Det å være ung mor

[Anonym bruker]

Er fryktelig vanskelig bare med tanke på alder. Man kan være så moden 17-åring man bare vil, men man er ikke 25 eller 30 for det om. Ikke er man fryktelig etablert heller, noe som vanskeliggjør situasjonen ytterligere. Dette burde egentlig være mer enn nok, men det er det altså ikke.

 

I tillegg skal man bære på og motbevise samfunnets forventninger til at man skal feile, ikke få det til, være utilstrekkelig. Man har ikke samme rettigheter til å ikke være perfekt, noen ganger være sliten og motta støtte fra omgivelsene som en "passelig" gammel mor har.

 

Alle forstår at noen som er 26 år kan bli sliten og trenge litt avlastning eller ikke ha tid til alt husarbeid av og til. En 17-årigng er bare utilstrekkelig i dette tilfellet. Evt prøving og feiling (som alle må gjennom) er nok et tegn på manglende evner. Og er det 100 ting i oppdragelsen som er bra, kan man banne på at det er den ene tingen som kunne vært bedre som blir tatt opp til debatt.

 

Logikken har jeg aldri forstått. I dag føyer jeg meg inn i rekken blant "passelig" gamle mødre, og finner oppgaven mye lettere enn da jeg var 17. Alder er nok en ting, men det som utvilsomt har lettet presset mest, er forståelsesfulle, imøtekommende og hyggelige omgivelser som jeg aldri har hatt før.

 

Hvorfor skal det være sånn? Hvorfor får ikke de som trenger hjelp, støtte og oppmuntring mest det? Og hva forteller det om disse selvutnevnte "modne" mødrene at de oppfører seg verre enn alle? Om man er så moden som man selv mener man er i forhold til en tenåringsmor, bør man ikke da oppføre seg deretter og bruke modenheten på en måte som er konstruktiv i stedet for å sparke noen som er "mindre" enn seg?

[Anonym bruker]

Hva i alle dager prater du om...?

 

Alle forstår at noen som er 26 år kan bli sliten og trenge litt avlastning eller ikke ha tid til alt husarbeid av og til. En 17-årigng er bare utilstrekkelig i dette tilfellet. Evt prøving og feiling (som alle må gjennom) er nok et tegn på manglende evner. Og er det 100 ting i oppdragelsen som er bra, kan man banne på at det er den ene tingen som kunne vært bedre som blir tatt opp til debatt.

 

 

Dette er jo i alle fall bare piss. en 17åring trenger neppe mer fri enn en 26åring (og jeg vil tro 26åringer har mye mer fri - det er i alle fall min oppfatning etter å ha vært på dette forumet)

 

Takke meg til at folk kan ta egne valg.

 

Hilsen Voksen Mor.

[Anonym bruker]

Det er ikke det at man trenger mer fri. På det området stiller man likt, vil jeg tro. Men reaksjonene om man skulle trenge en pust i bakken, er nokså annerledes. Og bare vissheten om at det ikke er lov på samme måte, er en rimelig høy stressfaktor i seg selv.

[Anonym bruker]

Skjønner tankegangen din, HI!

[Anonym bruker]

Forstår virkelig ikke hva du mener. "Vissheten om at det ikke er lov på samme måte" ?

 

Du er nok mer fordomsfull enn mange andre som skriver her.

[Anonym bruker]

Du har nok aldri vært ung mor, og jeg ante virkelig ikke hvilke fordommer som kom til å møte meg den gangen jeg ble det, jeg, heller. Jeg tror kanskje man må befinne seg i en målgruppe for å ane hvor utbredte fordommene er mot denne gruppen.

 

Har du aldri lagt merke til hvor defensive og lite mottakelige for kritikk eller hjelp (gjerne på tross av at kritikken er berettiget eller at hjelpen trengs) mange unge mødre er? Hva tror du det skyldes?

[Anonym bruker]

Jeg er 33 og har to barn i barnehage.

Jeg husker hvordan jeg selv var som ung. Jeg har to venninner som fikk barn i tenårene. Jeg husker også hvordan de var da de var ung.

Nå er nå barna deres blitt store, den ene er konfirmant. Begge disse ungene er vokst opp til å bli fine ungdommer, de gjør det begge veldig bra på skolen, de er veloppdragne og skikkelige gutter. De gjør det begge eldig bra på skolen.

Dene venninna mi er alene, nå med to barn og to ulike fedre, og den andre venninna mi er fremdeles sammen med faren og nå har de jo også to til barn.

Det har jo gått fint med ungene og det har gått fint md mødrene, men helt alvorlig, de var umodne dritt nger når de fikk unger, og de oppførte seg sådann. Jeg tror nok at de ungene de fikk når de ar eldre og mer rolig i seg selv har hatt det bedre, enn de ungene de fikk når de var unger selv. Det sier de jo egnelig begge også, at de var for unge, at de nå har mye mer roen, og at de også føler seg som en bedre mor, som er mer avslappet i sin egen rolle og med sin egen livssituasjon.

[Anonym bruker]

At du var umoden? Jeg ble mor som 19åring og ingen har noen gang stilt spørsmål ved min alder. Verken da eller nå som voksen mor. Min oppfatnig er at de som oppfører seg umodent og paranoid er de som får som hakka møkk også.

 

Umodenhet fører ofte til at man er dårlig til å ta imot kritikk. En annen ting kan være at man oppfører seg umodent eller gjør ting feil og da vil folk hjelpe - og man føler det som et nederlag å ta imot hjelp. Det ville nok en på 40 følt også. Ofte er det bare skjønnsmessig, en mor mener man skal gjøre som henne og derfor klager. Og da bruker de gjerne ung-morkortet - det harjeg sett her inne mange ganger.

 

Det er ingenting galt i å være ung mor. Unge mødre er bra. Virkelig flotte mødre.

 

Hvordan du var som ung mor aner jeg ikke. Jeg har aldri kjent en ung mor slik som du stigmatiserer. Jeg tror kanskje aldri du har vært ung mor.

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Jeg tror kanskje dette handler mer om hva man selv tror andre tenker enn hva realiteten er.

Klart det er lett for en 17-åring å føle at hun må prestere ekstra bra, for å kompensere for sin unge alder når hun ble mor. Men jeg tror faktisk omgivelsene har mye større forståelse enn hva 17-åringen tenker. Det ER tøft, slitsomt og vanskelig både å bli og å være mor, og når man er såpass ung er det gjerne lettere å føle seg usikker.

 

Jeg var redd for fordommer i begynnelsen, fordi jeg hadde hørt så mye her inne - tråder på tråder om hvor fælt det var å få barn når man var under 28. Men aldri har jeg fått en eneste kommentar på alderen min fra noen jeg kjenner. Bare gratulasjoner og lykkeønskninger i begge svangerskap. (20 med nr 1 og 22 med nr 2). Har nok fått noen blikk fra fremmede, men jeg ser også yngre ut enn jeg er, så de tror vel jeg er 16...=P

 

Til dere unge mødre - ikke tenk så mye på dette med hva andre folk tenker og mener. Det viktigste er at dere selv vet at dere gjør en god jobb! De sier at selvtilliten bare blir bedre med alderen, og det tror jeg også på. Bare fra jeg var 16 til jeg ble 22 har selvtilliten vokst noe enormt, og jeg vil tro det bare fortsetter den veien=)