Æ e nervøs

[netteee]

Vi har vært prøvera i over 1 år, uten hell. sædprøve viste ingen sædcella. ny test 11.mai. e den også fri for sædcella håper vi på mesa/tesa eller tese.

 

tanken på at vi kanskje kommer til å trenge sæddonor syns æ e forderdelig. det blir jo liksom ikke sambo sitt biologiske barn, selv om det e han som e pappan. redd for kordan vi kommer til å føle det hvis vi må det..

samtidig tenker æ at det e bedre enn adopsjon fordi æ får gått gravid osv.

 

guuud æ håper dem finner nån sædcella!! :'(

 

 

æ lurer på kordan regla det e for sæddonor? må man være fylt så så mange år for å bli befrukta på den måten, og ka koster det?

[Anonym bruker]

Vi som er her inne på forumet har for det meste vært i Danmark.

 

Er dere prøvere i Norge kan man få donor gratis i Norge, men denne donoren er da åpen, dvs. barnet deres kan møte vedkommende når de blir 18 år.

 

Grunnen til at veldig mange par reiser til Danmark er at der kan man få anonym donor, dvs. en som barnet aldri kan treffe.

Grunnen til at så mange velger det er for at som ditt barn, vil jo barnet ha en pappa, og han vil jo alltid forbli faren. En donor er bare en donor,

 

Mange par er redd for at når barnet er 18 år så dukker det plutselig opp en tredje person i familien, den biologiske donoren - og "tar over" papparollen. Det er helt naturlig for menn som trenger hjelp ved donor å føle seg truet av det. Derfor som sagt mange som velger dk.

 

Donorer som velger å være åpne er en ny type donorer som ønsker at barna skal ta kontakt når de blir gamle nok, fordi de av forskjellige grunner ikke har fått barn selv. I Norge sies det at stort sett alle er homofile menn, ikke noe mot legningen - men de blir det i håp om å få barn en gang i fremtiden, det de da glemmer er at barnet allerede har en pappa. og at de har kun rolle som donor. Det finnes avis artikler om det.

 

I Danmark koster det fra 3 000,- til 7 500,- per forsøk. Men Stork feks tar ca kr. 4 000,- norske kroner.

 

Jeg regner med at det er ett kjempe sjokk nå, og at dere trenger tid å bearbeidet dette.

 

Men dere kan velge en donor som er lik mannen din.

høyde, vekt, kroppsfasong, øyne og hårfarge.

Dessverre er det mange som velger å ikke fortelle barna at de er donorbarn. Men sannheten kommer jo gjerne for en dag...

 

Husk å ha med mannen din 100% på dette, dette er nok veeeeldig tøft for han, og han trenger nok tid til å akseptere det. Og husk han vil alltid være faren, Pappa er kun en rolle - så du må aldri si det til han om dere skal velge donor. Det er jo som å si at foreldre som har adoptert ikke er mammaen og pappaen til barna.

 

 

 

[netteee]

Tusen tusen takk for fint svar å gode råd

 

[Jotun]

Jeg tror kanskje anonym over her er litt generaliserende når han/hun sier at "Donorer som velger å være åpne er en ny type donorer som ønsker at barna skal ta kontakt når de blir gamle nok, fordi de av forskjellige grunner ikke har fått barn selv.. osv.". Dette tror jeg nok ikke beskriver det store flertallet av donorer som velger å være åpne. Det jeg heller tror om disse donorene, er at de har tenkt nøye gjennom valget om å bli donor, nettopp fordi barna har rett til å kontakte donoren, om de ønsker det, etter at de har fylt 18 år. Jeg skal ikke påstå at det ikke er en eneste av disse donorene, som ønsker at barna skal kontakte dem når de er voksne, for å kunne ha et forhold til barna og føle seg som "far", men jeg tror veldig sterkt at dersom disse gjorde det for å få egne barn, ville de funnet en annen måte, som gjorde at de kunne se/oppsøke/være en del av barnas liv mens de var små.

Jeg har også lest om åpne donorer som velger å være åpne, fordi de ikke vil frarøve barna å ha muligheten til å stille sin nysgjerrighet som voksne. Tenk å vite at du har et opphav der ute, men aldri ha muligheten til å kontakte denne. Personlig ville jeg vært veldig nysgjerrig. Men det er kanskje bare meg?

Etter 18 år med foreldre man er oppvokst hos, vil nok ikke ett møte med donor kunne forandre forholdet mellom foreldre og barn.

Men dette er bare mitt syn. Dere må selv finne ut hva som vil være best for dere.

 

Lykke til!

[netteee]

æ hadde ikke ville hatt en åpne donor.

[Anonym bruker]

Kaster meg på det overfølsome temaet,

som har blitt diskutert her en rekke ganger.. Det må være opp til ett hvert par eller kvinne å bestemme selv hva som blir rett for dem.

Uansett er det ingen av oss som vet om man har klart å ta de rette valgene.

 

Men som en kommentar til innlegget over, jeg har faktisk homofile venner (legningen er jo noe som er hel irrelevant), men de har gitt sed i Norge, og sier at de har 6 barn "der ute" og håper at når de blir 18 år at de vil ta kontakt.

 

Her er en artikkel fra Danmark, som heter: En ny type sæddonor gjør det for sin egen del :

 

http://www.berlingske.dk/article/20071005/danmark/110051259/

 

Jeg synes det er viktig at har det også med i vurderingen sin.

Vi valgt lukket donor og har fått mye info om donoren fra Europeian sperm bank. Og donoren vår sier rett ut at han gjør det kun for pengene, og at han IKKE ønsker kontakt med barna i ettertid.

 

Nei, hva som er best vet ikke vi. Men som skrevet over - har jo barnet en Pappa, og da for vi bare håpe at barnet vokser opp uten å ønske kontakt med donor..

 

Lykke til uansett hvordan dere for barn, husk sæddonasjon har det vært i lang lang tid, de sier jo at til og med Kong Olav var et resultat av det. Lykke til :-)