Møtte bf i går...

[Anonym bruker]

Som gikk stolt og trillet på sin nyfødte og gikk rett forbi sin førstefødte... Blir helt kvalm jeg...stakkars lille gutten min:( (Er nå halvannet år siden sist vi snakket, hvor jeg da ba han holde seg unna oss etter at han aldri møtte opp til avtalte møter... og jeg hadde da tatt han inn i varmen for ørtende gang!)

Jeg klarte hvertfall ikke å dy meg så jeg gikk bort til han, stilte meg foran han og spurte om han hadde skaffet seg en til? men å ta seg av han du har fra før gidder du ikke? Han ble helt satt ut og bare nikkket mens han prøvde å se på Lukas.. som jeg da hadde plassert sånn at han ikke fikk se han:) Må ærlig innrømme at d satt litt tanker i sving for min del, synes d er vondt og sårt å tenke på at han velger bort d ene barnet sitt, d største sviket en far kan gjøre mot barnet sitt:(( jaja nå vet jeg hvertfall at Oslo er en liten by..!

[Anonym bruker]

Du har vel deg selv og takke nå. Du ba han jo om å aldri ta mer kontakt. Så han gjorde nok kun som du sa. Så hvorfor gidde å snakke med han og la han få dårlig samvittighet når du selv har bedt han holde seg borte.

 

Ta deg sammen og kom deg videre du.

 

Herremin så oppgitt en kan bli av enkelte som sier en ting og tydeligvis mener noe annet.

[Anonym bruker]

Stakkars barn! Istedet for å angripe bf kunne du kanskje forsøkt å være litt mer ydmyk eller litt mer voksen? Kanskje bf da hadde hatt lyst til at de to barna hans kan vokse opp som søsken? Og kanskje hadde det vært lettere å si at han ville gjerne være en pappa for barnet dere har sammen? Et brudd har mange sider ved seg - og det er ikke sikkert det er du som har eneretten på det rette svaret.

 

[Anonym bruker]

hehe vel etter å ha gitt fyren sjanse på sjanse på sjanse så hadde jeg ikke noe valg, har forøvrig fått bekreftet av fagfolk at jeg gjorde d rette så min samvittighet er ren!! Han nedprioriterte sønnen sin hele tiden men d betyr jo ikke at jeg synes d er sårt med tanke på sønnen min! Har kommet meg videre for lenge siden jeg kjære du:) Blir oppgitt av sånne som du som er totalt blottet for empati...!

[Anonym bruker]

Ja stakkars barn som har en far som sa rett ut at han valgte han bort! Vi hadde forøvrig ikke ett brudd siden sønnen min er ett resultat av one week stand...hvor jeg aldri presset han til noenting ang. barnet. Han kom inn og ut av livet til barnet som d passet han!

[Anonym bruker]

herregud for noen svar du har fått her. Jeg har full forståelse for at du gjorde det du gjorde. Har selv vært i situasjonenen hvor bf ikke møtte opp de fleste ganger og da er det faktisk ikke så mye annet å gjøre enn å be han holde seg unna! Hvem ellers er det som står igjen med alle spørsmålene og lengselen etter en far som aldri kommer?? Til syvende og sist så er det barnet som er offeret her desverre:(

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg syns dette var tøft gjort av deg! Hvordan noen kan velge bort barnet sitt etter å ha møtt barnet er utenfor min fatteevne. Jeg syns mødre må få lov til å si at nok er nok når bf ikke greier å holde en eneste avtale. Det er tross alt barnet som rammes når bf svikter gang på gang. Ikke bry deg om de sure meggene som er fullstendig blottet for empati.

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som er en smule kritisk her oppe, og jeg beklager dersom jeg har støtt noen. Jeg er nemlig veldig empatisk blir det sagt;) Men livet har lært meg at en sak har alltid flere sider - og det har helt sikkert denne også.

Jeg synes heller ikke det er særlig stas at en far velger bort barnet sitt, men kanskje hadde han ikke noe alternativ den gangen? Å bli far etter en onenightstand er ikke akkurat en vinn-vinn situasjon. Selv om man bryter avtaler, så er det kanskje en grunn for det? Og man vokser jo også i hode etterhvert som man lever... så det kan jo være at om denne moren hadde lagt hatet litt bak seg - så kunne de startet på nytt?

Jeg aner ikke, han kan være en drittsekk for alt det jeg vet - men kanskje er det smartere å innby til samarbeid foir barnets skyld?

 

ja, det er lov å si fra dersom noen bryter avtaler gang på gang, men man kan jo invitere til et møte hos fvk istedet for å la sinnet ødelegge for at barnet på sikt kan få kontakt med far...

 

[Anonym bruker]

Om du hadde lest innleggene til HI skikkelig, så hadde du fått med deg at bf sa rett ut han hadde selv valgt å ikke ha noe med gutten hennes å gjøre. Hvorfor i all verden skal mannfolk som gjør sånt få sympati og forståelse for det? Hvorfor antar mange at det selvfølgelig må være mor som har skyld i situasjonen? Ja, det finnes mødre som har lav terskel for å be bf forsvinne, og til og med bruker barnet mot dem, men veldig mange mødre strekker seg langt og gir bf sjanse etter sjanse. Enkelte her inne er raske til å dømme, og dra egne konklusjoner. Alle saker har to sider, men når en far velger bort barnet sitt så er det egentlig ikke så mye mer å si. Enig med ei over her; dette var tøft gjort av deg. Er sikker på at dette krevde mye av deg.

[Anonym bruker]

http://www.barnimagen.com/forum/thread/139917593

 

TA EN TITT PÅ DENNE !!!!

kanskje det kan vere en tankevekker.

 

[Anonym bruker]

Takker for fine svar:) For opplysning så flyttet jeg 50 mil til Oslo for at bf ga løfter om at han skulle stille opp hvis vi flyttet nærmere! Sånn har han holdt på hele tiden, bruker store ord men ingen handling! Jeg har virkelig ofret meg for at far og sønn skulle få ett forhold, ønsket av hele mitt hjertet at sønnen min skulle få kjenne pappan sin. Men d er grenser for hva jeg kan finne meg i også, jeg har ett hensyn å ta og d er sønnen min:)

[Anonym bruker]

Til anonym 16:32: HVA HAR DEN SAKEN MED DENNE Å GJØRE????

Nok en gang så blir det tatt som en selvfølge at mor er den store, stygge ulven. Nå må du lese innleggene hennes litt grundigere før du kommer trekkende med en sånn sak, og på den måten antyde at nettopp HI er skyld i at bf valgte bort sønnen hennes. Fatter ikke at så mange kvinnfolk som selv har barn syns det er greit at enkelte mannfolk skal få holde på på denne måten. At de skal få komme og gå som det passer dem, være far de dagene det passer og drite i avtaler de dagene det ikke passer. Hva med barna som gang på gang får oppleve fars svik? Er de virkelig tjent med en far som svikter gjentatte ganger? HI og andre i hennes situasjon ønsker jo også en far til barnet sitt, men ikke på bekostning av barnets følelser og selvtillitt. Blir så oppgitt av arrogante og usympatiske besserwissere.

 

[Anonym bruker]

HI, jeg syns du gjorde det rette!

 

Det er selvfølgelig viktigere å sette barnets ve og vel i fokus og ikke tenke på hvordan BF reagerer og har det... De aller fleste pappa'r får tilbudet om at de kan være tilstede hvis de vil, men det er jo ikke tjent for barnet å ha en far som er sporadisk til stede! Tenk på den skuffelsen barnet og moren må bearbeide hver gang far svikter...(eller omvendt, selvfølgelig)!

 

Jeg ville gjort det samme, tror jeg....

[Bålle84+j06+nooni161010]

Jeg hadde nok reagert på samme måte! når man har prøvd og prøvd med barnefar lenge nok ,så sier det bare stopp! man har ikke lyst å skuffe barnet gang på gang. men er barnefar blitt voksen nok til å få et nytt barn, burde han også være voksen nok til å kontakte sitt første barn!Skjønner godt at du blir skuffa og lei deg på din sønns vegne.

[Anonym bruker]

er dere 18 år hele gjengen eller...?? hahahaha, jeg ler av det ene innlegget etter det andre her...

[Anonym bruker]

Tragiske, patetiske anonym...Ingen over 18 skriver noe så hjernedødt!