til dere som har vokst opp med en ung mamma

[Anonym bruker]

hvordan har det vært? synes dere selv at dere har hatt det annerledes på noen områder enn venninner med litt eldre mødre? er det mange som har reagert på moren din sin alder? hvordan er forholdet nå?

 

mange spørsmål dette her. er selv ung mor til en jente på 2 år, så er bare litt nysgjerrig på hvordan dere opplevde det å vokse opp med en ung mamma, evt pappa:)

[Anonym bruker]

men ung mamma mener jeg ikke nødvendigvis tenåringsmødre, er ikke det selv men er i begynnelsen av 20 årene. så alt som er godt under gjennomsnittet

[Anonym bruker]

tanten min er ung mor, tror hun fikk første da hun var 20, fikk i alt 4 barn, 3 jneter og en gutt og jeg husker jeg var litt misunnerlig på dem, da mammaen alltid var sammen med dem, de fulgte med på superman sammen og spiste popcorn. gjorde ikke slikt med min mamma. den dag i dag så har de fortsatt et svært nært forhold til sin mor som jeg vet mange misunner dem. ikke jeg, da jeg også har ett godt forhold til min mor selv om hun ikke var veldig ung da hun fikk meg ca27.

[Anonym bruker]

Mamma var 22 når jeg ble født. Jeg har hatt en helt vanlig oppvekst syns jeg. Foreldrene mine var i jobb, begge med noe høyere utdannelse (1-3 år på høyskole). De skilte seg når jeg var 7 år. Oppvokst i rekkehus, og senere enebolig etter at mamma fikk seg ny mann.

Ingen som reagerte på mammas alder, og vennene mine sine foreldre var vel på samme alderen vil jeg tro.

Ting har alltid vært ordentlig og bra hjemme hos oss, og jeg har aldri tenkt over at mamma var ganske ung når jeg ble født.

[Gjest]

Min mamma rakk så vidt å fylle 18 år før hun fikk meg. Hun har vært en god mor, men har også realisert seg selv i vel stor grad noen ganger. I barndommen reagerte jeg ikke på hennes alder, men som tenåring var det pinlig at hun var så ung. Hun opptrådte mye mer som vennine enn mor så i voksen alder sa jeg selv fra at jeg ikke ønsket å være hennes vennine, men at hun skulle være en mere morsfigur for meg. Vi har alltid hatt et nært og godt forhold, men som mor tar jeg i dag litt andre valg enn henne til tross for at jeg selv ble ung mor.

[Anonym bruker]

mamma var 19 då ho fekk meg, vi har alltid hatt eit veldig nært forhold, om det har med at ho er ung mor, veit eg ikkje..men eg var alltid stolt av ho gjennom heile skuletida, og er det endå

[Anonym bruker]

Mamma fikk meg når hun var 19, resten av de tilsammen 4 barna fikk hun før hun var 30. Jeg har alltid frydet meg over å ha en ung mamma, og mange av mine venner har bemerket dette. Fordi hun er så ung og frisk til sinns. Hun er en tydelig voksen, men ikke gammel og grå. Nå er hun bestemor til 2 og ett tredje barnebarn på vei, og hun har såvidt passert 40. Dermed så får også hennes barnebarn en ung bestemor. Ingenting er bedre enn dette:) Tenk å få være ung og frisk når genereasjonen føres videre, man har masse mer overskudd når man er 40 enn når man er 50 ++ ..

Så jeg bøyer meg i støvet for "unge mødre", selvom jeg personlig mener at alt under 20 er for tidlig.)

[Anonym bruker]

dette var hyggelig lesning! endelig en tråd som ikke er negativ mot unge mødre:)

[Anonym bruker]

Hun har vært en fantastisk mamma, klart hun nok gjorde sine feil, men alt i alt kunne jeg ikke fått en bedre mamma. Eneste reaksjonene fra venner var at de skulle ønske foreldrene var yngre de å og at de syntes mamma var så tøff:) De vennene som hadde eldre mødre hadde strengere regler hjemme, og de var også redd for å miste foreldrene noen av de.

 

Nå er forholdet gull, jeg og mamma har ett veldig nært forhold:)

[Anonym bruker]

Mamma fyllte 17 en mnd etter hun fikk min bror, og 18 en mnd før hun fikk meg. har også to yngre søstre, men de kom litt senere. Hadde en fin barndom, men økonomien var alltid trang. Dette fordi mamma var hjemmeværende og ikke hadde fått seg noen utdanning. Men det var veldig trygt og godt å ha en mor hjemme

[Anonym bruker]

Min mamma har sine feil, men mange av mine jevnaldrende missunte meg henne. Hun fant alltid på noe, var aktiv i lokalmiljøet osv. Guttenen i klassen min syntes hun var tøff, myyyyye kulere enn deres mødre som ble satte kjærringer i forhold.

 

 

Min mor var 33 da hun fikk meg, de andre mødrene var stort sett 10 år yngre.

[Anonym bruker]

Min mamma var 21 da hun fikk meg, og var nok den yngste mammaen i lekeflokken når vi var mindre. Var alltid åpent hus til oss, og mamma aktiviserte oss med baking og leking. Noe alle barna satte stor pris på. Min bestevenn på den tiden hadde en mye eldre mor som aldri tok med barna på kjøkkene og vi kunne ikke være inn der når vi ville. Er så utrolig glad for den oppveksten mine foreldre har gitt meg, og håper jeg klarer å vidreføre det til jenta mi når hun kommer Nå er hun en supersprek mormor på litt over 40 bare Superherlig

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

både min mor og far var 19 år da de fikk meg, å 21 da søstra mi kom. (fikk flere søsken da de var eldre)

 

tenkte ikke over det da jeg vokste opp, men i voksen alder synes jeg det er topp å ha så unge foreldre:)

 

var selv 22 da jeg fikk eldstemann:)

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var 23 da jeg fikk min eldste, men tror jeg var som mødre flest den gangen også. Eneste jeg tror var en forskjell, var at jeg spilte en del mer playstation med min sønn enn hva andre foreldre rundt meg gjorde, da han var litt eldre;) Men da var jo jeg også litt eldre, så....

 

Mitt problem har vel heller vært at jeg ser en del yngre ut enn jeg er, så mange har trodd jeg var tenåringsmor. Da eldste var 9, fikk en dame sjokk(hakeslipp, du så det bare så altfor tydelig) da jeg sa hvor gammel unge jeg hadde;)

 

Min mor var 24 da hun fikk meg, så vi var vel omtrent like sånn. Eneste var at fra 70-tallet til 90-tallet var det enorme forandringer samfunnsmessig sett, og teknologisk sett. Så min mor gjorde nok ting veldig annerledes enn hva jeg gjorde.

[Anonym bruker]

så herlig lesning dette var. norge har godt av unge mødre. håper trenden er på vei til å snu, de aller fleste gjør en kjempejobb. virker som om barn til unge mødre ofte selv blir ung mor.? var moren deres sammen med pappaen deres da dere vokste opp?

[Anonym bruker]

jeg er veldig glad for at jeg har ung mor. jeg er 25 og hun snart 45. hun er nå bestemor til mine 2 små, og de vil ha bestemoren sin lenge og jeg min mor. foreldrene til min mann er 60+og 70+så de er noe eldre. han er 27

[Gjest]

Ja, mine var sammen. Pappa var "gammel" med sine 26 år mot min mors 18 år. Unge foreldre = unge besteforeldre. Helt supert!

[Anonym bruker]

må si meg enig med hun over her. det å ha unge besteforeldre til barna er helt uvurdelig. helt fantastisk! selv om ikke de var så unge da de fikk meg fikk jeg barn ganske tidlig, 20 år, slik at de ble unge besteforeldre unasett.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

ja..

 

men de ble skilt da jeg var 23 år..

 

[Gjest]

Både mamma og pappa var 19år når de fikk meg:) Jeg trur ikke ting alltid har vært så lett for de, de hadde ingen familie som stilte opp for de som jeg har. Mormor ville ikke ha noe med mamma å gjøre de første åra (synd og skam for henne at mamma ble gravid så tidlig), bestemor var konstant drita (alkoholiker, men tørlagt i dag og er verdens beste bestemor og oldemor) og bestefar hadde reist til sverige med nykjerringa si. Så kan jo si at de hadde det ikke veldig lett de første åra, verken økonomisk eller hjelp fra andre.

Men jeg merket faktisk ikke så mye til det:) Mamma og pappa var kjempe flinke til å skjule sin fortvilelse og jobbet beinhardt for at jeg og seinere min bror skulle ha best mulig oppvekst:)

De er fortsatt gift i dag:)

Og jeg trur heller aldri jeg har tenkt så mye på at jeg har såpass unge foreldre, før vesla ble født. Jeg er jo gla for at vesla har såpass unge besteforeldre som alltid vil være der.

[Anonym bruker]

jeg er ikke helt enig at det er like kjekt å ha unge besteforeldre alltid...

 

Jeg har unge foreldre og ble selv mor når jeg var 20.

Så min mor ble mormor når hun var 38 år.

Men de har aldri tid til oss og barnebarna.

Da jobber full tid, og styrer på med sitt, så selv om de ikke bor så langt unna, så ser vi de nesten aldri....

 

Farmora til våre barn har vært hjemme siden hun var 62 er nå 67.

Hun har allverdens tid.

Hun kan finne på å ringe våre barn å spørre om de ikke vil overnatte hos henne i helgen, og stiller alltid opp hvis barna vil hun skal være med på noe.

Og har passet barna når vi har trengt pass.

 

Slik hadde også jeg det da jeg var liten, jeg hadde besteforeldre som hadde allverdens tid til meg, og jeg kunne komme til de i ferier, da de bor lenger vekke.

Men det har noe med generasjonen å gjøre, mine bestemødre var hjemmerværende, og hadde av den grunn god tid til oss.

 

Slik er det jo ikke i dag, skjelden vi finner hjemmeværende husmødre etter at barna er store nå lenger...

Jeg håper jeg får være mer sammen med mine barnebarn enn det mine foreldre har tid til, så jeg håper mine barn venter litt lenger enn vi gjorde...

 

[Anonym bruker]

Mamma var tobarnsmor da hun var 20. Er jo veldig glad i henne, men det er en grunn til at jeg ventet med egne unger til etter at utdannelsen var ferdig.

 

Foreldrene mine skilte seg da jeg var åtte, og pappa flyttet til en annen by og startet en nye familie. Ser han lite i dag. Mamma jobbet og tok gymnaset som kveldsskole samtidig for å "ta igjen" det tapte fra sine unge år. Deretter fikk hun en jobb som ikke var helt familievenning - mye borte på kveldene, helgene og nettene. Det ble lite tid på meg og søsteren min, som ofte måtte klare oss alene. Jeg lagde middag fra jeg var ni...Ingen oppfølging av skolearbeid og det var få ganger at hun dukket opp på skoletilstelninger.

 

Hun gjorde selvfølgelig så godt hun kunne, men jeg hadde lyst å gjøre det litt annerledes. Derfor gjorde jeg i alle fall unna alle studier før ungene kom. Jeg har lyst å følge opp ungene mer enn min egen mamma klarte.

 

 

[Anonym bruker]

Mine foreldre var 17 og 19 da de fikk meg.

Dette har ført til at jeg selv har ventet til jeg ble 26 med å få barn.

Jeg husker ikke mine foreldre, men mine adoptivforeldre har fortalt meg når jeg har spurt etter dem. De var for unge til å få meg og følte ikke de var ferdig med festing. Jeg gikk for lut og kaldt vann de første mnd, før en venninne av min "pappa" snakket med sine foreldre som igjen kontaktet barneværnet. Min adoptivmamma har fortalt meg at jeg lå på et teppet på gulvet i en møkkete leilighet med tomflasker og sneiper overalt, da barneværnet kom for å sjekke. Min bioforeldre lå og sov og det gjorde visstnok endel andre mennesker også. Mine bioforeldre ga fra seg foreldreretten til meg ganske raskt i grunn, noe jeg er ekstremt takknemlig for. Jeg kom til gode fosterforeldre som senere adopterte meg.

Jeg betviler ikke at unge foreldre har mer vett i hodet enn mine hadde. Men alt dette har gjort at jeg selv ikke ønsket barn før senere.

[Anonym bruker]

Min mor var 19 år da hun fikk meg.

Jeg skulle ønske jeg hadde en eldre mor, ihvertfall da jeg bodde hjemme. Fordi hun var mye strengere enn andre foreldre. Dessuten hadde hun jo ikke noen utdannelse, så økonomien var dårlig, og det var ganske kjipt synes jeg. De andre vennene min fikk det de pekte på (ikke alle da selvsagt) og vi kunne ikke reise på utenlandsferier.

Jeg er jo glad at hun fikk meg når hun fikk meg, ellers hadde jeg kanskje ikke vært på kloden idag, men når jeg var barn og tenåring synes jeg det var grusomt å ha ung mor.

Nå ser jeg jo at jeg har fått noen gode verdier ut av det. Og nå som jeg selv venter barn, synes jeg det er positivt at de har ung bestemor som mest sannsynlig lever lenge og kan være der for barnebarnet i mange mange år fremover

[Anonym bruker]

Tror det er stor forskjell på dagens unge mødre,og de som var unge for 20-30 år siden.

 

Vokste selv opp med foreldre som var 20 da de fikk meg, da hadde de vært sammen i 5 år, og nå i en alder av 45 er de like forelsket. Nusser på hverandre, og gjøre mye koselig sammen. Selv om de greide det, og er de beste foreldrene jeg vet om, så vil ikke det si at jeg hadde blitt en like god mor om jeg hadde blitt gravis som 19-åring.