til dere som har fått modningskur... noen spm:)

[LilleBebinMammanSin]

jeg skal sikkert få modningskur på torsdag.. to dager før termin... å lurte på...

kom du i gang av deg selv etter tabeletten?eller måtte de sette deg enda mere i gang?? ta vannet osv...

 

og hvordan var resten av fødselen???

 

 

tusen takk for svar...

 

*litt redd førstegangs dame...*

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Jeg ble satt igang. Helt forferdelig og gikk også ikke helt bra.

Måtte ta ks, og endte opp med at barnet mitt fikk varige skader

[vinterkyss *gutt+jente+gutt*]

Jeg kan jo bare svare for meg selv da!

Jeg gikk 14 dager over, og var helt umoden.

De satte inn modningstabletter i ca.2 dager (3-4 om dagen med noen timer imellom. Fikk noe å sove på om natta)

Dagen sønnen min ble født, møtte jeg kl.10. Fikk en ny tablett. Vannet ble tatt kl.12, ikke noe skjedde. Ble satt på drypp kl.14. Han ble født kl.22.33, så var noen rimelig intense timer! Måtte ha epidural (ble satt endten jeg ville eller ikke fordi de skrudde dryppet opp for fort ved en feiltakelse)

Jeg har hørt om mange som har en mye finere opplevelse av igangsettelse enn meg for å si et sånn!

[♡ Mors-lykke ♡]

Jeg vil tro disse fødslene er like forskjellige som alle andre fødsler, men for min egen del kan jeg si dette:

 

(Jeg var også førstegangs.) De gikk inn for å sette meg i gang 3 dager før terminen av diverse årsaker. På dette tidspunktet fantes jeg ikke moden. De satte da inn en kapsel på formiddagen dag 1. Etter ca 6 timer konstaterte man at denne ikke hadde endret noe som helst, og jeg sto på stedet hvil. Man satte da etterhvert en kapsel nr 2. Jeg overnattet på sykehuset, og utpå natten begynte jeg såvidt å kjenne noen tak i magen og ryggen, som moderate menssmerter. Disse økte på i intensitet og hyppighet, og tidlig morgen kalte jeg på jordmor som ga meg stikkpille for å ta toppen av smertene, samt varme omslag. Dette var modningsrier som fortsatte utover morgenen og formiddagen. Jeg ble da undersøkt igjen, og hadde ca 2-3 cm åpning bare. Ble allikevel lagt på fødestue. Der satte de ganske raskt drypp for å få fortgang på sakene. Da var jeg fremdeles ganske umoden. Dryppet virket raskt og jeg begynte å få skikkelig harde rier. Det kom ca 3-4 rier pr 10 min, og de varte i ca 45 sek hver. Etter litt over en time vel med dette, mente de at det virket som babyen ikke hadde det helt bra, så de økte dryppet for å se om ikke de kunne få i gang fødselen. Jeg gikk da inn i en lang periode med konstante og vanvittig smertefulle rier. Det eneste smertestillende jeg fikk tilbud om på det tidspunktet var lystgass, som ikke hjalp et døyt - jeg ble bare uvel av den. De hentet inn en lege som skulle forsøke å ta vannet, i håp om at dette ville hjelpe. Det gjorde det ikke. For hver ekstremt vonde ri som kom, ble den avløst av en ny uten så mye som et sekunds pause, og jeg ble mer og mer fortvilet og redd. En ny lege kom inn for å vurdere situasjonen, og jeg måtte med beina opp i bøyler for undersøkelsen, mens jeg hadde disse riene. IKKE behagelig. Jeg var i ferd med å føle at jeg ikke var i stand til å klare mer, da jordmor kom inn og skrudde av dryppet. Rett etter kom legen inn og sa de hadde bestemt seg for at de måtte ta akutt keisersnitt, for babyen hadde det ikke bra der inne i det hele tatt. Deretter gikk alt i en forrykende fart. Du kan lese mer om det her: http://www.dinbaby.com/forum/thread/139986667

 

Dette er jo bare min historie, og som sagt tror jeg det er like forskjellig dette, som med helt naturlig fødsel. Men jeg vet at da jeg var på kurs før fødselen, fortalte jordmor der at ved fødsler som blir satt i gang er det svært vanlig at det er mye mer smertefullt enn når alt får gå sin naturlige gang...

 

Jeg forteller ikke disse tingene for å skremme deg, og beklager hvis du blir skremt... Men jeg tror det er viktig å være forberedt når man går inn i noe som dette, at man vet at det kan bli tøft... Når det er sagt, kan jeg også si at jeg i etterkant ikke kan si at jeg "husker" smertene i seg selv, hvis du skjønner. Jeg husker at det var grusomt vondt, men jeg kan liksom ikke hente frem igjen den smertefølelsen i hukommelsen (takk og lov) - så det er sant som det sies: man "glemmer" smertene etterpå, fordi det barnet man får veier opp for alt sammen ;-)

 

Lykke til - dette klarer du fint ! :-)