oppgitt!!

[AG*det er bare rør i helse sør]

første gang jeg var gravid fikk jeg en gutt på 4.3 kg 1 måned før termin. han skulle ha veid 5.4 kg.. han ble forløst med haste keisersnitt pga forliggende morkake. nå er jeg gravid med nr 2 og hun veier 3 kg i uke 32!! Jeg spurte gynekologen hvor mye den kom til og veie ved termin da fikk jeg ett svevende svar.. ca 5-6 kg. Jeg spurte da om keisersnitt med tanke på at jeg har bechtrev sykdom,bekkenløsning+++ enorm baby i magen. Jeg hadde også spurt om keisersnitt tidligere med tanke på ledd sykdommen jeg har fått til svar nei begge gangene. Jordmor,lege og revmatologisk lege sier at jeg bør få keisersnitt. hvorfor er gynekologene så vanskelige og har dem rett til og overkjøre alle? er det noen som har opplevd lignende?

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

nei, jeg mener helt bestemt at gynekologen ikke kan overstyre alle de andre nei! KREV en annen gynekolog. og da mener jeg KREV. Du trenger IKKE å finne deg i sånn arroganse. Vær hard i samtalen med gynekologen, gjør det klinkende klart, at dette kan han/hun bare glemme å være sjefete på. Fortsetter arrogansen, får du svare med samme mynt, nekt faktisk å reis deg opp fra stolen, ikke la han snakke deg ut av kontoret, men krev

 

og det er fritt sykehusvalg, så skulle du bare møte arroganse, så prøv på neste sykehus

 

 

... blir sinna seint på kvelden her nå

[AG*det er bare rør i helse sør]

Jeg har hatt to forskjellige gynekologer til og vurdere dette men begge sier nei. men de var begge fra sykehuset i flekkefjord. først fikk jeg den vanlige ultralyd timen da spurte jeg om keisersnitt med tanke på sykdommen jeg har. nei sa den gynekologen. da krevde jeg en time hos revmatologisk poliklinikk i kr.sand og de mente keisersnitt. etter det fikk jeg ny ultralyd time hos en annen gynekolog i flekkefjord og som jeg var på torsdag i forige uke og hun sa også nei etter å ha lest brev fra revmatologisk poliklinikk, svangerskapslegen min, og jordmoren min og alle de mente keisersnitt. men gynekologen i flekkefjord sto på sitt og sa nei. ut fra hennes vurdering "holdt jeg ikke mål for keisersnitt" selv om barnet var veldig stort så var jeg jo 25 år og ung. da ble jeg så lei meg at jeg begynte og tute og satte meg i rullestolen og trillet ut i bilen i full forfjamselse uten og si hade til henne en gang. Jeg er sliten og lei av og kjempe. Jeg føler at jeg har oddsene mot meg i og med jeg har allerede fått to vurderinger av forskjellige gynekologer. jeg har en sønn på 3.5 år og sitter periodevis i rullestol/krykker så krefter har jeg ikke. her har det gått på viljestyrke og det er begrenset hvor mye det er igjen av den..

[AG*det er bare rør i helse sør]

Jeg er ny her i dag jeg. byttet nick fra mrs knutsen-til AG*det er bare rør i helse sør.. likte det bedre