Trist familie...

[Tidemann]

Ja,det er hvertfall det jeg tenker at den er,familien til min mann.

I familien er det et klart overtall på jenter. her i huset har vi en av hver og er de første på hans side til å få nr tre(han har syv søsken).Min mann er den yngste i flokken. da vi meldte vårt budskap om vi venter en til ble reaksjonene noe helt annet enn vi trodde!

Jeg har fra første stund jeg forstod det var noe på gang hatt en følelse av at det blir en gutt(hvorfor,det vet jeg ikke,bare en følelse).

Men nå kjenner jeg et enormt press på at det BURDE bli gutt fordi det er så mange jenter innad i familien...hallo..? de gnåler og tyter det de er gode for...

Jeg måtte til slutt spørre om ikke det var det samme hva det ble for VI i vårt hus har jo en av hver...

Svaret var hårreisende:Nei,ærlig talt så blir det jo ikke så spennende om det blir enda en jente for de er det jo så mange av!!!

BUHU! kjenner at det er trist at familien har denne innstillingen,jeg kommer tilå føle meg så lite verdt i deres øyne hvis vi får ei tulle til,og føle at de ikke vil synes at hun er spesiell NOK!

Noen som har opplevd det samme?

[Heidi <3]

uff at det går ann at noen mennesker kan være sånn.. fatter jeg slett ikke.. ikke bry deg om de du.. bli vel like bra med jente som gutt =) viktigst er jo at ungen er frisk har ikke opplevd dette selv men ville bare sende en liten medfølelses klem=)

[Tidemann]

Takk for det:) vet jo at all fornuft tilsier at jeg skal la det passere,men det synker inn likevel.

MEN jeg gleder meg uansett og blir selvsagt like glad uansett kjønn.

Jeg er mest opptatt av hvilken personlighet dette mennesket får,har nokså aktive og kranglete unger(slik som de fleste sikkert)så håper på fredsmegleren nå

[Kjærlighet <3]

Huff, enkelte mennesker skjønner jeg meg bare ikke på ! Jente eller gutt, samma det vel?? :-)

 

Vi har er "lignende" problem her i huset og, men svigers altså... Svigerfar likte overhodet IKKE at vi ventet en til, vi burde da være fornøyd med de vi har! (som om vi ikke er det*himmlermedøynene*)

Dette er vår nummer fire da, men lillesøster mistet vi 14 dager etter fødselen, så vi har to sammen med oss nå...

 

Jeg bare håper det forandrer seg etter at babyen er født, for nå er han helt likegyldig til at det skal komme en til, spør ikke om noe. Orker ikke høre når mannen forteller om kjønn og ul.. . eneste han lurte på var om dette var absolutt siste... Når mannen min svarte at ingen vet hva fremtiden bringer, var kommentaren at det kunne man da lett fikse på så "uhell" ikke skjedde. (alle våre barn er godt planlagt og VELDIG ønsket fra vår side...) Det er etter planen sistemann som er i magen nå, men vi er fortsatt unge og hvem vet, kasnkje vi får lyst på en liten til om noen år.... Noe forskjellsbehandling av barna fra hans side er uaktuelt , det får være alle eller ingen...

 

Oi, ble langt dette, hadde visst litt frustrasjon inne jeg og :-)

[skilt]

Holdningen endrer seg vel når barnet blir født, og de ser at h*n ER spesiell nok! De vil nok bli like gla i både Frans eller Frida :-) Hvor langt er du på vei? Og vil du vite kjønn ved ul? Hadde jo vært gøy å få vite det bare dere to, også la alle andre lure til fødselen? Det gjør vi her i huset, og det er ganske spesielt at ingen familie eller noen (utenom her på BIM da) vet at vi venter på lillesøster :-)

[Tidemann]

Tusen takk for svar!

Den historien din var virkelig ikke noe særlig og nå føler jeg at jeg har klagd uten grunn!!!

Huff,det hørtes vondt ut at han tar slik avstand!

Også det at han kaller det å få barn"uhell"..sukk,den må være tøff å bære!

Det skal ikke være enkelt,nei.Det er kanskje tøffest formannen din som også sikkert føler at det er ekkelt at det er hans far som sier dette:(

Får virkelig håpe det endrer seg!

[Snuppa + Spire]

Til *KiNaRiAd*EngelenAileen*

 

Må være skikkelig kjipt at bestefar reagerer sånn... Men bare en liten tanke: Kan det være at det å miste et barnebarn gikk svært hardt inn på ham, og at det er litt derfor han er så kjip nå, at han er redd for å glede seg?? Er han en åpen person, eller har han kanskje litt vanskelig for å dele følelsene sine?? Ikke vet jeg, men det er jo ganske kjipt at han snakker og babyen i magen som et uhell, så tenkte at kanskje det lå noe mer bak. Hadde blitt veldig lei meg jeg og.

 

Hos oss er alle besteforeldre spente og glade, og bryr seg ikke om gutt eller jente heldigvis (det blir jente da), sånn skal det være synes jeg. Må jo å være gøy med en stor jenteflokk som kan vokse opp sammen! Kjipe familiemedlemmer som skal sette unødvendige skår i gleden et svangerskap gir...

[Gjest eelis+spire]

Uff, jeg sitter litt i samme situasjon. "Den yngre garde" i min familie ønsker seg virkelig en jente (selv om vi har nok jenter som det er; jeg har to brødre og fem søstre, hehe), og da jeg fortalte dem om min magefølelse på gutt, ble de veldig skuffet og sa at de myye heller ville ha en jente. Jeg syns det er ganske fælt. For min del er det akkurat det samme om det blir gutt eller jente, og jeg kan ikke forstå at det spiller noen rolle for de andre? Nå sitter jeg og bekymrer meg for om de kommer til å forskjellsbehandle min eventuelle gutt (jeg vet ikke kjønn enda) og min søsters jente. Det viktigste er jo at ungen er frisk, så jeg skjønner ikke helt hvordan det går an??

 

Uff, det er slett ikke noe gøy, så jeg skjønner følelsene dine. Men hva kan man gjøre da?

[Tidemann]

Jeg vet ikke hva man skal gjøre,jeg prøver hvertfall å vise alle rundt meg at jeg gleder meg til "babyen" kommer,ikke til "pål eller lise".

Men det er jo utrolig kjipt å få en følelse av at det er mer staselig med det ene enn det andre...vet ikke hvor de tar det fra. minsøster har tre jenter og jeg syns jo det er kjempegøy!!!!

Jeg er 17+2 idag,så det er heldigvis mye tid igjen for familien til å forberede seg!tenkte vi skulle vite kjønnet av praktiske grunner,men det blir hvertfall helt uaktuelt å fortelle det til resten av gjengen når de har den innstillingen!

Vi har hvertfall ei tulle frafør avog hun er LIVREDD for å få en bror til;) så hun blir hvertfall glad hvis det blir jente,hehe!men hun er jo unnskyldt siden hun er 4 år...hallo liksom...