Noen sykepleiere her?

[Anya]

Hvordan er det med dere jenter, jobber dere fremdeles fullt?

Jeg er i uke 27 nå, (inne og smugkikker litt her altså )

og jobber fremdeles 100%.

Jobber på en hektisk sengepost på sykehus, og har merket at jeg de siste ukene ikke har like mye å gå på som før.

Går greit fram til kl 13-14 på jobb, men fra da og utover ettermiddagen er jeg helt skutt. Irritabel og trøtt, ikke overskudd til særlig mye annet.

Har en gutt på 4 hjemme også som har behov for oppmerksomhet.

 

Vurderer altså å trappe litt ned, lurer på hvordan det er med andre i samme situasjon?

Vil liksom klare alt også, men samtidig har jeg jo nå en liten i magen som fortjener en god og tilfreds "rugekasse".

 

Vet liksom ikke helt hvor grensen går, om dere skjønner?

 

[Anya]

dytt

[Mamma snart :)]

Hei jeg er sykepleier og jeg gikk ned til 80 % stilling i uke 27 tror jeg. utrolig deilig å få en hviledag midt i uken. Hvis du merker at det blir tungt ville jeg sykemeldt meg 20 % allerde nå.

Lykke til.

ps. Vi har et fysisk yrke og det er viktig at vi ikke sliter oss helt ut.

[Gjest]

Ble mye stress-kynnere på slutten, derfor ble jeg sykemeldt fra uke 34 ca;-)

[Sunnmøringen]

Er i uke 32 og er 50% sykmeldt. Har vært delvis sykmeldt 20-30% siden Mars. Har mye kynnere og litt høyt BT. Tror nok ikke jeg kommer til å jobbe så mye mer nå fremover...Har god tilrettelegging, men det er allikevel ikke nok liksom...Lange og slitsomme dager! Og ikke minst en krevende 2-åring hjemme...

[snuppene 09 og 11]

hei.

jobber som sykepleier på sykehjem. har 100% stilling, men har vært sykemeldt en dag i uka fra uke 6- uke 25. syntes det ble for slitsomt å jobbe fult, sovet dårlig om nettene (var oppe ca 10 ganger per natt for å tisse) og etter uke 25 har jeg nesten ikke jobbet pga først en blødning, som jeg ble sykemeldt i 2 uker for, rakk å jobbe en uke, for så å bli 100% sykemeldt, da pga høyt blodtrykk, og må gå sykemeldt resten av sv. skapet. er 36+2 i dag da.

 

syntes du skal trappe ned litt om du er sliten. ikke noe greit om du sliter deg helt ut. jeg syntes også at det gikk veldig greit de første timene på jobb, men fra kl 11 begynte jeg å merke hvor sliten jeg var. ikke lett å ta kortere dager når man jobber som sykepleier, men hjalp veldig å ha en dag i uka til å slappe av.

 

lykke til!

 

 

 

[Jente_83 med maibaby]

Jeg jobber som sykepleier på en kirurgisk sengepost på sykehus. Veldig hektisk hverdag. Fikk bekkenlåsning i uke 6, og sleit veldig på jobb, men presset meg frem til uke 16. Da fikk jeg kraftig bekkenløsning i tillegg. Prøvde å få tilrettelagt jobben, men ble helt håpløst der jeg jobber. Legen ville sykemelde meg 100% fra uke 17, men dette nektet jeg, så pressa meg enda mer. Ble 20% sykemeldt, så 50%, og i uke 22 var det helt stopp, da kunne jeg ikke gå!!

Så ble 100% sykemeldt i uke 23 og ut svangerskapet.

 

Etter et par mnd uten jobb gikk det mye bedre, og nå klarer jeg å fungere i hverdagen (er 38+1). Hvis du er sliten, synes jeg du skal snakke med legen din, du får ingenting igjen for å presse deg og slite deg ut, bare masse plager senere!!

 

Lykke til:)

[magica og lille tryll ♡]

Jeg er sykepleier og jobber i et akuttmottak. Forferdelig hektisk og stressende. Ikke så lett å få tilrettelagt heller, for man vet jo aldri hva slags pasienter som kommer på forhånd. Så jeg kan liksom ikke velge å bare ha "lette" pasienter.

Jeg har vært halvt sykemeldt siden uke 16. Fikk veldig mange og vonde kynnere pga stress og høyt tempo.

Hadde ikke jeg blitt delvis sykemeldt så tidlig, så hadde jeg sikkert ikke orket å jobbe i det hele tatt nå. Mens nå jobber jeg noen dager i uka, og har alltid hviledager mellom hver vakt. Fungerer kjempefint.

 

Oss sykepleiere som bruker arbeidsdagen på å stelle og ha omsorg for andre, må ikke glemme å ha omsorg for oss selv )

 

Lykke til alle sammen

[lillevennen0709]

Jeg er i dag 27+4, og har nettopp gått ned fra 100% til 50%, noe som gjør at jeg maks vil jobbe to dager på rad. Det skal bli godt.

Jobber ved en behandlingsavdeling med pasienter med varierende hjelpebehov, men fikk tidlig tilrettelagte arbeidsoppgaver (noe som hjalp godt). Begynte tidlig med plager i ryggen, og den siste tiden nå som jeg er blitt større, kjenner jeg det godt i korsryggen og nedover i bekkenet. Det varierer noe fra dag til dag, men dersom jeg ikke våkner med det, pleier plagene å komme i 11-12 tiden ila. en vakt, og fra da av blir det mest "vagging" pga. smertene. De siste dagene har jeg i tillegg hatt en god del kynnere, så er så glad jeg har bedt om redusert stilling allerede!

 

SÅ; ingen vits i å plage deg selv unødig! Det er ingen som takker deg i etterkant, og du må kjenne etter på din egen kropp. Vi vil gjerne stå på og ikke gi oss, det tenkte jeg også at jeg skulle, men vi har ikke bare oss selv å tenke på nå. Det er meningen at vi skal ha et liv utenom jobb også! Så jeg vil absolutt anbefale deg å trappe ned noe. Lykke til! :-)