Ang barndåp..

[Mammsn er klar<3]

Har dere begynt å tenke på evt hvilken kirke dere skal bruke, hvem dere skal be, og hvem som skal være gudmor/gudfar/faddere? Lurer på hvem vi skal spørre vil ha den rollen..og når.. Om vi vil ha 6 eller 4 eller 2..venner eller familie..

[Mor Frøya]

Vi vil gjøre det samme som med førstemann, droppa alt! Vi valgte navnefest i stedet og det var såååå vellykket, selv om noen av besteforeldrene og spesielt oldeforeldre var veldig skeptiske i forkant. Etterpå var alle veldig positivt overasket, det var en flott og verdig sermoni, uten det kristne budskapet. Så dersom dere ikke er personlig kristne kan det absolutt anbefales.

[Nangiliama]

Vi har bestemt oss for human-etisk navnefest, men ikke noe utover det enda..

[Mammsn er klar<3]

Hmm..har liksom aldri tenkt på noe annet alternativ enn dåp. Selv om vi ikke er personlig kristne. Men denne navnefesten, hvordan foregår det? Med middag, venner, familie, og gaver? Ingen faddere? Og uten kirken? Høres jo greit ut, men vanskeli og "skummelt" å e bort fra den gamle tradisjonelle dåpen..

[snuffe]

Skal ha navnefest. Litt uenige om vi vil gjøre det gjennom HEF eller bare privat, men heller mot HEFs seremoni.

 

Antagelig nærmeste familie (foreldre + søsken med familier) og nære venner. Usikre på om vi ønsker noe a la en fadderrolle for noen, blir i så fall felles venner av oss.

[Mammsn er klar<3]

Virker som om navnefest er veldig "in" for tia.. Men hvordan blir det med konfirmasjon senere, når man ikke er døpt i kirken? Må man velge borgelig konfirmasjon da?

[snuffe]

For vår del har det lite med trend å gjøre, mer med et bevisst forhold til at vi er ganske antireligiøse begge to.

 

For å konfirmeres i kirken må man døpes, men det kan gjøres i en fei når man er rundt konfirmasjonsalder. Borgerlig konfirmasjon kan hvem som helst velge, eventuelt ingenting.

 

Jeg har vanskelig for å forestille meg at noe barn av oss kan finne på å bli religiøs, så det er ikke helt en problemstilling her. =)

[Heidi <3]

vi skal ha barne velsignelse, er personlig kristine begge to, og ønsker at barnet vårt skal få lov til at velge selv hva han/ hun vil i livet sitt. derfor døber vi de ikke, men bære de frem til velsignelse. så når de blir eldre kan de velge selv om de vil døbes. (voksendåb kalles det) synes det er mere riktigt at de får velge selv når de føler for det.

 

barne velsignelse foregår egentlig som barnedåb bare at barnet blir bedt for og velsigna, istedet for døpt, og så har man selskap og slikt etterpå om man ønsker =) og det skal vi ihvertfald ha.. koselig med fest

 

dette foregår jo ikke i statskirken da, men i menigheten vi går i. (pinsekirke)

 

men synes det er fint at folk tenker at de ikke vil stå å lyve i kirka når de sier at de vil oppdra barna sine i en kristen tro men egentlig ikke har noen hensikt i å gjøre det.. men skjønner også de som gjør det fordi de synes selv at deres barndomstro likevel har gitt dem noe bra i livet =) synes folk skal gjøre hva de føler er mest rett jeg.. =)

[Gjest]

Vi skal gjøre det samme som deg joy, er veldig koselig med barne vesignelse =) Syntes det er flott at barnet kan bestemme selv når han blir gammel nok ..

[Mamma Mim]

Vi døpte lillegutt og kommer til å døpe lillegull også. Begge foreldrene døpt, konfirmert og står i statskirken og ønsker at våre barn også skal gjøre det, inntil de selv har tatt et standpunkt i forhold til dette senere i livet. Føler at vi gir barna våre en god start og et fint utgangspunk for selv å velge senere. (Føler det er lettere å melde seg ut enn inn)

 

Barna våre vil bli lært opp i hva kristendommen er og våre tradisjoner i forhold til dette. Vi går sjelden i kirken, men gjerne i forbindelse med barndåp, konfirmasjon, bryllup og jul. Tradisjoner betyr veldig mye for oss også liker jeg å tro at det finnes noe mer.

[Strandloppa og lillebror]

Jeg har faktisk tenkt en del på hvem vi skal velge som faddere. Ikke lett det der.. Har et vennepar som hadde passa bra, men de er faddere fra før. Noen som vet om det går an å være faddere til flere barn?

 

En kommentar til Shute: Hvis du tror det er veldig lett for en 15åring å stå foran en full kirke, sannsynligvis med andre skoleelever til stede, å bli døpt, så tror jeg du tar ganske feil! Dette husker jeg spesielt godt fordi jeg hadde en klassekamerat, som ikke var døpt, som valgte å komfirmere seg. Nå har det seg sånn at når man skal komfirmere seg, og går til komf.undervisning, så innebærer det at man må være på gudstjeneste i kirken et visst antall ganger.

Må bare presisere at dette er den verste alderen i ungdomstiden, og man skal ikke stikke seg mye ut før man blir sett på som litt rar..

Uansett så husker jeg det ble en del snakk rundt dette, og du skal være ganske tøff hvis du skal gjøre dette i en alder av 15 år.

Etter min mening gjør du ikke barnet noen tjeneste ved å legge opp til at h*n kan velge når den tid kommer!

Som en annen skriver her, så er det myyye lettere å melde seg ut enn inn når du er i den alderen!

Bare en liten tankevekker...

[Juni prinsesse]

*mim* - du har valgt akkurat samme løsning som vi ønsker å velge. Vi skal også døpe, fordi vi ønsker at Trulte skal vokse opp som en del av et kristent samfunn.

 

Det er jo det som er litt av poenget med dåp og konfirmasjon - at foreldre tar valget for barnet før de er i stand til å velge selv, og så bekrefter de eventuelt ved konfirmasjonen i det de er gamle nok til å ta et eget valg.

 

I mine øyne er konfirmasjon totalt uaktuelt så lenge barnet ikke er døpt, for det går ikke an å bekrefte noe som aldri har funnet sted. Alle andre løsninger er finurlige påfunn fordi foreldrene faktisk har tatt et ganske dramatisk valg for sine barn, og vil i ettertid prøve å avdramatisere dette...

 

Hele samfunnet vårt er bygget på kristne tradisjoner, og for å fullt ut forstå disse, og på den måten gjøre seg kjent med verden rundt seg, så ønsker jeg at Trulte vokser opp innen samme tradisjon. Og som andre over også påpeker, så synes jeg det blir vanskelig å oppdra til noe annet enn det jeg selv tror på...

 

Men jeg lurer veldig på det samme som HI - hvor mange faddere er det vanlig å ha? Hvem er det vanligst å bruke? Og hva i all verden gjør vi, når de næreste av vennene våre er utmeldt av statskirken?

[Gjest]

Det er vanlig å ha to-fire faddere, og noen velger også å ha seks faddere, som er det meste en kan ha. To av fadderene må være medlem av statskikrken, medlemmer av andre trosamfunn kan også være faddere hvis de står inne for dåpssynet til den norske kirke. De må altså stå inne for at de tror på barnedåp.

 

Det er mer og mer vanlig å velge venner som faddere. Tradisjonen står sterkt med at en bestemor bærer barnet til dåpen og dermed er gudmor.

 

På barn nr to og tre er det mer og mer vanlig at en av foreldrene bærer selv.

 

Når det gjelder dåp av ungdom som ønsker å konfirmere seg kan ungdommen selv velge om h*n vil gjøre det i en ordinær gudstjeneste eller om det skal lages en liten seremoni med bare faddere og noen få venenr tilstede. Det er de tøffeste som velger å la seg døpe i gudstjenesten f.eks sammen med små barn som skal bli døpt.

 

Men jeg er enig at for å gi barna et fundamnet, noe å velge ut i fra er det bra å gi dem et skikkelig grunnlag. Tradisjoner handler også om identitet og jeg tror det er viktig å vite om sine religiøse røtter også hvis foreldrene til barna ikke tror. Men helt klart, det er riktig å la dåp være hvis en ikke tror noe på dåpen.

[entil :)]

Det er absolutt mulig å være faddere til flere barn. Det er jo bare en tillittserklæring at flere ønsker samme personer.

 

Jeg vokste selv opp med to av mammas venninner og to av pappas kamerater som faddere, og synes det har vært kjempeflott. Har og har hatt et nært forhold til alle 4. De har fulgt meg opp og vært tilstede for meg. Besteforeldre, tanter og onkler har man jo uansett, så da er det hyggelig å ha noen andre i tillegg synes jeg. Så vi videreførte dette når vi døpte datteren vår. Har ikke diskutert det, men regner med at vi gjør det samme med neste mann også

 

[Juni prinsesse]

Jeg er fadder til begge min søsters barn, så man kan godt være til flere.

 

Selv har jeg tenkt å bruke min søster og hennes mann, og så hvert fall ett vennepar. Og kanskje også en enslig venninne. Det viktigste er jo at dette er mennesker som ønsker barnets beste og ønsker å følge det opp gjennom barndommen. Men jeg er usikker på dette med forholdet til religion og dåp hos dem. Så jeg lurer på å lufte tanken om at jeg er begynt å snuse på faddere, og la dem komme med innspill før jeg eventuelt spør noen.

 

Når det gjelder kirke så har jeg bare bodd i denne delen av byen i ett år, så jeg føler ikke helt jeg hører til her ennå. Så jeg lurer på om jeg har lyst å gå tilbake til barndomskirken min, der både jeg og min søster er konfirmert, og der pappa er begravet...

[snuffe]

Kvist;

 

Neida, jeg tror ikke det er spesielt lett i det hele tatt. Jeg synes ikke det skal være lett. Om mitt barn skulle finne på å bli kristen, noe jeg håper å unngå, skal det være et så bevisst ønske at det er mer enn gaver og fest som lokker ved konfirmasjonen. Da burde dåpshandlingen absolutt være overkommelig også som femtenåring.

 

Ingen av oss har noen som helst tilknytning til statskirken. Hvorfor skulle vi da legge opp til at ungen enkelt kan velge akkurat den retningen? Vi gjør ingen spesielle forberedelser for at den skal kunne ta comunion eller bar mitzvah heller.

 

Som særdeles ikke-troende mener jeg jo forsåvidt at jeg gjør ungen en tjeneste ved å holde den langt unna alt som har med religion å gjøre. =)

[Nr-3-i-Magen]

Enig med deg, shute. Jeg syns også det å døpe og konfirmere seg når man er 14-15 burde være et vanskelig valg. Det burde gjøres fordi man virkelig tror, og ikke fordi man vil gjøre som alle andre.

 

Jeg må ærlig innrømme at som de fleste kristne foreldre ønsker at sine barn skal fortsette i den samme tro, så ønsker jeg at mine barn skal forbli ikke-troende, selv om jeg ikke kan kreve noen ting.

 

Vi skal ha navnefest gjennom HEF, og var veldig fornøyd med det forrige gang.

[Neetamor-mednyspire]

vi skal døpe=) de 2 andre er døpt og dermed blir lille engelen her også døpt! synes det er bedre at barnet skal få melde seg ut av statskirka dersom det ønsker det i voksen alder.. vet om endel som har døpt seg for å kunne være medlem i kirka i voksen alder og det var ikke en lett avgjørelse.. enklere å melde seg ut. slik ser vi det- men alle har ulike meiniger og det er bra=)

[Staark]

Vi er ikke religiøse og har valgt bort dåp/navnefest o.l. Men i min slekt er det mest vanlig med 6 faddere, og foreldrene som gudmor/gudfar på de to første barna.

 

(Å konfirmere er IKKE synonymt med bekreftelse, og har INGENTING med ordet å gjøre. Konfirmere kommer av det latinske ordet confirmare og betyr støtte/styrke.

 

Forøvrig er jeg enig med de som mener at det ikke skal være lett å melde seg inn/ut, det sier seg jo selv at mange da gjør som saueflokken??

 

Mvh utmeldt sau....)

[nesten30]

har da virkelig alltid lært at konfirmasjon er bekreftelse av dåpen (av eng. confirm).

 

Vi skal døpe barnet vårt. Jeg er kristen, min samboer er ikke. Ønsker også at barnet vårt skal slippe en evt. voksendåp ved ønske om konfirmasjon. Synes også at dåpen er en fin seremoni og en god måte og ønske den lille velkommen til familien og verden.

 

Jeg har vært tilstede på navnelagsfest en gang..... humanetisk. Og der ble jeg veldig skuffet. Synes det var direkte upersonlig og ikke koselig og fint i det hele tatt.

 

Hvis vi ikke skulle døpe barnet vårt ville jeg heller ikke valgt navnelagsfest.

[Frøkna vårbarn 2014]

Vi er absolutt ikke kristne (selv om sambo ikke har fått ut finger'n og meldt seg ut av statskirka ennå). Jeg er medlem av HEF, men usikker på om jeg skal ha navnefest gjennom dem eller bare ha en sammenkomst rett og slett. Et vennepar av oss hadde det, middag, dessert og litt underholdning. Var kjempekoselig!

[Fallerifallera]

Så rart? Vi hadde navnefest for førstemann og skal ha det for han i magen også. Vi synes den seremonien var utrolig fin, og både besteforeldre og oldeforeldre var over seg av begeistring! Søskenbarnet til guttungen ble faktisk døpt helga før i kirka, og den mest konservative oldefaren av dem alle sa til flere at han faktisk syntes navnefesten var mye koseligere og mer personlig (DET syntes selvsagt vi og, men vi var jo totalt inhabile... Så der har man nok ulikt inntrykk eller ulike opplevelser.

 

Angående faddere (vitner) så valgte vi å ha to stykker (familievenner) og det blir det nok også igjen. Vi valgte å ikke ha søsken for vi har så mange tilsammen, at den "utvelgelsesprosessen" ville blitt litt vanskelig. Dene gangen blir det nok et vennepar.

[Nr. 5?]

ska bruke den kirken vi "hører" til.

 

faddere blir nok noen i fam. bruker bare å be nermeste fam på begge sider. har egentlig ikke kommet så langt at jeg har begynt å tenke på det enda, men planene kommer vel etterhvert.

[MW**]

Tipper det blir navnetfest denne gangen også- vi hadde det sist også.

Vi følte at dåp i kirken ble litt feil for oss som ikke har en personlig tro. Jeg har lenge vært medlem av HEF- og er borgelig konfirmert.

 

Det føltes naturlig for oss med en markering av at et nytt liv er kommet til verden- og følte at dette gikk godt inn i navnefest sermonien til HEF. Tror familien også trivdes- min familie er jo vant til HEFs sermonier - for svigerfamilien var dette nytt- men tror til og med svigermor syntes det var en koselig sermoni.

 

Enig i at det skal gjerne være en litt voksen beslutning dette med konfirmasjon. Det er vel litt av poenget med den prosessen.. at man holder på å bli voksen..

Når det gjelder dåp i forbindelse med konfirmasjon- tror jeg faktisk det kan ordnes ganske privat (datteren till en på jobb døpte seg før konfirmasjon i fjor- og tror det kun var nærmeste familie til stede).

 

Jeg har absolutt ingen ønsker om at mine barn skal bli ikke troende eller troende- men håper at de finner sin egen sti. Og at vi klarer å støtte dem i det livssynet de finner.

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Her blir det barnedåp Selvom jeg ikke er personlig kristen, synes jeg selve seremonien er veldig fin, og det har vært en tradisjon i familien i alle år, så for meg er det helt naturlig å døpe i kirken.

 

Er også veldig glad i kirken vår, der har jeg deltatt i både sorger og gleder gjennom hele oppveksten min, men jeg er den eneste i familien som ikke er døpt der da, og det irriterer meg litt, hehe.. Vi bodde et annet sted da jeg ble født, ellers er alle mine søsken døpt, konfirmert og blitt gift der, er selv konfirmert i den kirken, pappa's bisettelse var i den kirken, og datteren min er døpt der.

 

Er veldig usikker på faddere denne gangen, sist var jeg bare 18 år, og valgte familie som faddere, pga de var litt eldre. Denne gangen føles det mer naturlig å velge noen venner, men hvem er jeg litt usikker på..