Hva skal jeg gjøre?

[vårina]

Fikk ei skjønne jente for 10 mnder siden.

Fra dag en av sa barnefar at han ikke ønsket babyen..uansett hva jeg sa og gjorde han var like bestemt.

Etter noen mnder så hadde jeg på en måte "godtatt" at jeg ble alene og at han ikke kom til å stille opp.

 

MEN...foreldrene hans sa tidlig at dem ønsket kontakt. Han har to gutter fra før som dem er gode besteforeldre for.

Da jeg hadde født henne fikk jeg beskjed om at alt var så vanskeligt for farmoren ..men farfaren møtte opp på sykehuset + de neste mndene.

Snuppa var 5 mnder før farmoren orket å se henne..så henne etter det 1 gang til. samtidig har ikke farfaren heller gjordt noe for å ha kontakt.

 

Er så utrolig skuffet over dem...orke ikke å sitte på vent for når dem eventuelt vil se henne igjen.

Dette har gått skikkelig psykisk innpå meg..

Nå er det 3mnder siden de har sett henne og kan vel umuligt bry seg om henne???

 

Farmoren sier at det er så vanskeligt når sønnen ikke ønsker kontakt...men herligheten hun kan vel ha kontakt uten å lage så mye styr rundt det.

i tillegg så har bf flyttet utenlands og er hjemme toppen ett par ganger i året.

Så nå lurer jeg faktisk på å ta kontakt å si at jeg ikke regner dem som besteforeldrene hennes og at jeg er kjempe skuffet over dem...ha det bra og så legge på.

 

Hva syns dere jeg skal gjøre?

 

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Jeg ville IKKE tatt den telefonen. Du kan risikere at de blir så fornærma at de ikke tar kontakt flere ganger, og da blir jenta "snytt" for besteforeldrene. Selv om det nok er utrolig sårende og vanskelig for deg ville jeg lagt det ligge, og latt dem få kontakt om de kom krypende tilbake - for jentas skyld.

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Du kan jo evt ringe å invitere dem til deg eller dere til dem?

[erteposen + 4]

Ikke ta den telefonen, for din datters skyld. Ikke forvent noe av dem, og gi situasjonen tid. Jeg forstår at du er skuffet, men i det store og hele så handler ikke dette om deg. Min bror har et bonusbarn der far ikke er i bilde, og familien har vært til og fra. Når barnet ble så gammelt at hun oppfattet situasjonen og følte seg avvist/ikke verdsatt tok moren en samtale med besteforeldrene. Da var hun 5 år, og det var før mine foreldre kom inn som bonusbesteforeldre. Hun var ikke sint eller bitter (som de oppdaga), men etter samtale med psykologen på hs måtte hun vite hvordan de stillte seg. Det var sårt for jenta som følte seg avvist i perioder, og ikke prioritert som barnabarn. Enten måtte de forplikte seg til samvært og oppfølging på lik linje med sine andre barnabar, ellers så burde de sakte men sikkert avslutte den relasjonen fordi det skadet jenta.

 

Besteforeldrene fikk seg en skikkelig oppvåkning, og bestemte seg for å prioritere barnebarnet foran sin voksne sønn (enklere fordi han ikke hadde fått flere barn). Søskene var med på dette også, og de ble involvert i jentas liv på en ny måte. De trengte tid, og moren var tolmodig for sin datters del. Når min bror kom inn i bildet synes de andre besteforeldrene at det var litt vanskelig, men min kloke mor bestemte seg for å invitere bestemor og bestefar til våre familesammenkomster om det passet seg sånn. Ikke lykkelig for alltid avlsluttning, men kanskje kan du klare å gi opp dine forventninger, gi dem tid nå når barnet er så lite - og være den voksne i situasjonen.

[vårina]

Skal jeg bare godta at dem kommer å går som det passer dem??..Jenta mi vokser fort opp og jeg ønsker ikke at hun skal sitte å vente på noen som ikke kommer

Hun har fantastisk besteforeldre i mine foreldre og ellers mange i min familie.Har tatt kontakt de gangene de har sett henne..og hva skjer når jeg ikke tar kontakt? jo da hører jeg ingenting.

Føler jeg maser på dem..+ farmoren har snakket en del styggt om meg til andre...urettferdige ting som den fantastiske sønnen hennes har sagt for å redde sitt eget skinn..den idioten...

 

Kjenner nå at jeg egentlig ikke vil ha noe kontakt med dem visst det skal være slik framover..

 

men takk for svar!

[cherry coke]

Ville nok brukt en annen taktikk. Ring dem og fortell dem at du gjerne vil ha dem i livet til datteren din og at du forstår at det er rart for dem , men at det er rart for deg også. Inviter dem hjem til deg og prøv å gjøre det så naturlig som mulig. Du bør ikke si at du ikke ønsker dem som besteforeldre, for da kan det bli kroken på døren for alltid.

Jeg skjønner at du er såret, for jeg har hatt nesten samme problemet. Jeg må alltid ta kontakt, for de gjør det aldri. Har svelgt mange kameler når det kommer til dette, men jeg gjør det for datteren min.

 

Prøv å svelg en kamel eller to og bit sammen tennene.

Lykke til=)

[vårina]

Takk igjen for gode svar.

Er enig i det dere skriver..men er bare så utrolig vanskeligt alt sammen.

Får bare fortsette å svelge kameler og håpe at ting endre seg for min datters skyld.

Vil ikke at hun som stor skal si at jeg ødela for hennes forhold til farmor og farfaren.

Må nok jobbe med det å innvitere dem hjem til oss...men kan jo begynne med en hyggelig tlfsamtale og "jatte" med.