...jeg har vært utro

[Anonym bruker]

Jeg trodde aldri jeg skulle bli en av dem som var utro, men nå er jeg det. Jeg har en elsker, og det føles snålt. Jeg, som alltid har fordømt dem som er utro. Og nå går jeg her selv, og sier det ikke til mannen min.

 

Døm meg, gjerne, jeg vet jeg burde dømt meg selv, men jeg har ikke dårlig samvittighet. Jeg er bare glad. Det gjør meg så utrolig forvirret.

 

Jeg har skrevet her noen ganger før, og fortalt om mannen min som ikke vil ha sex. Vi har ikke hatt sex på måneder, og før det, hadde vi sex kanskje en gang i måneden, om jeg var heldig. Jeg er glad i mannen, men han vil verken snakke om problemet, eller forsøke å ha sex. Jeg kan i beste fall få ham til å gi meg oralsex en gang iblant, men da må jeg trygle, og han viser ingen glede, så selv det har det blitt slutt på.

 

Og så fikk jeg en beiler. En gammel ungkar som forelsket seg hodestups i meg. Han er 45 og var jomfru og er stygg som juling. Jeg er 36 og jobber fortsatt som modell, og uten å si at det betyr jeg er pen, så vet jeg mange synes det (Jeg har slitt med mye kroppskomplekser, så dette koster å skrive, jeg bare vil ha frem hele historien).. Hva som fikk ham til å tørre å gå etter meg, vet jeg ikke, men det fascinerte meg, og jeg kunne ikke annet enn å snakke med ham. Vi "klikket" umiddelbart. Nå har vi snakket og snakket og snakket sammen i 2 år, og vi snakker fortsatt, og han er oppover ørene forelsket. Ennå. Jeg har følelser for ham, men han er ikke fysisk attraktiv. I tillegg eier han ikke nåla i veggen, og han har, i sine 45 år, aldri bodd sammen med en kvinne. Han hadde ikke engang elsket med en. Det stopper meg fra å ønske et samliv med ham, samme hvor godt vi har det sammen. I tillegg stopper det meg at jeg er glad i mannen min. Det eneste som mangler i vårt ekteskap er .... sex.

 

Så elsket jeg med 45-åringen for noen uker siden. Hans første gang. Og min første gang som utro. Han var fantastisk. Jeg aner ikke hvordan, men kanskje det at vi kjenner hverandre så godt, samt hans mangel på komplekser, gjorde susen? Vi klikker i senga som vi gjør som venner.

 

Men jeg vil ikke ha elskeren min som mer enn en venn og en elsker, og jeg har fortalt ham det. Han sier han kan leve med det, men at han håper ting vil endre seg. Mannen min har jeg ikke fortalt noe til. Han har ikke vondt av det han ikke vet, og vi har ikke sex, så jeg kan ikke smitte ham med noen sykdommer. Om han skulle ønske å ta opp igjen sexlivet, eller snakke om det, så kommer jeg til å legge kortene på bordet. Enn så lenge tror jeg det er best for alle at han ikke vet. Vi har det bra sammen. Helt sant. Men det er på et ekstremt "vennskaplig" nivå. Ingen kjærtegn eller romantiske meldinger. I alle fall ikke fra hans side.

 

Jeg regner med det kommer sure kommentarer fra folk nå, og jeg skriver mest av alt fordi jeg trenger noen å fortelle tankene mine til. De er ikke vakre, og gjør seg ikke ute blant folk, så jeg kan ikke si dette til andre.

 

Hva som skjer videre? Jeg vet ikke. Jeg finner ikke svaret inni meg, og jeg vil ikke trø feil. Dette er visst en av de situasjonene der man må la ting gå seg til, før man vet hva man vil. Jeg vet ikke. Jeg vet virkelig ikke hva jeg vil. Enn så lenge, kan jeg leve med å ha en elsker og en mann. Og barn med ham.

 

Livet er merkelig. Det jeg som 25-åring - eller 33-åring tom. - trodde aldri skulle kunne hende meg, har hendt.

[Gjest Pusikatt]

For en koselig historie. Og ja, jeg er ærlig. Herlig å lese, fantastisk!

Og vet du hva, jeg unner deg det!

 

[Anonym bruker]

Vi lever i en snever verden hvor vi har pålagt oss en masse regler som skal følges, selv om mange sliter med å passe inn i denne boksen.

 

Vi skal gifte oss, få barn, leve sammen resten av livet som trofaste, kjærlige partnere resten av livet. Vel, det er ikke alltid det funker sånn.

 

Du har funnet noe som fungerer for deg og som sannsynligvis fungerer for mannen din og barna dine også.

 

Ønsker deg lykke til og håper at harmonien fortsetter uten at noen blir såret.

[Anonym bruker]

Ja, kos deg!

 

Dette betyr lykke for mer enn en person, og ingen såret.

[Trollet&lilletrollet08]

Hmmmm jeg fordømmer alltid utroskap,men tydeligvis ikke nå......

Jeg sier ikke at jeg plutselig synes det er greit,men i ditt tilfelle er det annerledes på en uforklarlig måte.

 

Mannen din har forsømt deg lenge både når det gjelder sex og viktig kommunikasjon i forholdet.

Det rettferdiggjør ikke utroskap,men din historie gjør noe med meg.

Det at du var utro med en veldig ikke-typisk mann sier meg veldig mye om deg.

Kanskje det var lettere for deg å være utro med han p.g.a hans fortid?

Kanskje tenker du at det ikke er så "farlig" å ha han som elsker p.g.a. at han er annerledes enn andre menn.

Han gir deg jo det du savner i forholdet ditt uten å kreve noe tilbake.

Du virker ikke akkurat forelsket i elskeren din. Han var tilgjengelig og du ble fasinert av hans interesse. Det er ihvertfall slik jeg tolker dette.

 

Hva du skal gjøre,må du finne ut selv,men jeg kan si hva jeg synes ihvertfall. Snakk med mannen din om hvordan du har det i forholdet og hva du savner. Mest sannsynlig vil han jo ikke snakke,men det MÅ han bare nå,hvis han ikke skal miste deg. Det burde han få vite.

Så får du bare se det an utifra hvordan samtalen går. Synes ikke du skal buse ut med at du har vært utro,men han har rett til å få vite det etter at dere har fått snakket om problemene dere har.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Koselig og herlig historie?? Virkelig??

 

 

Nei, her finner jeg ingenting som er herlig og koselig. Bare utrolig egoistisk.

 

Utroskap har aldri vært herlig og koselig.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvis hun er ulykkelig over manglende sex, kan hun dra fra mannen sin.

 

 

[Anonym bruker]

Ekteskapet er mye mer og noe helt annet enn sex.

Min mann vil heller ikke snakke om sin manglende sexlyst, virker som han er glad i meg bare som venn og ikke er interessert i meg som kvinne.

Jeg har tenkt mange ganger at jeg har lyst å finne en elsker. Har ikke funnet ham enda.

Men jeg tror du ihvertfall du kan forlenge ekteskapet ditt på denne måten.

Jeg unner deg alt godt!

[Anonym bruker]

Ja, for livet består jo kun av sex. HI, du har ikke skjønt mye.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg vil karakterisere dette som utroskap, engang. Det du gir og får av elskeren din er jo noe din mann ikke vil ha eller gi.

[Anonym bruker]

det eneste jeg tenker, så er det du leker ørlite med ilden i forhold til denne mannen som er så dødsforelsket i deg. hva skjer hvis du bestemmer deg for å kutte ham helt ut? blir han knust eller blir han halvsprø...

[Anonym bruker]

Leker med ilden? Hun leker med penisen!

[Anonym bruker]

haha, den også.

[Anonym bruker]

WOW!

 

Tusen takk for pene ord, også fra dere som mener jeg gjør feil.

 

Jeg vet ikke hva som er rett, men jeg vet jeg gjør det jeg TROR er rett.

 

Om det er noe jeg har lært av dette, så er det å være mer åpen selv, og ikke tro jeg forstår andre så fryktelig godt. En situasjon kan være ille nok om man ikke i tillegg skal slite med dårlig samvittighet. Jeg tror alle forsøker sitt beste, og hvem er da vi til å dømme andre? (så lenge de ikke tvinger noen eller skader noen). Gå noen mil i andres sko før du dømmer. Jeg tror de færreste mener noe vondt, men folk har forskjellige veier de må følge.

 

Du som er redd jeg skal brenne meg på elskeren min, kan ta det helt med ro. Han er en trygg mann som ikke trenger noe, og som jeg snakker helt åpent med. På mange måter har det vært han som har hjulpet meg til å få igang en VISS samtale med mannen min, da jeg nesten forlot ham for et år siden.

 

Til du som sier jeg har misforstått, at sex ikke er alt. SELVSAGT er ikke sex alt. Da ville jeg jo ha gått fra ham. Men å leve helt uten kjærtegn, helt uten oppmerksomhet med mindre jeg gir den først år ut og år inn, uten noen forklaring, det klarte jeg ikke. Jeg er sykemeldt pga dette, etter at jeg nær tok livet av meg for et år siden. Jeg har ikke hatt det godt. Jeg har det kanskje ikke godt nå heller - i alle fall ikke ideelt - men jeg ser veier fremover som jeg kan gå. Det nytter ikke å ØNSKE at ting var annerledes. Jeg må bevege meg i det landskapet jeg befinner meg i. Og det gjør jeg nå.

 

Dere varmet meg. Jeg håper dere fortsetter å spre åpenhet og glede rundt dere, slik at folk ikke føler seg tvunget til å leve ulykkelige fordi de er redde for å bli dømt.

 

Hilsen Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg slenger meg på også, og vil nesten si "gratulerer". "Utroskap" i ditt tilfelle er svært forståelig. Mannen din har gått glipp av mye. For alt du vet - er han utro selv?

 

Nyt den nye vennen din:-)

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt. Hmm... Kanskje. Men han har i alle fall ikke noe fast forhold. Om noe, så må det være tilfeldige han møter på businessturer, og det virker veldig snodig. Han er jo helt uinteressert i noe hjemme, og han sier han er glad i meg. Jeg tror rett og slett han ikke har noe interesse av sex. Han liker nærhet, men tar aldri initiativ selv, så jeg føler meg nesten som en mamma for ham på det feltet.

 

Når det gjelder "gratulasjoner", så føler jeg kanskje det er å ta litt hardt i. Jeg føler meg trist og ukomfortabel i denne rollen, mye fordi jeg har dømt meg selv så hardt tidligere. Men innerst inne har jeg funnet en slags fred, jeg føler ingen uro lenger, så jeg forstår hva du mener.

 

Jeg unner ingen å leve som dette, men jeg håper jeg kan ha vist dere som er ulykkelige i et forhold at det finnes mange måter å finne "fred" på. Gjør det på deres måte, og ikke la konvensjonene få dere til å føle at det ikke er noen vits. Vi passer ikke alle inn i A4-rollen, selv om vi gjerne skulle ønske det.

 

Klem til alle ulykkelige der ute!

[Anonym bruker]

Jeg unner deg dette, ut fra hva du skriver.

Men jeg tror allikevel at det vil kunne by på problemer.

Dersom det hadde vært mulig så ville jeg heller forsøkt å fått det "godkjent" på hjemmebane jeg.

Tviler selvfølgelig på at det er mulig, men jeg vet om forhold hvor en part ikke er interessert i sex, men har gått med på at den andre parten får ha en elsker.

Kunne på på noen måte vært et alternativ for dere slik at du ikke "tråkker" på mannen du har fra før?

Det kan jo ødelegge eksteskapet i lengden og det er jo ikke det noen av dere (kanskje med unntak av elskeren) ønsker.

Det er ikke umulig at det kan finnes en løsning som ikke innebærer å gå bak din partners rygg også

[Anonym bruker]

Ja jeg er enig i at dette var ingen vakker historie..

[Anonym bruker]

Jeg kommer til å fortelle det, jeg må bare finne et tidspunkt som ikke er fullt så stressende for mannen min. Han er midt i en omstilling på jobb, og jeg tror ikke dette ville være tidspunktet. Han ER en super mann, og jeg er sikker på at han kommer til å forstå. Det kan være han ikke vil godta det, eller at det vil såre ham så mye at han vil jeg skal dra, og da forstår jeg det også. Jeg har ikke lyst til å gå bak ryggen hans. Det bare ble sånn.

 

Vi har ikke snakket sammen på årevis. Han forteller meg ikke engang når han skal på ukeslange businessreiser, bare drar. Så det er mye som kunne vært bedre i kommunikasjonen våres, ja. Det er en grunn til at ting har blitt som de har blitt. Dette skjedde ikke plutselig.

 

Jeg vet ikke hva jeg håper på, men jeg kommer til å være helt åpen, og jeg tror han er voksen nok også til å være det. Så får jeg bare håpe vi begge finner fred, uansett hvordan vi velger å forholde oss til hverandre. Jeg vet vi kan samarbeide om barna, uansett. Så godt kjenner jeg både ham og meg selv. Vi ER venner. Bare litt lenge siden vi var noe mer.

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Dette kan vel mannen din takke seg selv for, men det som slår meg, er at du står i med en singel mann som har følelser for deg, hvor langt kan du dra dette før elskeren din sørger for at mannen din får vite om dere? Sånn sett tryggere med en elsker som er i ett forhold:o)