ulemper med mobiltelefon

[rosa76]

Nå har jeg hatt en skikkelig diskusjon med min mor -for ørtende gang.

Jeg jober 100 prosent, er gravid med mitt tredje barn (har vært innmari mye kvalm og trøtt i 20 uker).

Vi bor 50 mil unna henne så vi treffes ike så ofte. (heldigvis for vi lever på hver vår planet og har ingen kjemi overhodet)

 

Nå er det sånn at hun ringer hver eneste dag og jeg er så lei av å prate om været med henne (det er det hun snakker om -vil vel bare forsikre seg om at vi lever)

 

Jeg synes det er er en skikkelig ulempe å måtte være tilgjengelig for alle hele tiden. Mobilen ligger som oftest i veska nede i gangen. Jeg tar den når jeg hører den ringer, men jeg løper ikke alltid for å se når det kommer inn en melding.

Ellers sjekker jeg telefonen innimellom. Men altså blir moren min SÅ GRETTEn når jeg ikke svarer tvert hun sender en melding, evt at jeg ikke hører at den ringer.

 

Må man være 100 prosent tigjengelig pga mobiltelefonen?

Det er jeg så mye imot!

Jeg tar det ikke så tungt om jeg tar en handletur UTEN å ha den med...

 

Jeg har selv lyst til å velge når jeg vil væe tilgjengelig og ikke stresse for å få sett om det er noen som har ringt eller sendt melding. Det er det jeg gjør litt nå, og får dårlig samvittighet av at jeg ikke har svart på meldigner eller telefoner som jeg ikke ahr hørt kommet inn.

 

Huf blei litt rotete dette..men deer forstår sikker hva jeg vil frem til.

Meninger?

[tullemor_til_snart_4]

Hadde etpar venninner som ble sure før om jeg ikke tok tlf. Etter å ha prøvd å forklare at jeg ikke orker å være tilgjengelig 24/7 uten at det nådde inn, så kvitta jeg meg med hele dritten.

Fikk hus tlf, og ga beskjed om at tok jeg ikke den, var jeg sikkert ikke hjemme, og ville ringe tilbake når jeg var hjemme og hadde TID. Etter noen mnd kjøpte pappa en tlf til meg (for han fikk jo "aldri" tak i meg), og da jeg tok i bruk den er det ingen som har klaget på om de ikke får tak i meg.

Ja ikke før det har gått ei uke eller to da. Men da skjønner de at jeg har mista tlf igjen:/

[MinnieMe]

Jeg er vel såkallt mobilavhengig og har med meg mobilen stort sett overalt. Men jeg har et par venninner som gjerne kan drøye en stund før de svarer på både meldinger og samtaler. Og det er helt greit.

 

Dersom det er veldig viktig så ringer jeg flere ganger, evt sender en melding om at de må ta kontakt så fort som mulig pga ditt eller datt. Men det skjer heller sjelden.

 

Samme med min mor/far eller kjæresten min. Sistnevnte snakker mye i telefonen pga jobben hans, men han ringer meg opp så fort han kan. Og nå utover er det litt viktig, pga at termin nærmer seg.

 

Du skal IKKE ha dårlig samvittighet for at du ikke er tilgjengelig hele tiden på mobilen, det er ditt liv, du styrer det selv! Hva med en mobilsvar hvor du sier at du ikke er tilgjengelig og at du ringer opp igjen dersom du får anledning.

 

Syns det er dårlig gjort av andre og syte over at de ikke får tak i deg, vær åpen om ditt mobilforhold og si at du svarer når du svarer! Det har som sagt flere av mine venninner gjort, og jeg er derfor ute i god tid om jeg trenger noen tilbakemelding fra dem!

 

Uff, denne mobiltidsalderen er egentlig både positiv og negativ... :/

[erteposen + 4]

Nei, en trenger ikke å være tilgjengelig. Spesielt ikke når en er gravid. Si heller at mobilen låg hjemme.