mange, også til en del av de jeg jobbet med (er en del ting jeg ikke kan gjøre på jobb når jeg er gravid, pga muligheter for fosterskade). Mistet i uke 11, men syntes det var greit at folk visste det jeg, for da skjønte de jo hvorfor jeg var så lei meg og utafor... Men så er jeg en ganske så åpen person da, som gjerne deler følelsene mine med andre. Det var mange som visste det neste gang jeg ble gravid også, men denne gangen gikk det heldigvis bra :)

Skrevet

Jeg fortalte til mange ganske tidlig, men det var fordi jeg ikke klarte å skjule det når de gjennomskuet meg .Var 5-6 uker på vei da, og hadde akkurat funnet ut selv at jeg var gravid.

Men det er jo ikke noe farlig å si det tidlig, det eneste er visst man synes det er ekkelt å skulle si at man har spontan-abortert eller noe, men ikke alle synes det er ubehagelig å være åpen om det.

Skrevet

Første gangen sa jeg det til noen få venner, pluss foreldre og søsken innen et par uker etter at jeg fikk vite det selv.

 

Denne gangen har jeg sagt det til de samme, men noen flere venner. Kanskje 8-10 venner pluss partnerne deres. Samtidig har jeg sagt at vi vil holde det uoffisielt ut mai måned. Derfor har vi bare sagt det til folk vi stoler på, som vi tror klarer å la være å snakke om det. Og vi har også bare sagt det til folk som vi vil synes det er "greit" å fortelle at vi har mistet til.

Skrevet

Jeg var veldig dårlig i starten, og synes det var liksågreit å fortelle hvorfor jeg var så dårlig. Ser ikke problemet med det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...