Fritidsaktiviteter for barn. For dere som ikke fatter det!

[Anonym bruker]

Fritidsaktiviterer for barn har ofte dugnadstimer ellers hadde det blitt altfor dyrt for de fleste av oss! Deltar ikke du på dugnad kan det hende prisen går opp, har du råd til det? Noen har dugnad for voksene en helg i året etc, da dette drar inn mer penger enn om man har kakelotteri på senteret hver eneste helg.

 

Gidder du ikke delta på dugnader bør du vurdere om du har råd til å dobble årskontigenten og kanskje tre doble den også. Har du det bør du kikke rundt deg. Er det i orden for deg om ikke "naboens" barn blir med på fritidsaktiviteten? Har du samvittighet til det? Har du virdere råd til å batele alle turer uten at deler blir trekt?

 

Gidder du ikke stille på kamper/treninger etc? Lar du barnet ditt snylte bilturer på "alle andre" til enhver tid? Har du ikke bil er det greit, men hjelp barnet med å organisere og tilby deg å betale litt!

 

Så min historie: Pga angst ble mine foresatte aldri med på fritidsaktiviteter. Det er sårt for et barn å aldri ha mor/far blant publikum på en kamp e.l! Man føler seg veldig alene. Videre hente det vi måtte gå hjem uten å få blimed fordi ingen voksene hadde sørget for at det var plass i bilen til oss. Slikt kan ikke overlates til alle de andre foreldrene alltid uten at mor/far engasjerer seg litt/ringer litt rundt etc.

 

Jeg synes dere er skikkelig dårlig foreldre og tar mer hensyn til dere selv enn barna deres! Mine barn skal aldri få oppleve det samme som jeg og min bror måtte!

[Anonym bruker]

Jeg har selv opplevd at mange foreldre bruker fritidsaktivitetene til barna som barnepass.

 

 

 

[Anonym bruker]

Og du vet tydeligvis ikke hva det vil si å leve med angst, så du kan bare holde kjeften på deg. Folk som ikke vet hva de snakker om, er det teiteste jeg ser! Idiot!

[Anonym bruker]

INGEN barn fortjener å leve med foreldre med angst! Og hvordan i huleste heite kan du si at jeg ikke har greie på det? Er det noen som har greie på det så er det de som har levd med dette nært innpå deg i mange, mange år!

hi

[Anonym bruker]

Kanske de ikke trenger nye drakter hele tiden. Nye instrumenter hele tiden. Dyre turer til utlandet hele tiden. Være med på alle turneringer etc. Føler ofte at "noen" foreldre mener at ungene skal ha alt fordi det er hovedinteressen til foreldrene. De lever for dette.

 

Enig i at foreldre må stille på dugnader etc. Og det gjør jeg.

Enig i at foreldre stiller på kamper. Jeg er på noen.

 

Kjører selvsagt når det er min tur. Men ofte legger klubber seg på veldig stressende nivå. Trenger man å være med på alle turneringer? Trenger man alltid topp utstyr. Gjør det noe om korpset har litt gamle instrumenter. Hvor er det blitt av det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Det er forlengst lagt død i idrettslag og koprs i dag.

 

Og jeg står fremdeles på at de som har foreldre som ikke har kapasitet til alt dette har like mye rett til å være med. Idrettslag og korps er for alle. Det gjør som sagt ikke meg noe å bake boller for noen som ikke klarer det. Men folk måler veldig mye i dag! Og jeg står fortsatt på at mange av "ildsjelene" (som vi trenger) har det som hovedinteresse i livet. Men de kan ikke forvente at andre har like god kapasitet.

 

Tror som sagt de hadde blitt litt skuffet hvis de ikke kunne få stå i et hjørnet å snakke "stygt" om foreldre som ikke stiller. Det gir dem en enorm tilfredstillelse. Det faller dem aldri inn å legge lista litt lavere!

 

Hilsen en som har et barn som greier seg bra (ellers hadde jeg vel fått den i trynet). En av de beste på laget. Men jeg mener likevel at det ikke er alfa omega å være med på absolutt alt. + Jeg mener at alle skal være med selv om de ikke er like god. Ofte er det de med flinke unger som står og konspirerer. Jeg blir dårlig!

[Anonym bruker]

Ikke mange som kan avfeie denne. Kjempeinnlegg...) Og synes synd på deg,- virkelig. Håper du også evner å "se" de på laget til barna dine som alltid må dra alene på kamper/stevner og sørge for at de får bli med i det minste... At det blir organisert med plass til de...Hos oss var det sånn at det var satt opp kjørelister..X antall biler ble satt opp for å få med alle spillerne også fikk de som ville kjøre i TILLEGG;- mens de som var satt opp MÅTTE kjøre (eller bytte med andre helger om det ikke passet) Noen kunne aldri, men da ble den bilen "byttet" med noen andre, for det var også de som uansett skulle kjøre..)

 

Også kan man la barna være med på EN aktivitet i året,- som de MÅ være med på ut sesongen (da har man jo betalt og må jo betale for en aktivitet til om de skal bytte). SLik blir det mindre stress både for barn og voksne,- og bare dugnad for ETT lag og "bekymre" seg for.

 

Tror nok at "kravet" om at barna må få prøve det de vil er med på at mange foretrekker å si nei konsekvent enn å "plage de" til å holde ut med en og samme aktivitet et helt år.....Og ikke hoppe fra "Ting til ting"... Er litt sånn "alt eller ingenting"...Kjenner ingen hvis barn kun får være med på en ting lenger....Enten er de ikke med på noe, eller "alt"...

 

[Anonym bruker]

Er du så paranoid at du tror at alle foreldre som velger å delta på de fleste aktivitetene virkelig ikke har noe annet å gjøre enn å slenge dritt om de som ikke er der? Ikke rart du blir dårlig!

Jeg kan ikke si at jeg noensinne har opplevd det slik uansett hvilken aktivitet og klubb jeg har vært innom. Mulig det er dårlig miljø i klubben der du er, men tror neppe det er majoriteten i klubber og foreninger rundt omkring. Om noen velger å aktivt delta/bidra på sine barn fritidsinteresser så er vel det bare bra? Ikke alltid det passer for alle, helt i orden.

 

Har vært innom håndball, fotball, korps og friidrett, og det er ikke drakter og instrumenter som koster penger. Det er hall og baneleie, håndball/fotballmål, dommere og instruktører, strøm, vann og andre driftskostnader. Stort sett er det foreldrene som selv dekker inn nye sko, dresser og drakter, egne baller, rackerter, instrumenter og ikke minst cup/turneringskostnader.

 

[Anonym bruker]

Det jeg reagerer på er at man kan klage over en til to dugnader i året! Det var man klar over da barnet valgte å spille, eks fotball. Hvis man som forelder ikke vil følge opp de forpiktelsene det faktisk er å ha et barn med på aktiviteter så burde man kanskje vurdere å si nei til barnet!

Det er jo fryktelig synd for barnet, men det er faktisk flere enn ditt barn som blir skadelidede når dere ikke møter på dugnad eller stiller opp på kjørelister.

Da jeg var aktiv fotballspiller var det gjengangere som ikke stillte på trening men forventet full spilletid på kamper - slik fungerer det ikke. Og for at lagspill skal være moro må alle stille - også på trening.

Til slutt måtte vi kalle inn til møte med foreldre og spillere og sette opp "kontraker" hvor vi som spillere forpliktet oss til å møte på trening, kamp og dugnad, og foreldrene forpliktet seg til å kjøre på bortekamper så og så mange ganger etter kjøreliste. Trenerne forpliktet seg til å ha varierende og bra treningsopplegg og å passe på at vi hadde god progresjon. Har aldri hatt det så moro som de årene jeg spillte fotball. Ved at vi hadde klare "regler" over hvordan rammene var så ble vi et veldig sterkt lag, vi hadde godt samhold og ble som en stor familie - faktisk! Og vi hadde det ekstremt mye moro!

 

Jeg ser ikke noe som helst galt i heller jeg da med at ungene må lære seg og spare opp penger til eks. cup ved å gjøre dugnadsarbeid. Man må jo jobbe for å oppnå noe i alle sammenhenger - hvorfor kan ikke barna også lære dette? Vet mange plasser hvor man organiserer dugnaden slik at man opparbeider seg en viss sum etter hvor mye man deltar på dugnad - og de som da ikke har opparbeidet så mye må betale mer av egen lomme når man skal finne på noe.

 

Dette ble rotete og rart - men jeg irriterer meg ofte grønn over hvor mange foreldre som faktisk lar ungene sine bare gjøre som de vil - det går tross alt ut over andre også!!!! Være på trening hvor det er fire stykker er ikke akkurat moro!

[Anonym bruker]

For en forbanna idiot du er hi. "Ingen barn fortjener å leve med angst"

Selvfølgelig ikke. Men er man så uheldig, så er man det. Mine foreldre har ALDRI fulgt meg til noe som helst gjennom barndommen! Grunnet angst & alkohol. Det var vel ikke slik jeg ønsket det, men jeg elsker de over alt i hele verden!!

Slutt å døm folk!!! Faens drittkjerring uten peiling!

[Anonym bruker]

Og disse idsjelene som lot et par unger stå igjen uten plass i bilen. Det var generøst av de som hadde så god lag ånd må jeg si.

Skulle ikke voksne mennesker engasjert i barn og ungdomsaktiviterer kunne greie å ta vare på et par unger som ikke hadde det så greit hjemme.

[Anonym bruker]

Til 19.16:

Jada...for selvfølgelig er din opplevelse av foreldre med angst allmenngyldig, mens HI's ikke teller... Så sneversynt som det er det vel ikke helt sunt å være?

[Anonym bruker]

Skulle de ligge i bagasjerommet da? En full bil er en full bil. Gåkke an å trylle plasser når folk ikke møter når de skal kjøre vettu vel. Morsom du i alt ditt raseri.

[Anonym bruker]

Fy faen så mye dumme mennesker det er her.... halleluja...

[Gjest]

Vet du, som alenemor sånn helt på ordentlig, gruer jeg meg til fritidsaktiviteter og dugnader. Det er faktisk svært vanskelig å få tiden til å strekke til. Bare det å få vært med på dugnader i barnehagen er problematisk. Jeg kan være tilstede, men jeg får ikke gjort noe med en overtrøtt unge som har vært oppe siden 6 hengende i skjørtene.

 

Det er faktisk ikke alle som har en livssituasjon hvor dugnader er noe som er så enkelt å få deltatt på. Noen er til og med syke. Det er faktisk litt slitsomt med mennesker som dømmer andre etter sin egen virkelighet, sånn helt ukritisk.

[Anonym bruker]

Til 19:16 - makan til aggressivitet, da? Guri land.

 

Jeg er ikke HI. Men min mor hadde både angst og diverse andre issues, og hun nektet meg derfor å begynne på både fotball og håndball - fordi HUN ikke ville være med på dugnad, stille opp som bingovertinne eller lignende. Ja, det var ikke bare det at hun ikke stilte opp, hun nektet meg å GÅ der også.

 

Nå i voksen alder er jeg utrolig oppgitt over henne for det. Hun lot ikke bare angsten styre sitt liv, men også mitt. Ikke bare på dette området, men på de fleste andre også.

 

Jeg synes at foreldre som har psykiske problemer burde se til helvete å ta ansvar for å komme seg i terapi og ev. også prøve medisinering, og de burde i alle fall feste grepet bedre rundt sin egen tilværelse, dersom de ikke klarer å se barnas beste fremfor sine egne egoistiske behov.