når jeg blir voksen nok

[Anonym bruker]

skal jeg tråkke alle på tærene som har tråkket på meg siste året. jeg skal ta et stort oppgjør med min mor, fortelle hvor fortvilende det er og gå rundt og ikke ha peiling på hvem min far er.

 

hvor fortvilende det er at hun overser meg, prioriterer hans barn framfor oss. i hate it, im still her.

 

forklare min far (han jeg trodde var det) at det er utrolig sårende og høre hver eneste dag at min mor ikke bryr seg. hvor råten hun er at hun har øddelagt hans liv.

 

for ikke og snakke om min x, måtte han brenne sakte i helvete sammen med de som burde vært der de skulle .

 

når jeg blir voksen nok skal jeg gjøre alt dette

[Gjest]

Du er sikkert voksen nok nå. Det koster mer å vente og gnage. Lykke til.

[Anonym bruker]

takk

 

 

akkurat nå føler jeg meg som ei lita jente som bare vil til mamma, men kan ikke.

 

jeg tør ikke skrike ut, er redd, redd hun skal svare noe jeg ikke vil høre hvet ikke helt hva men konfrontasjon er skummelt.

 

å ja eg burde tatt et oppgjør med alt hvet bare ikke hvordan når og hvor.

[Gjest]

En far er en som er der. Alt annet er bare en leksjon fra en biologitime. Les Horton klekker ut egget - og gå ut og start eksplosjonen.

[Anonym bruker]

Når du blir voksen vil du ikke ha behovet for å fortelle disse menneske sannheten om dem. Du vil vite sannheten i hjertet ditt og da vil du klare å tilgi uten å glemme. Det å bli voksen handler ikke om å konfrontere, men om å dele opp virkligheten din i biter, og sette den sammen til et bilde du kan leve med. Spør deg selv, hva vil du oppnå med konfrontasjon? Jeg sier overhode ikke at disse menneskene som har såret deg ikke fortjener et sannhetens ord, det gjør de. Men det vil ikke tjene deg (tror jeg).

MM

[Anonym bruker]

Blablabla...vet du i det hele tatt hva du snakker om selv. Konfrontasjoner er bra for å komme videre i livet, og jeg syns at enkelte mennesker trenger et spark i ræva og bli tvunget til å ta seg en titt utenfor sin egen, lille, komfortable boble. Det er ikke alle som får til å ta det steget selv, og jeg heier på HI som har skjønt hva hun må gjøre. Men for all del, det er sikkert tiden verdt å trekke pusten og tenke ordentlig ut hvordan man skal få sagt ting.

[Anonym bruker]

Når du blir voksen nok - når du blir sterk nok - trenger du ikke dette her!

 

Da står du på egne bein og hva dine foreldre gjør og sier blir av mindre betydning. Sier meg enig med anonym over.

 

En dag kan du slippe bitterheten og da vil du føle deg voksen :-) Mer voksen enn dine foreldre.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

anonym 22:30 her, mente jeg var enig med anonym 21:46

 

Grunnen til at jeg sier det er fordi det høres ut som HI har behov for bekreftelse på at hun er verd noe, men faktum er at hun er verd like mye enten hennes foreldre gir uttrykk for det eller ikke, og det vil hun kanskje innse en dag!