*Snufs!*

[Trilletrill]

Nå har jeg det skikkelig vondt inni meg!

Idag gir vi bort vår nydelige pus som jeg har hatt i snart 4 år:( Vi skal flytte snart og med unge og alt vet ikke hvordan dette kommer til å gå utover pus, så har funnet en koselig familie på bygda som skal ta han.

Jeg føler jeg bør tenke på hans beste, han er jo utekatt.

Egentlig ingenting babyrelatert dette innlegget men måtte få tømt hodet litt!

Nå er jeg skikkelig deppa!

[magica og lille tryll ♡]

Uff nå føler jeg veldig med deg altså!!

Ikke noe morro å ta farvel med pus som sikkert har vært en trofast venn de siste årene. Men det er jo en trøst at du vet han får et godt hjem.

Jeg syns du er uselvisk jeg, som tenker på kattens behov, framfor dine egne. Det er jo ikke noe bra for en utekatt og skulle måtte plutselig bli sperret inne i en leilighet.

Vet hvordan du føler det, jeg måtte avlive min egen katt for litt siden pga sykdom, og det var veldig tøft. Men nå sitter jeg igjen med masse gode minner om han.

 

Lykke til! )

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Hei, kikker innom fra 1. trimester. Føler med deg. Er 14 dager siden vi måtte avlive vår pus. Han falt ned sammen med snøene på taket, og ble så skadet at vi ikke kunne fikse han. Han var verdens snillest og kule pus. Men vet det var bedre for han å bli avlivet enn uendelig mange operasjoner. Han ville blitt 17 år i mai, så han har hatt et langt og innholdsrikt liv. Ingen antydninger på alderdom. Like spretten og leken som da han var liten. Er lov å være deppa. Dyrene er kjære og gode å ha, og utrolig trist å ikke skulle ha de med seg hver dag. Men pusen din får det sikkert kjempe bra:) Men er lov å sørge. Det er et stort tap. Gråt like mye når pus ble borte som bestefar. Like sørgelig.