...jeg har vært utro mot kona mi

[Anonym bruker]

Jeg trodde aldri jeg skulle bli en av dem som bedro men nå er jeg det. Jeg har en elskerrinne, og det føles snålt. Jeg, som alltid har fordømt dem som er utro. Og nå går jeg her selv, og sier det ikke til kona mi.

 

Døm meg, gjerne, jeg vet jeg burde dømt meg selv, men jeg har ikke dårlig samvittighet. Jeg er bare glad. Det gjør meg så utrolig forvirret.

 

Jeg har skrevet her noen ganger før, og fortalt om kona min som ikke vil ha sex. Vi har ikke hatt sex på måneder, og før det, hadde vi sex kanskje en gang i måneden, om jeg var heldig. Jeg er glad i kona, men hun vil verken snakke om problemet, eller forsøke å ha sex. Jeg kan i beste fall få henne til å gi meg oralsex en gang iblant, men da må jeg trygle, og hun viser ingen glede, så selv det har det blitt slutt på.

 

Og så fikk jeg en beundrerrinne. En eldre kvinne som forelsket seg hodestups i meg. Hun er 45 og var jomfru og er stygg som juling. Jeg er 36 og jobber fortsatt som modell, og uten å si at det betyr jeg er pen, så vet jeg mange synes det (Jeg har slitt med mye kroppskomplekser, så dette koster å skrive, jeg bare vil ha frem hele historien).. Hva som fikk henne til å tørre å gå etter meg, vet jeg ikke, men det fascinerte meg, og jeg kunne ikke annet enn å snakke med henne. Vi "klikket" umiddelbart. Nå har vi snakket og snakket og snakket sammen i 2 år, og vi snakker fortsatt, og hun er oppover ørene forelsket. Ennå. Jeg har følelser for henne, men hun er ikke fysisk attraktiv. I tillegg eier hun ikke nåla i veggen, og hun har, i sine 45 år, aldri bodd sammen med en mann. Hun hadde ikke engang elsket med en. Det stopper meg fra å ønske et samliv med henne, samme hvor godt vi har det sammen. I tillegg stopper det meg at jeg er glad i kona mi. Det eneste som mangler i vårt ekteskap er .... sex.

 

Så elsket jeg med 45-åringen for noen uker siden. Hennes første gang. Og min første gang som utro. Hun var fantastisk. Jeg aner ikke hvordan, men kanskje det at vi kjenner hverandre så godt, samt hennes mangel på komplekser, gjorde susen? Vi klikker i senga som vi gjør som venner.

 

Men jeg vil ikke ha elskerrinnen min som mer enn en venn og en elskerrinne, og jeg har fortalt henne det. Hun sier hun kan leve med det, men at hun håper ting vil endre seg. Kona mi har jeg ikke fortalt noe til. Hun har ikke vondt av det hun ikke vet, og vi har ikke sex, så jeg kan ikke smitte henne med noen sykdommer. Om hun skulle ønske å ta opp igjen sexlivet, eller snakke om det, så kommer jeg til å legge kortene på bordet. Enn så lenge tror jeg det er best for alle at hun ikke vet. Vi har det bra sammen. Helt sant. Men det er på et ekstremt "vennskaplig" nivå. Ingen kjærtegn eller romantiske meldinger. I alle fall ikke fra hennes side.

 

Jeg regner med det kommer sure kommentarer fra folk nå, og jeg skriver mest av alt fordi jeg trenger noen å fortelle tankene mine til. De er ikke vakre, og gjør seg ikke ute blant folk, så jeg kan ikke si dette til andre.

 

Hva som skjer videre? Jeg vet ikke. Jeg finner ikke svaret inni meg, og jeg vil ikke trø feil. Dette er visst en av de situasjonene der man må la ting gå seg til, før man vet hva man vil. Jeg vet ikke. Jeg vet virkelig ikke hva jeg vil. Enn så lenge, kan jeg leve med å ha en elskerrinne og en kone. Og barn med henne.

 

Livet er merkelig. Det jeg som 25-åring - eller 33-åring tom. - trodde aldri skulle kunne hende meg, har hendt.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hva er dette? Er begge innleggene tull eller gjør du narr av det første?

 

[Anonym bruker]

En mann får som regel mindre forståelse enn en kvinne. Bare ransak deg selv, og kjenn etter om du ikke føler mere irritasjon når du leser dette kontra det andre innlegget.

[Anonym bruker]

Vi dømmer menn hardere. Ingen tvil.

[Trollet&lilletrollet08]

Jeg tenker det samme som jeg gjorde med det andre innlegget.

 

 

 

[Anonym bruker]

Og om du var den parten som ble bedratt?

Mange har problemer med sexlivet,. Det betyr ikke GRØNT LYS FOR SEX MED ANDRE!

[Trollet&lilletrollet08]

Du må lese svaret mitt i det andre innlegget da....

[Trollet&lilletrollet08]

Akseptere og tolorere er to forskjellige ting....

[Anonym bruker]

tolorere? Skrives det sånn? Spør seriøst jeg nå.

[Anonym bruker]

right...

[Anonym bruker]

Denne tråden er fiktiv, stjålet og fikset på, basert på den tråden om hun som er utro mot mannen sin. Fordi jeg vet menn får mye mer motgang når de er utro enn når kvinner er det av en eller annen merkelig grunn.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er hovedinnlegger i den opprinnelige tråden, og jeg forstår poenget ditt, HI : at kvinner dømmer kvinner mindre hardt enn de dømmer menn. Jeg tror det motsatte gjelder også. Menn ser lettere gjennom fingrene med ting når det gjelder andre menn.

 

Hvorfor er det sånn? Fordi vi lettere FORSTÅR dem som likner på oss.

 

Det jeg vil si, er at nettopp fordi man ikke forstår andre, skal man ikke dømme dem. Jeg har gjort det selv, og det er det jeg har lært nå. Man kan ikke forstå andre, og man kan ikke legge sjalusibånd på sine kjære utfra redsel. Man må sette fri dem man elsker. Klarer man ikke det, så får man det selv vondt. Jeg ønsker ikke å såre noen, og alt jeg gjør, gjør jeg som jeg tror er best. Jeg har ansvar for mange, også meg selv. Livet er ikke alltid enkelt, og jeg har vært meget ulykkelig lenge. Jeg har det bedre, noe som gjør at alle andre har det bedre også. Jeg skulle ØNSKE at forutsetningene var annerledes, men det er de ikke.

 

Og nei. Mitt innlegg, det første, er ikke tull. Ingenting i det innlegget er tull. Det er sånn jeg lever akkurat nå. Ikke lett. Aldri lett. Men jeg har lært å åpne øynene, og forstå at livet aldri er "sort" eller "hvitt". Man kan ikke, og skal ikke, styre følelsene sine. Man kan sitte på dem, og selvsagt skal man ikke følge enhver innskytelse de har, men noen ganger er det å være utro det riktigste. Jeg mener dette. Det er ikke forsvar. Jeg mener, jeg kjenner ingen her, så jeg trenger ikke rettferdiggjøre meg. Det er bare dette som er rett for meg akkurat nå. Jeg var suicidal for noen uker siden, nå har jeg lyst til å leve igjen. Å dømme andre er å sette seg selv i bås. Livet er ikke enkelt. Så lev det i alle de retninger det krongler seg. Mann og kvinne, ung og gammel.

 

Om man ikke tør å bli såret, så kan man ikke elske. Om man ikke elsker, så lever man ikke.

 

Jeg velger liv og kjærlighet, men jeg tror ikke lenger ting er så endimensjonale som "moralen" påstår.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er hovedinnlegger i den opprinnelige tråden, og jeg forstår poenget ditt, HI : at kvinner dømmer kvinner mindre hardt enn de dømmer menn. Jeg tror det motsatte gjelder også. Menn ser lettere gjennom fingrene med ting når det gjelder andre menn.

 

Hvorfor er det sånn? Fordi vi lettere FORSTÅR dem som likner på oss.

 

Det jeg vil si, er at nettopp fordi man ikke forstår andre, skal man ikke dømme dem. Jeg har gjort det selv, og det er det jeg har lært nå. Man kan ikke forstå andre, og man kan ikke legge sjalusibånd på sine kjære utfra redsel. Man må sette fri dem man elsker. Klarer man ikke det, så får man det selv vondt. Jeg ønsker ikke å såre noen, og alt jeg gjør, gjør jeg som jeg tror er best. Jeg har ansvar for mange, også meg selv. Livet er ikke alltid enkelt, og jeg har vært meget ulykkelig lenge. Jeg har det bedre, noe som gjør at alle andre har det bedre også. Jeg skulle ØNSKE at forutsetningene var annerledes, men det er de ikke.

 

Og nei. Mitt innlegg, det første, er ikke tull. Ingenting i det innlegget er tull. Det er sånn jeg lever akkurat nå. Ikke lett. Aldri lett. Men jeg har lært å åpne øynene, og forstå at livet aldri er "sort" eller "hvitt". Man kan ikke, og skal ikke, styre følelsene sine. Man kan sitte på dem, og selvsagt skal man ikke følge enhver innskytelse de har, men noen ganger er det å være utro det riktigste. Jeg mener dette. Det er ikke forsvar. Jeg mener, jeg kjenner ingen her, så jeg trenger ikke rettferdiggjøre meg. Det er bare dette som er rett for meg akkurat nå. Jeg var suicidal for noen uker siden, nå har jeg lyst til å leve igjen. Å dømme andre er å sette seg selv i bås. Livet er ikke enkelt. Så lev det i alle de retninger det krongler seg. Mann og kvinne, ung og gammel.

 

Om man ikke tør å bli såret, så kan man ikke elske. Om man ikke elsker, så lever man ikke.

 

Jeg velger liv og kjærlighet, men jeg tror ikke lenger ting er så endimensjonale som "moralen" påstår.

[Trollet&lilletrollet08]

Nei det gikk litt fort. Tolerere mente jeg selvsagt:)

[Anonym bruker]

Oj... beklager. Nå postet jeg det visst to ganger. Jeg trodde det ikke var postet da jeg ikke fant det nederst.

 

Jeg er ikke enig med deg i at menn blir dømt hardere, som oftest blir kvinner dømt hardest, ikke minst når de er mødre.

 

Likevel, om du mener på disse sidene, så tror jeg du har rett, for folk her er mødre selv, og er redde mennene deres skal være utro. Det er ikke rett. Om målet ditt var å åpne øynene til folk her, for at menn også har lyster og behov, så er jeg helt enig med deg. Etter å ha levd nærmest i sølibat i 4 år nå, så vet jeg hvor jævlig det er å ikke bli tatt på av den man er gift med. Hvis partneren i tillegg nekter å snakke om saken, så blir det ekstra ille. Jeg ser ingen forskjell på menn og kvinner i dette, unntatt selvsagt like rundt fødselen, når kvinnen kanskje ikke har spesielt lyst på sex. Da mener jeg mannen bør holde seg i skinnet, selvsagt, ettersom det klart er en midlertidig sak, og siden graviditeten er minst like mye hans skyld...

 

HI fra det opprinnelige innlegget

[Anonym bruker]

Jeg dømmer ingen.

 

Samboeren min hadde ikke hatt et sexliv med sin ekskone på flere år da jeg ble elskerinnen hans. Vi ble som en følge av dette ekstremt forelsket og han kastet ut fruen uten libido. Hun skjønte selv at det var hennes feil (det med sexen altså).

 

De aller aller fleste må ha sex for å overleve i et forhold.

[Anonym bruker]

Ærligere å kaste ut kona, da. Enn å elske med andre bak ryggen på dem.

[Anonym bruker]

Hun hadde vel ikke lyst på han, da. Man må ha lyst på mannen sin også. Samboeren din var vel ikke attraktiv nok for henne, og da nytter det ikke vet du, anonym 17:45.

Mange grunner til at hun ikke ville ha sex med han eller hadde lyst på han.

[Anonym bruker]

Får håpe det er der det ligger ja. He he. Mannen er jo urdeilig, men gjør jo ikke noe om bare jeg har lyst på ham.

 

Men hun har slitt med sexlysten hele sitt voksne liv tror jeg. De gikk til sex-terapeut uten at det hjalp. Kanskje det er noe hormonelt.