Hvordan setter man grenser for foreldre/svigerforeldre - uten å virke ond?

[Miza]

Hei!

Sliter litt med svigermor.

Hun har alltid vært et dominerende element i mitt og min manns forhold, men nå tar det kaka...

 

Har en sønn på 6 uker, men han er tydeligvis ikke min lenger.

 

Damemennesket bor 15 minutter unna med buss. Hun går hjemme på dagtid. Hun har vært her ofte!!!!! etter fødselen. Og de dagene hun ikke er her, så ringer hun, konstant...

Hvis jeg sier at jeg skal på barseltreff, eller helsestasjon eller noe, så venter hun på meg utenfor huset når jeg kommer hjem.

 

Hun har ringt legen min, får å finne ut når jeg skal på etterkontroll, slik at hun kan passe babyen... DESVERRE ga kontorsøsteren etter, og fortalte når timen var. TRO MEG, jeg har sagt ifra til legen min at DET var å gå over grensa!!

 

Hun har veldig lyst til å ha gutten min om natten. Vi har sagt at det er uaktuelt nå, fordi han bare er 6 uker og jeg ammer. Hun mener at det ikke er noe krise, fordi hun har Naan i skapet. Vi sier at han ikke skal vendes til flaske, før vi er klar for å slutte med amming. Det mener hun er noe tull.

Jeg stoler ikke på dama! Jeg er redd for å la henne trille turer med ham, fordi jeg ikke vet hva hun er truendes til!

 

Foreldrene mine bor 1 time unna med bil, og har sett gutten 2 ganger siden fødselen. Andre gangen var i min manns bursdag. Min svigermor "kapret" sønnen min i det hun kom inn til oss. Og ville ikke slippe. Så mine foreldre fikk ikke holde ham i det heletatt. Ennå svigers hadde vært hos oss 3 dager den uken. Mammaen min var veldig lei seg, og det skjønner jeg!

Jeg prøvde å få tilbake sønnen min, så jeg kunne legge han på min mammas fang. Han gråt, og jeg visste at det var ammetid. Da får jeg bare parrert at "han må jo lære seg tålmodighet. Det er jo ingen vits i å amme med en gang han gråter. Nå sitter han hos Bestemor"

 

Jeg gruer meg til dåpen! Jeg vil gjerne ha et bilde hvor faddere etc holder ham!!!

 

Hver gang jeg prøver å snakke med henne om at hun er en smule dominerende i vårt forhold, ringer hun mannen min på jobb. Knust i tårer. Og vrir og vrenger på alt. Takk og lov er mannen min på min side i dette... Følger vi ikke hennes ønsker, kommer hun ikke i dåpen!

Det er den samme trusselen vi hadde for 4 år siden. Hvis vi ikke fulgte hennes ønsker da, så kom hun ikke i bryllupet!

 

Hva gjør man?????

[Gjest]

Du må nok bare sette foten skikkelig ned. Ellers kommer hun bare til å fortsette...

[Gjest]

Du ber mannen snakke med henne, evt få hans tillatelse til å snakke med henne selv (han bør jo være enig med deg siden det er hans mor). Fortell henne ærlig hva du føler og spør hvordan hun ville likt det selv å bli nedrent av sin svigermor? Er jo trist om hun ikke vil komme i dåpen, men tror faktisk det vil være verd det om det er det som skal til for at du skal få litt ro (altså sette ned foten selv om hun truer med dette, hun kommer nok likevel skal du se ;-)).

 

Synes oppriktig synd i deg, kan ikke være lett. Lykke til!

[Bettybu]

Snakk om egoistisk dame!!!

Har hun Nan i skapet, Hvorfor det?? Det fleste vet jo at det ikke er "bare-bare" å kutte puppen og gi flaske...

Få en avtale om besøk 1 -2 dager i uka...(eler så sjelden/ofte dere ønsker. ) Dager/tid som DERE bestemmer. Besøkstid NÅR mannen din er til stede, sånn at du slipper å ha henne alene/ogat hun dermed ikke kan ringe og klage over feilaktige ting om deg!!

At dama fikk vite når du skulle på etterkontroll hadde jeg klaget ALVORLIG på!!! TAUSHETSPLIKTEN!!!!

Gjør det noe om hun ikke kommer til dåpen....Om hun velger det selv, fodi hun ikke får viljen sin??? Ikke bøy dere!!!

[Heaven har født::)]

Her hadde jeg rett og slett stått på mitt, så fikk hun bare la vær å komme i dåpen. Hadde bare sagt det slik, at hvis hun ikke kan respektere dere, så får hun bare la vær å komme. Hun har oppdratt sine barn, nå er det deres tur. Det er deres barn, og dermed dere som bestemmer. Farmora til mine eldste var også sånn, men far til unga turte ikke si imot henne. Men jeg eksploderte til slutt og ga henne klar beskjed om at dette var våre barn, dermed gjelder våre regler osv. og jeg sa akkurat disse ordene ang oppdratt dine barn osv, nå er det vår tur. Liker du det ikke, får du bare holde deg unna. Skal love deg at pipa fikk en annen lyd etter det::: Stå på ditt, ikke la henne ødelegge den verdifulle spebarnstiden. Den er deres. Lykke til, kos dere:)) Klem

[jente 06/06 jente 08/08]

Er nå like greit at hun ikke kommer i dåpen da spør du meg....

[Miza]

Hun har naan i skapet, fordi dette er hennes 2 barnebarn, og den første barnebarnet ble ikke ammet...

Hun har også bilsete i bilen, sprinkelseng på soverommet, stellebord på badet og en haug klær i str 56 -80, sånn i tilfelle...

Kjempekoselig det, men og litt skummelt.

Hun er liksom klart til å ta over rollen min, fullt og helt.

[Miza]

Jeg har ingen kontakt med mine besteforeldre på farsiden, pga at min mor hadde et litt anstrengt forhold til sin svigermor. Jeg vil at min sønn skal ha et godt forhold til alle sine besteforeldre... Men jeg ser at dette kan bli vanskelig................

[Odine!]

Det er vanskelig å si hva man ville gjort, når man ikke har prøvd ei slik svigermor.

 

Svigerfar sa ei gang "Neida", når eldste var grinete og jeg mente det var tid for mat. Det var veldig vondt, men det tok ikke så lang tid før jeg sa: "Nå MÅ hun ha mat" og så gikk jeg og tok henne. Men svigerfaren min er ikke samme type menneske som blir beskrevet her.

 

Det jeg tror og håper jeg hadde sagt, er slikt som:

"Så små barn skal ha mat når de er sultne. Bestemor kan få ham tilbake når han er mett og blid."

"Nå må mormor få holde, du ser jo ham så ofte"

"Selv om du har NAN, så trenger jeg å holde melkeproduksjonen ved like, og det er uansett uaktuelt med overnatting før han er ett år."

(Dette er det jeg HÅPER jeg hadde sagt, mulig at jeg hadde blitt stum av sinne :-( )

 

Hvis hun er så barnslig at hun ikke vil komme i dåpen fordi hun ikke får gjøre som hun vil, så får det heller være.

 

Jeg synes du bør klage på sekretæren som oppga når du hadde time. Slikt er alvorlig.

[J, J og meg:)]

Stakkars deg! Jeg hadde ikke klart å sette grenser uten å være ond. Jeg hadde sagt hva jeg mente rett ut!

Kjenner jeg blir kvalm av å lese inlegget ditt. Har selv store problemer med min manns mor, så det er vel derfor.

Kommer hun ikke i dåpen er vel ikke det noe stort tap, hun velger det jo selv.

Min svigermor valgte å ikke komme i yngstemanns ettårsdag....

[Maya_1]

Herlighet for noen folk!

Min svigermor har/hadde lignende tendenser (bortsett fra at hun egentlig er en snill og koselig dame, bare litt drøyt eiesyk når det gjelder jenta mi). Jeg snakket med min mann, som igjen tok en prat med henne. Hun sa hun skjønte poenget og ville roe seg. Nå høres det ikke akkuratt som det samme ville funket hos deg da.

Jeg ville gitt henne klar beskjed hver eneste gang hun gikk over grensen, og gikk melding om at hvis hun ikke klarte å innse at det er ditt barn og det er du som bestemmer, så ville det vært likegreit om hun holdt seg unna. Selvsagt i påhør av din mann og/eller andre, slik at hun ikke kan vri og vrenge på hva som er blitt sagt.

Vanskelig, får ikke akkuratt lyst til å gi samvær i sånne saker nei. Men ikke gi etter!

[LilleTrilleMille]

Min mor var omtrent i samme situasjon som du er når vi var små.

 

Jeg må bare fortelle deg at det eneste som nyttet (etter 16 år med forsøk på å sette grenser uten det nyttet) var å flytte.

 

Når mor og far flyttet langt bort fra farmor og farfaren min så kunne hun endelig bli fri og planlegge dagene slik hun ønsket. Det hjalp både på forholdet mellom foreldrene mine og forholdet mellom oss barna og mor.

 

Slutt å følg det hun sier, hvis hun velger å ikke komme i dåpen fordi dere ønsker dere et liv sammen i fred så er det hennes valg. Slike mennesker forandrer seg ikke, tro meg!

 

Sett foten ned før det går utover forholdet ditt til både mann og barn.

[Endelig 4 i familien :=)]

Dama er jo ikke riktig skrudd sammen da, for det første...

Hu kommer garantert i dåpen, for hu er for sjalu til å la det være. Hu klarer ikke å sitte hjemme å tenke på alle de andre som får holde sønnen deres!

Dere må prate med henne sammen du og mannen din. Fortelle som alle over her sier, at det er deres barn, og at det er deres oppgave å oppdra deres barn.

Dere må også fortelle henne at dere ikke ønsker å ha besøk hver dag til alle døgnets tider, og at hun må respektere dette uten at dere må ha en grunn for å si nei til besøk hver gang det ikke passer. Hun må skjønne at gutten deres kommer til å være her resten av livet hennes, og at hun skal få rikelig med tid til å bli kjent med han og være bestemor/mormor/farmor. Hun må respektere deres valg rett og slett.

Mulig at det blir noen sure miner fra hennes side etter en sånn prat, men det må nok desverre til. Ikke la deg overkjøre av en overivrig svigermor ihvertfall. Blir hun ikke bedre etter en sånn prat, så kjøp en hund som krever masse mosjon til henne, sånn at hun har noe å henge fingrene i på dagene....! det er jo tydelig at hun trenger noe å fylle dagene med

Lykke til da

 

[månestråle32]

STAKKARS DEG!!!!

 

det der er jo sykt! tror det grenser til patologisk adferd!!

 

du må sette foten ned og fortelle hvor skapet skal stå!! Du skal ikke gå på tvers av magefølelsen din når det gjelder barnet ditt- DU vet BEST!!!

 

Makan til barnslig oppførsel å si "at om jeg ikke får viljen min så kommer jeg ikke i dåpen.." Tror jammen jeg hadde sett på det som en herlig invitasjon til å slippe å ha henne der......

 

Du må vel få en prat med henne og da være helt klar på hva og hvor du vil med samtalen, sette deg mål og helst i samarbeid med mannen din. Og så når dere har kommet til en enighet, så må dere være konsekvente med å overholde avtalen slik at hun ikke sniker seg til mer og mer.....Akkurat som unger og bikkjer.....

 

Lykke til- men største medfølelse