Hvor ofte går dere ut?

[Anonym bruker]

Var ute sist helg med ei venninne, første gang etter fødselen og 8 mnd siden jeg fødte. Drakk ikke.

 

Hadde det så gøy at jeg hadde lyst å ta en tur ut denne helga også. I tillegg fylte en av venninnene mine året så jeg var invitert i bursdagsfest i dag egentlig.

 

Problemet mitt er at jeg har en mann som aldri går ut. Han går og trener i ukedagene men kommer hjem rett etter trening. Han gidder aldri besøke venner og har dermed mistet de som engang kunne blitt venner med ham.

 

Han er en datanerd og tilbringer mye tid foran pc og playstation.

 

Nå sitter jeg her mens nerden min sitter på datarommet sitt og spiller og føler meg egentlig snytt for en aften med mine venner.

 

Han mener at siden jeg var ute siste helg så må det bli lenge til neste gang. Jeg kunne sikkert kranglet meg til å gått ut idag men da vet jeg at får nok en sur mann flere dager på rad.

 

Vi har ingen mulighet til å ta oss en tur ut sammen med mindre vi setter annonse i avisen hvor vi spør om noen vil sitte barnevakt.

 

Hvordan gjør dere det med å gå ut?

[Anonym bruker]

Har ikke vært ute på 4,5 år, det var før jeg ble gravid med første. Som regle forandres prioriteringene når man har fått barn.

 

Jeg er enig med mannen din.

[Gjest]

Går ut som på byen gjør jeg ikke så ofte, men jeg er jo innimellom ute og gjør andre ting helt uten barn. Mannen min er også datanerd om man kan kalle det det men han er jo veldig klar på at jeg skal få tid til å gjøre ting jeg synes er morsomt ettersom han jo får lov til å sitte og nerde i fred flere kvelder i uka :-)

 

Dra ut sammen gjør vi nesten bare når vi drar ut og spiser og da har vi med oss barna. Mannen liker ikke å dra ut han.

[Anonym bruker]

Hva gjør du da hvis du blir invitert på en bursdagsfest,Galleriåpning, jubileum, utdrikningslag, bryllup?? Sier bare kontant nei eller??

 

Jeg er en sosial person som ikke hadde hatt noe imot at han tar seg en tur ut i ny og ne, men han har forandret seg med årene og blitt veldig innadvendt desverre.

 

Jeg er med på alt vennene mine gjør på dagtid, men blir ofte trist når de planlegger ting og jeg vet at jeg aldri kan bli med.

 

Det er klart man forandrer seg når man får barn, men skal man liksom ALDRI være med på no kun fordi man har fått barn?!

 

Venninnene mine har også barn, men de planlegger seg imellom og dermed går de ut enten sammen hvis de får barnevakt eller hver sin dag ute....syns ikke slikt er feil jeg...

[Anonym bruker]

Bursdagsfester drar vi i sammen og har med ungene, blir ikke innvitert i galleriåpninger og takket nei til ett jubileum for jeg syns yngste var for liten. Har aldri vært innvitert i utdrikkningslag og har hatt ungene med i de bryllupene vi har vært i frem til nå.

Nå som yngste er over 1 år skal faktisk jeg og mannen gå i bryllup alene bare vi to mens ungene skal være sammen med besteforeldrene.

 

Vi syns det er helt naturlig å ta med ungene på det meste når vi skal noe. Har nesten ikke tilgang på barnevakt og er voksne foreldre som har fått rast fra oss før vi fikk ungene.

 

Forstår jo at andre prioriterer annerledes, men om du og mannen ikke er enige her må nesten dere snakke om det og finne ut hvordan dere skal gjøre ting.