Synes jeg var nokså flink....

[:-))))]

sikkert skikkelig teit for andre dette her, men jeg er nå veldig stolt da.

 

Fordi som ikke har angst eller ansgsrelaterte redsler er det sikkert vanskelig å forstå hvordan jeg har det.

Jeg starter opp et lite prosjekt i disse dager, og måtte ta en telefon til danmark i dag. Hele natten gjennom våknet jeg regelmessig og både gruet meg og tenkte at dette skal jeg klare, om hverandre. Jeg drømte om denne telefonen og det var ikke måte på.

Da morgenen kom hadde jeg ikke noe lyst til å ringe, men jeg visste at jeg måtte. Dvs. jeg kunne utsette det noen dager men ikke noe mer. Jeg visste at det ikke kom til å bli lettere, så jeg ville bare hoppe ut i det.

Kl. 9 20 tok jeg mot til meg og ringte. Presenterte meg og spurte om det jeg skulle, og det kom en haug setninger ut på sammenhengende dansk. Skjønte ikke bæret og måtte be personen snakke langsommere. Vi utvekslet litt informasjon, jeg fikk ikke med meg alt hun sa, men på en eller annen måte kom jeg meg gjennom samtalen og fikk avtalt et møte.

Da jeg la på hoppet jeg i været og var så utrolig stolt og glad. For "ingenting" liksom....men mye for meg.

Ikke greit å forstå, men når man har telefonskrekk er dette en oppgave som virker helt umulig å gjennomføre. Men det gjorde jeg altså.

Da det manglet litt på entusiasmen fra min mann, fordi han fatter ikke hva problemet er (litt tøft at ikke han kan dele min glede her...} så måtte jeg bare skrive her for å dele min glede med noen.

Kanskje noen synes jeg var flink......

[Monajenten]

GRATULERER!!! :-)

Kjempebra at du klarte å gjennomføre det du hadde planlagt, det er ofte sånt bare blir med tanken! :-)

[velsignet med to]

Kjempebra gjort!! :-)

 

Har litt telefonskrekk jeg også (bare i private sammenhenger, når det gjelder meg selv og mine ting liksom, på jobben prater jeg i telefonen som bare det!), så jeg kjenner litt den følelsen der!

[:-))))]

åh, tusen takk. Jeg regner med at innlegget mitt virker ganske tåpelig for mange, for jeg er jo klar over at det ikke er noenting å være redd for. Men jeg er redd likevel. Redd for så mye, redd for det meste.

Men jeg tror det er en vei ut av denne redselen, det bare føles så langt unna. Får ta et skritt av gangen tror jeg.

Og idag var det et lite skritt for mange.....men et gigantisk skritt for meg!

 

Med det samme.....min mann er omtrent motsatt av meg og skjønner ikke hvorfor jeg er redd. Skulle gjerne ha delt disse gledene med han uten å bare føle meg dum. Noen som kunne tenke seg en måte å forklare han hvordan det er slik at han skjønner det...?

[NormaJean]

gratulerer. så flott at du fikk tatt ett skritt fremover:) stor klapp på skulderen til deg!!!!

[Silja FullFres McQueen]

GRATULERER SÅ MASSE!! Synes du var kjempeflink jeg! Kjenner godt følelsen, har angst og telefonskrekk selv.. ;P Er ikke noe gøy...

 

Ta med deg følelsen, nå vet du at du KAN! Og etterhvert så vil det kanskje bli litt lettere. =)