Hva er egentlig den "sikre" grensen?

[Studinen88 m/ gutt i magen ♥]

Jeg vet jo at hvis man har fullgått 12 uker, har vært på ultralyd og sett at det er hjerteaktivitet, så kommer det etter all sannsynlighet til å gå bra. Men, nå har jeg sett at 8 uker er en "milepæl" og at uke 10 er omtrent like sikkert som uke 12. Altså hvis man opplever en ma, så er det like sannsynlig i uke 12 som i uke 10..

 

Selv er jeg 7+1 idag, og jeg lurer på om jeg kan puste lettet ut neste lørdag da jeg er 8 uker, eller om det fortsatt er 12 uker som gjelder? Forresten så er jo 2. trimester helt frem til 12+6, så da er vel egentlig 13 uker som er "sikkert"?

 

Jeg forsøker jo å tenke positivt, men har så lyst til å si det til alle og enhver, og orker ikke tanken på å gjøre ringerunde for å si at vi mistet heller.. *sukk*

 

Egentlig så tror jeg at jeg ikke får roet meg før vi har vært på ultralyd heller, og etter egen plan så er det etter siste eksamen i mai.

[Gjest]

Risikoen for å miste går litt og litt ned hele tiden, tror rundt uke 7 er når det virkelig snur og risikoen går drastisk ned. Mener å ha lest en oversikt en gang og at det da i uke 8 var ca 91-92% sjangse for at alt ville gå bra og at det ved 12 fullgåtte uker var ca 98-99% sjangse for at alt ville gå bra.

[Irene Adler]

Var til UL i uke 8 og da sa gynekologen dette om 12-ukersgrensen: 12-ukersgrensen er egentlig noe som henger igjen fra gammelt av. De fostrene som døde, døde gjerne i uke 8 eller før, men det ble ofte ikke oppdaget før i uke 12; dermed så oppstod uke 12 som en slags magisk grense. Jeg var nemlig nervøs og sa noe om at jeg ennå ikke var kommet til uke 12 og ikke turde slappe av. Da kom denne forklaringen og hun sa at hvis det var hjerteslag og liv i uke 8, så ville det høyst sannsynlig gå bra resten også. Så 12ukersgrensen går egentlig på 8 uker i flg min gynekolog.

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Skjønner bekymringene. Jeg hadde en SA da jeg var i uke 9 i november. Er nå i uke 9, igjen, og super nervøs. Skal på tidlig UL på tirsdag grunnet blitt blødninger. Kommer ikke til å klare å slappe av før jeg har spiren/babyen i mine armer tror jeg. Får se om det liv først. Best det er det, for nå vet hele familien det. Orker ikke tanken på ringerunde. Men har hørt at ved MA så har som regel fosteret sluttet å vokse rundt uke6-8. Så håper det er håp her:) Lykke til.

[las chicas]

heh.. såpass... da trenger vel ikke jeg bekymre meg lenger. er i uke 20 og fremdeles livredd for å miste. så da er vel sjangsen lik 0 for at jeg mister nå da. takk

 

*uvitende*

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Beklager å måtte skuffe deg - men det er egentlig ikke noen "sikker" grense...

 

Jeg mistet tvillinger i MA i uke 12 - jeg hadde vært på 2 ultralyder før det og alt var da bra!!! I uke 12 var det bare ikke lenger hjerteaktivitet hos noen av dem, jeg måtte inn og få utskraping med en gang (2 dager etter)!!!

 

Ellers er det flere her som har mistet rundt både uke 18 og 20. En kollega av mannen min gikk helt frem til termin, og fødte en fullbåren dødfødt gutt. Han døde i mors mage bare noen timer før fødsel, hun gikk 1 uke over termin...

 

Så ingenting er helt sikkert - det finnes ingen garantier!!! Jeg kommer ikke til å greie å roe meg ned neste svangerskap i det hele tatt - jeg kommer ikke til å roe meg før barnet er født og da kommer jeg til å uroe meg for at babyen skal dø i krybbedød den første tiden - det er ca 400 babyer som dør årlig det første året bare i krybbedød...

 

Beklager hvis dette ble ett litt negativt innlegg - men det er bare fakta! Håper du slipper å miste (for det er helt forferdelig) og jeg håper at svangerskapet ditt forløper fint, at alt er bra og jeg ønsker deg lykke, lykke til med svangerskapet, fødsel og barseltiden!!

 

Klem fra

[Gjest]

Synes dette var veldig negativt jeg. Klart det aldri er noen garanti, men er man passert 12 uker er det ca 98-99% sjangse for at alt vil gå bra, men det vil jo også si at 1-2% vil det ikke gå bra for. Man likevel ikke tenke slik, da vil en jo bli sprø!

 

At det dør 400 babyer i året her til lands i krybbedød er helt feil, hvor har du det i fra? I 2006 døde det 12 barn under 1 år i såkalt krybbedød

(http://www.lub.no/oslo/lub.nsf/id/7816E788A6FB5F64C1256FD4004AB0C1?OpenDocument), synes ikke du skal slenge ut med slike tall og skremme vannet av andre når det er gale tall du kommer med!

 

Jeg har selv mistet i SA og har 3 levendefødte barn og er i uke 25 med nr 3. Ja, det var grusomt å miste, men livet gikk videre. Jeg har så klart hatt mine episoder der jeg har kjent hjertet nesten stoppe fordi jeg ikke kunne høre/se babyen pustet i noen sekunder eller vis han plutselig sov noen timer mer enn normalt, men man kan bare ikke gå rundt å være redd hele tiden heller, det er ikke holdbart. Man får ta de forhåndsregler man kan ta for å unngå å miste babyen enten det nå er i svangerskapet eller etterpå (ikke røyke, lytte til kroppen og ta det rolig, unngå at babyen blir for varm, la den sove på ryggen osv, osv), men om det overtar hele livet ens så forsvinner jo all gleden med å gå svanger og ha en baby også.

[Gjest]

er i uke 25 med nr 4 så klart.

[MorTilMalthe]

Jeg forstår at du er usikker. Jeg tror det er veldig forskjellig fra person til person nar man føler seg trygg.

 

Sist graviditet så mistet jeg i uke 8 men fant ikke ut av det før i uke 11, så denne gangen følte jeg meg ikke trygg selv etter uke 12. Nå er jeg 19+6 og begynner å føle meg litt bedre, men er fremdeles litt redd..... Har akkurat begynt å kunne glede meg.

Jeg tror at de som har mistet ikke tar det som en selvfølge at man er trygg noengang fordi de er så redd for å oppleve det en gang til. Legen min anbefalte meg at vi skulle holde graviditeten for oss selv til det var gått 12 uker.Men jeg snakker selvfølgelig bare på mine egne vegne.

 

Hater å være negativ, men jeg forteller bare ut fra min egen erfaring.