Håper jeg får oppleve å bli mor...

[Anonym bruker]

Sitter med tårer i øynene nå. Leste en artikkel inne på mammanet om en ung jente som reflekterer over livet før og nå. Ikke noe trist med artikkelen, men den fikk meg til å tenkte.

 

Jeg kjenner jeg er redd for å aldri få oppleve det å bli mor... Jeg og sambo prøver å bli gravide, men kroppen min vil ikke sammarbeide:( Syklusen min vil ikke stabilisere seg...

 

Tenk om det viser seg at jeg ikke kan få barn? Jeg er kjempeglad i barn. Har en liten stedatter som jeg forguder, men hun er jo ikke min... Jeg har så lyst til å holde en liten skatt i armene mine, kysse han eller hun på pannen og fortelle at jeg elsker han/hun!

 

Jeg krysser fingrene for at utredningen jeg skal på etterhvert finner et problem meg meg som kan fikses! Men frem til jeg har vært der, har jeg gitt opp... Føler jeg svikter sambo siden jeg ikke blir gravid...

 

Dagen sukk fra meg

 

 

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Ikke bebreid deg selv ihvertfall, det er ikke din feil :-)

Håper utredningene viser at noe kan gjøres. Hvis ikke kan dere kanskje vurdere adopsjon?

Masse masse lykke til, håper det snart sitter en spire=)

[Anonym bruker]

Jeg tror nok det kommer til å gå bra til slutt. Jeg stresser egentlig ikke så mye med det, men innimellom kommer tankene, som da jeg leste artikkelen.

 

Det er heldigvis flere måter å få barn på i våre dager:) Adopsjon er absolutt en mulighet som vi skal tenke på hvis jeg ikke kan få barn. Men vil ikke tenke for mye på det enda. Tar ting litt som det kommer.

 

Takk for svar og støtte:)

 

Hl

[Anonym bruker]

Masse lykke til!

Håper du blir gravid :-)

Jeg er så heldig å ha 4 barn, men det er ikke en selvfølge at alle kan få barn nei. Så jeg er utrolig takknemlig!

Nok en gang, lykke til .

Skal krysse fingre for deg jeg og :-)

[blirjegsnartmamma]

Vet du kjære, jeg føler det akkurat som deg!

 

Hva om det ikke funker??

Til tross for all hjelp vi får fra legene - hva om det ikke hjelper oss??

 

Skal jeg aldri få bli mamma?

Skal jeg aldri få se fars-stoltheten lyse fra mannen min sine øyne?

Aldri kjenne liv inne i meg?

Aldri se gledestårer hos meg selv og mannen min?

 

 

Når man ønsker seg noe så sterkt, så er det bare naturlig at redselen kommer krypende på denne måten.

Du er ikke alene!

 

Og tilslutt - det ordner seg alltid, på en eller annen måte..

Kanskje uventet!

[Anonym bruker]

Off, lurer på om jeg er i et ekstremt depresivt humør i dag... Tårene begynte å trille igjen da jeg leste det du skrev... Tenkt om liksom... Off, vi gjør oss selv så vondt innimellom... (er ikke gravid, tester innimellom, laaang syklus)

 

Sambo ønsker seg et barn til veldig sterkt (jeg ønsker meg og et barn da). Tenkt om jeg ikke kan gi han det? Har vært innom tanken på om han kanskje går fra meg hvis det blir sånn, men det vet jeg at han ikke gjør. Han elsker meg heldigvis uansett og vi skal "løse" det på den ene eller den andre måten.

 

Sitter å prøver å forestille meg hvordan det er å kjenne liv i magen, et spark... Men det er så vanskelig å forestille seg. Men så utrolig ønsket!

 

Et stort Åååååå fra Hl

[Anonym bruker]

Så heldig du er! Håper du husker på det de dagene alt går på tverke og alt er bare mas:P (hvis du har sånne dager da? hehe)

 

Tusen takk,

 

Hl

[blirjegsnartmamma]

Jeg skjønner deg virkelig godt!

 

Hos oss var det jeg som var mest opptatt av hele greia i begynnelsen, og i mine depressive og gråtende perioden ble jeg trøstet av mannen min med følgende:

 

"Det er ikke så farlig, jeg elsker deg uansett - og vi skal ha et godt ekteskap uansett hva som skjer!"

 

Selvfølgelig er det en fantastisk setning, og jeg har en fantastisk mann! Men det tok jeg jo ille opp - for han sa jo at det ikke var så farlig om vi fikk barn!!!!

 

Tro meg, han går ikke fra deg

Og selvom det er klisje - det som ikke dreper oss gjør oss sterkere!!

 

Kan jeg spørre hvor lenge dere har prøvd HI?

[Anonym bruker]

Vi har skaffet oss bra mannfolk :-) Jeg vet at den dagen jeg står med et lite nurk i armene, er det verdt all prøvingen og fortvilelsen.

 

Har prøvd straks et år... Ikke så lenge, vet at syklusen fortsatt kan stabilisere seg, men den har i det siste bare blitt lengre og lengre.

 

Har ikke pcos, har ikke de riktige symtomene sa legen.

 

 

 

[blirjegsnartmamma]

ja, virker sånn

 

1 år er lenge for psyken..

 

Jeg har PCOS, antagelig også hatt endometriose..

Men skal visst være på bedringens vei, takket være noe naturmedisin.

Så jeg krysser alt som kan krysses! (bare ikke bena )

 

Vi har en prøvepause nå - venter på noen prøvesvar.. og det merker jeg gjør godt!!

Eneste er at det virker som om mannen min nå har overtatt bekymringene..

 

Men det ordner seg - det MÅ ordne seg!

[Anonym bruker]

Helt enig, det ordrer seg!

 

Men nå vil jeg ikke fundere og tenke på dette i kveld.

 

Skal sette meg og se Mumien nå. Og le masse, han er så søt han i hovedrollen :-)

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg et tips.

Bor du i Oslo området?

Gynekolog Åsle Marit Ullern er en kjempedyktig dame. Kom deg dit hvis du har mulighet!

[blirjegsnartmamma]

Dette må jeg faktisk skrive under på - jeg går til henne

[Anonym bruker]

Så fint! Ingen er bedre enn Ullern:)

Da håper jeg dere begge lykkes! Det gjorde jeg..

[Anonym bruker]

Klarer ikke holde meg unna her... Har ett øye på tv og et på datan..

 

Har faktisk aldri vært hos gyneokolog! Da jeg var hos legen ang at jeg sliter, gav hun meg bare en henvisning til utredning med en gang.. Antar det blir en gyneokologisk undersøkelse der.

 

Men har vurdert å bestille en time selv, mens jeg venter på innkalling. Vet ikke om det går ann, uten å gå gjennom lege?

 

Hl

[Anonym bruker]

Jeg tror du må ha en henvisning første gangen.

Men du kan jo alltids ringe og spørre om du kan komme uten henvisning. Altså da blir det jo som å gå til privat lege og du må betale selv. Vet ikke akkurat hvordan det fungerer hos Ullern. Men ring og hør med sekretæren. Slå opp på Femina spesialistsenter. Lykke til:)

[Anonym bruker]

Hei!

Ville bare si at jeg har de mest uregelmessige syklusene og har alikevel blitt gravid to ganger helt av meg selv.

 

Jeg har mellom 6 mnd og 2 uker mellom blødningene. Har hatt det hele livet. Forsøkt syklusregulerende medisiner uten effekt.

 

Veldig få idag ender opp med å ikke klare å bli gravide av hormonelle årsaker (med mindre det er overgangsalderen). Det er den infertilitetsårsaken som har best prognoser!

 

Lykke til!

[blirjegsnartmamma]

Ring legen din, si at du vil ha en henvisning til gynekolog - og at du selv vet hvor du vil gå..

Hos Femina mener jeg du ikke kommer inn uten henvisning første gangen.. Etter det er det fritt frem, da er du i kartoteket

Femina er der Ullern holder til altså

 

Du MÅ komme deg til gynekolog - blodprøver kan ikke avsløre alt - noenting må du ha UL for..

 

Jeg fikk henvisning i mars 08 - fikk svar fra Ahus i mai 08 at jeg ikke var prioritert.. Bestilte meg time hos Ullern, var der i oktober 08 pga barnløshet.. Nå i februar fikk jeg et nytt brev fra Ahus - time i mars 09..... Da hadde jeg vært gjennom to pergokurer fra Ullern...

Så den hos Ahus ble glatt avbestilt...

[Anonym bruker]

Hei, var i samme situasjon som deg, uregelmessig mens og ble ikke gravid. Med fare for å komme med belærende råd. Ville jeg bare fortelle hva som fungerte for meg. Jeg begynte på sink og roet ned stress nivået i livet mitt. Kuttet ned på forbruk og jobbing(Jobbet mye og stresset mye) Etter 2 måneder fikk jeg positiv test

 

Håper og tror at det vil komme en spire til deg også

[Anonym bruker]

Spørsmål til HI,

 

Kanskje et dumt spørsmål, men har du prøvd pergotime? Jeg slet også med håpløs syklus og uteblivende eggløsning, men et par pergokurer satte i gang dette og vips så ble jeg også gravid. Fikk hjelp av gynekologen min, Bitten Tryse ved Fornebuklinikken. Kjempeflink dame. Har sendt flere venninner dit og alle er veldig fornøyde. Reiser fra andre siden av byen... Tror ikke du trenger henvisning, men hun er privat så koster litt mer. Betaler 800 kroner per gang.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg skal ringe legen og få en henvisning. Bor 1 1/2 time unna Oslo, så tror jeg drar til noen i nærområdet.

 

Må bare overbevise sambo først. Han er litt skeptisk til leger:) Men han har jo skjønt at vi trenger hjelp, så blir nok ikke så vanskelig.

 

Hehe, første gang jeg nevnte legehjelp og utredning for han, ble han veldig skeptisk og sa "jeg kan gå med på sånn 3d ultralyd, men blir ikke dette litt mye?" Måtte forklare han at for at vi skal på 3d ultralyd må jeg først bli gravid. Og det er det legehjelpen og utredningen var til:)

Jeg er litt mer "inne" i dette enn han er.

 

Hl

 

[Anonym bruker]

Nei har ikke prøvd det. Har prøvd veldig lite. Da jeg var hos legen for å få råd, gav hun meg bare en henvisning til utredning med en gang. For det var sånn de gjorde det.... Ikke veldig imponert egentlig.

 

Men jeg skal kontakte legen min igjen og si at jeg vil til gynekolog. Så håper ting skjer fortere da enn å vente i evigheter på innkalling til utredning...

 

Hl

[Anonym bruker]

Altså hvis samboren din er litt redd for leger så kan jo du dra først og sjekke deg.

Kan hende det ikke er nødvendig for han å sjekke noe hvis problemet ser ut til å være dine lange sykluser.

Kan hende pergotime eller liknende kan gjøre susen for dere. Min samboer trengte ikke være med på noe sjekk fordi vi skjønte at problemet nok lå hos meg. Mannfolkene pleier å være veldig skeptiske til underlivsundersøkelser og alt som hører med:)

Det finnes så mye hjelp å få ang barnløshet så tørk tårene dine og se lyst på det. Vet det høres optimistisk ut men det er faktisk bare en veldig liten prosent som aldri kan få barn selv. Men man må stå på litt selv og kreve hjelp. Mange leger som skal vente i mange år før de setter igang tiltak.

 

[Anonym bruker]

Da finnes det mye hjelp for deg! Trodde du hadde prøvd alt og var så sendt til utredning.

Dette ordner seg!!

[Anonym bruker]

Å nei da!

 

Treig lege vettu, gjør det enkelt og sender meg videre så det blir mindre jobb for henne... Blæ!

 

Hl