Vil så gjerne skilles, men tror ikke jeg har råd...

[Anonym bruker]

Jeg jobber ikke og har vært hjemmeværende med barna i fem år, det har passet seg best sånn siden mannen min reiser en del med jobben sin. Vi har flyttet lenger og lenger unna hjemmstedet for han og hans mulighet Hele tiden han først.

"Hvis jeg bare kan få gjøre dette skal du få gjøre ditt.. Dette er jo et parforhold man inngår kompromis, man må gi, barna trenger jo en far. Du kan jobbe når vi er ferdig her.. Bare gi litt mer.. "

 

Til nå har han hatt en hel frihelg siden januar og jeg er pisslei av å sitte alene, når jeg sier alene så er det helt alene, jeg har to venniner som jeg kan treffe uten barn fordi barna mine er for mye for dem, ellers har jeg ingen. Det er skikkelige venniner mao..

 

De tre gangene jeg har prøvd å invitere "mine" venner hit med barn osv har mannen min vært veldig kritisk til den andre mannens sine kvalifikasjoner, hva vedkomede kan, påstår osv,, Rett og slett gjort narr av vedkommende så de vil jo ikke kommer mer.. (skikkelig hyggelig type sant) Elelr skryte av alt vi har og kan, fremheve barna våres ferdigheter. ( begge har veldig god og tidlig motorikk) osv

 

 

Når mannen min kommer hjem fra turene sine så skal han ta barna slik at jeg for slappet av, men han skal jo ikke oppdra dem. Vi står på hver vår ende når det gjelder barnoppdragelse og han forteller meg om hvordan man må inngå kompromiss osvov.. ehhh det går vel begge veier mener jeg, men da mener han at han har forandret seg masse, han pusser jo faktisk tenna på barna nå, eldstemann er fem år..

 

Alt barna skal lære må de lære av meg og jeg er en drittdårlig lærer og jeg er så lei av at alt hele tiden skal komme ifra meg. Jeg forventer og har spurt om hjelp av mannen min lenge..

 

Jeg orker ikke mer.. Jeg må stille krav med millimeters pressison ellers gjør ikke mannen min det for å tenke selv er ikke nødvendig.. Dvs kan du bære glasset inn etter deg så bærer han glasset og ikke assjeten, han setter det på benken ikke i maskinen fordi det var ikke i beskjeden.

 

For å skilles må jeg ha en jobb, har slengt ut noen følere så det skal kunne fikses ok, men det er snakk om maks 15000 i mnd. Barnehageplass har jeg jo ikke, jeg bor jo ikke engang i komunen eller fylke jeg vil ha plass i. Leilighet koster fra 6000- 11000kr, pluss forsikring, bil, møbler, skikklig klær til barna osv...

Det er jo ikke noe av dette jeg klarer å tilfredstille..

 

Vet jeg har krav på ting, eks dobbel barnetrygd, men barnetrygden er det mannen min som for på en for meg ukjent konto. Aner ikke om jeg klarer å få den over på meg..

 

Jeg har hatt noen småjobber og tjent ca 35000, men igjen så står de på mannen min sin konto og de får jeg jo ikke igjen, siden han ser det sånn at han har betalt for meg i de syv årene vi har vært sammen. De eneste jeg eier sammen med han er et falleferdig småbruk hvor alt må gjøres om og jeg har 150000 i gjeld på det. Ellers så han mannen min tatt opp et lån i vårt navn til å pusse opp det huset vi bodde i på 80000. Jeg har altså ingenting og 190000 i gjeld..

 

Er det noen som har begynt evt forsatt livet alene som har begynt uten så mye som en gaffel? Klarte dere det?

Jeg har som sagt minimalt med familie som kan hjelpe og kommer ikke til å gi meg en skillsmisse bare fordi jeg spørr.. Det er lettest å ordne alt for å så flytte og etterlate pairene..

 

Huff, det ble visst ei skikkelig lekse dette. Beklager..

 

Kan noen hjelpe meg med å finne ut hva jeg har krav på? Hvordan jeg skal gå frem? og hvor jeg skal henvende meg?

 

Kan noe legge ut på skravle også?

 

[Anonym bruker]

Du har krav på dette om du har hovedomsorgen for barna når dere skilles:

 

Overgangsstønad, fullt er den 11 534,- i mnd, og den blir redusert med 40 øre pr tjente krone.

 

Stønad til barnepass om du jobber, går på skole eller er meldt som reell arbeidssøker; 64% av barnepassutgiftene minus matpenger.

 

En ekstra barnetrygd i forhold til antall barn. Og blir du alene, er det DIN konto de skal til, uansett. Den som ikke har hovedomsorg for barn, kan heller ikke få barnetrygden på sin konto. Dette ordner du med NAV.

 

Bidrag fra barnefar, noe som er avhengig både av din inntekt, fars inntekt, samvær osv. Bidragsveilederen på NAV sine sider er god til å finne dette selv, men NAV kan regne det ut for deg, også. Gå helst ikke inn i privat avtale, om du tror han vil snike seg unna å betale. Da er det bedre at NAV krever det inn for deg.

 

Og du skal ha skatteklasse 2 hvert år.

 

Du kan også søke kommunen om bostøtte, noe du sannsynligvis vil få med ligningen som grunnlag. Dette med tanke på hvor lav inntekt du har hatt til nå. Inntektsgrensen for enslig med 2 barn er på ca 187 000 brutto i året.

 

Og når en er gift, så er det felleseie om ikke annet er avtalt(på papiret), så noe får du med deg, samme hva som står på hans eller din konto, eller hans eller ditt navn.

 

Du må ikke la han tråkke sånn på deg. Din lønn skal du ha på din konto, om DU vil. Han kan ikke si at du ikke får noe fordi han har forsørget deg. Dette har jo han vært med på å bestemme at han skulle gjøre i disse årene? Og vil han ikke dele boet med deg, så skaffer du deg advokat.

 

NAV er stedet å begynne, med tanke på stønader som enslig forsørger. Så må dere ha time på Familievernkontoret for å ordne samværsavtale. Dette er obligatorisk når en har vært gift eller samboere.

 

Men det aller første du må gjøre er å sende inn separasjonspapirene. Dette vet jeg lite om, da jeg aldri har vært gift:)

 

 

[___]

Sansynligvis sitter du bedre i det enn du tror. Ta kontakt med en skillsmisseadvokat. Ettersom du har vært hjemme mens mannen din har jobbet vil sansynligvis du få tilkjent en del av verdiene selv om det står i din manns navn. Del kan gjelde alt fra bankkontoer, aksjer, verdi på hus osv som dere har skaffet dere i løpet av ekteskapet.

 

Småbruket kan også ha en betydlig verdi, spessielt om det er uten odel og konsesjonsfritt.

 

Det kan godt hende du kommer til å få relativt dårlig økonomi en periode, men det ordner seg. (Tror også du kan få overgangsstønad en periode)

[Anonym bruker]

Trist å høre at du har det slik og at mannen din har tatt så kontroll uten å gi noe tilbake. Har ingen gode råd, men ville bare gi deg en god klem. Ble litt overrasket da jeg leste dette:

 

"Jeg må stille krav med millimeters pressison ellers gjør ikke mannen min det for å tenke selv er ikke nødvendig.. Dvs kan du bære glasset inn etter deg så bærer han glasset og ikke assjeten, han setter det på benken ikke i maskinen fordi det var ikke i beskjeden"

 

For slik har jeg det også. Har aldri hørt om andre som har slike firkantete menn før nå. Blir litt sliten av det for det er som om hver setning må forberedes og tenkes igjennom. Det er liksom ikke bare å prate slik andre folk gjør det. Skal han hente nattdrakten til et av barna så går han bare inn på rommet og kommer sint og irritert tilbake fordi jeg ikke har presisert hvor han skulle se. Det er vel bare å se i sengen det, eller i nattdraktskuffen...? Eller spørre? "Du, jeg finner den ikke, hvor er den?" Kan umulig være så vanskelig....

 

Han sier han liker info kort og konsis, men jeg må jo holde foredrag for hver minste beskjed: "Kan du hente nattdrakten. Den er blå og svart. Ligger den ikke i sengen, finner du den nok i skuffen. Skuffen er andre skuff nedenfra (skuffene er merket). Hvis ikke er den lagt et annet sted. Da kan du lete etter den eller finne en annen. En ny nattdrakt finner du i nattdraktskuffen som er annen skuff nedenfra. Du kan da ta den nattdrakten du vil".

 

Det høres jo ut som jeg er kjempekontrollerende, men om jeg ikke snakker så utførlig så må jeg selv finne og ta på barna nattdrakten. Andre kan bare si "tar du på barna nattdrakten" også får de på seg en pysjamas og ferdig med det....

 

"men da mener han at han har forandret seg masse, han pusser jo faktisk tenna på barna nå, eldstemann er fem år."

 

Slik er min mann også. Jeg gjør store endring for familien - tilpasser meg barna og min firkantede ektemann - mens han mener at han ofrer mye for egentlig skulle han vært på fylla med kompisene hver dag så hver kveld han er hjemme er et stooort offer i seg selv... Det er helt fantastisk hvor en liten bagatell er et stort offer for han, mens når det er jeg som gjør det skulle det bare mangle og store endringer hos meg de teller ikke "for det er jo slik mammaer/damer skal gjøre det. og der er mye letter for dem ettersom menn ofrer mye bare på å ikke være ungkar...."

 

Mannen min er heldigvis en del hjemme og hjelper litt til selv om jeg gjør det meste. Han gjør nok til at jeg blir. Han er ikke kontrollerende og forstår at jeg også har rett til å jobbe like mye som han etc så her blir det heldigvis ingen skillsmisse med det første selv om jeg missunner venner som har ektemenn som liker å glede og oppvarte sine damer innimellom.

 

Igjen - en stor klem fra meg - for jeg forstår en del om hvordan du har det

[Anonym bruker]

Føler veldig med deg, du har åpenbart lite å tape på å komme deg vekk!!!

 

Mht at mannen din sier at han har "forsørget deg" i mange år, fordi du har vært hjemmeværende, må jeg bare understreke en ting:

jeg hørte om en kvinne som hadde vært hjemme med barna i alle år fordi mannen måtte få jobbe masse og realisere seg selv. Han mente hun ikke hadde rett på noenting ved skilsmissen, siden han hadde jobbet og betalt alt. Vel, hun vant en rettsak på bakgrunn av dette, der retten sa at siden hun hadde tatt på seg ansvaret hjemme for å frigjøre tid for ham, hadde hun per definisjon jobbet- som hjemmeværende- til hans fortjeneste og hun fikk tilkjent en god del penger ved skilsmissen. Det er ikke lenger slik at kvinner står på bar bakke ved et brudd, selv om man stiller svakere uten inntekt bak seg..

 

Du bør ringe familievernkontoret- dere må vel uansett gjennom en megling før separasjon kan tas ut pga at dere er gift. Broren min skilte seg nylig og han sa de fikk mye hjelp og veiledning der, spes ift papirer, hva som måtte fylles ut osv.

 

hvor gamle er ungene dine? Det er sikkert mange som vil hjelpe deg med klær til barna, møbler (jeg f.eks) etc- vi har masse stående i kjelleren. På FINN sine gis bort-sider kan man faktisk innrede en hel leilighet ed ting folk ikke har plass til lenger og som anonym nr 1 sier over her- så har du krav på ganske mye stønader. Prioritet i barnehage får du og, som enslig forsørger (for jeg regner ikke med at din mann har lyst eller tid til halv omsorg..).

 

Han høres usannsynlig egoistisk og vanskelig ut. Sett ned foten!! Og rett ryggen- du har latt han hersje med deg. Hvorfor i all verden har din lønn gått til hans konto?? Nei- du er bedre tjent uten ham.,. lykke til

[Anonym bruker]

Tusen takk for all hjelp og støtte.. Hvis jeg klarer meg gjennom to måneder alene så er jeg berga.. FLOTT!!!

Det er så godt å ha DIB her..

 

Grunnen til hans at det ble hans konto foresten, var at min hadde blitt slette pga at den ikke var i bruk. Siden de jeg skulle jobbe for måtte ha en konto og jeg trodde at det tok laaang tid å åpne en ny en tok jeg bare hans, men jeg trodde jo at jeg kunne disponere pengene og evt flytte dem ditt jeg ville etterhvert, men det var jo ingen grunn til det og da jeg krevde at jeg ville ha dem fikk jeg fem tusen og løfte om neste gang.. Hadde ikke tid til å rydde opp i det da og man lærer seg at man velger sine kamper med omhu.

 

Han har ikke vært sånn hele tiden, han kan da ikke ha vært det.. Men etter som tiden har gått har han tatt litt og litt, tvunget og smigret sin vilje igjennom uansett. De siste to årene har han ikke hørt på meg i det hele tatt, han bedyrer jo at han har hørt på alt og har blitt bedre... Nei, han er ikke et renspikka monster, men en meget spesiel mann og en STOR egoist. Han er mitt største og mest bortskjemte barn.

 

Jeg vil ikke ha noe uvennskap fordi da taper jo bare barna, jeg håper at han klarer å akseptere at jeg ikke vil ta fra han farsrollen.

 

Hadde han klart å gi litt, vært aktivt tilstede i familien og itillegg klart å gi litt f*** i jobben så hadde jeg blitt. Men å komme nederst på lista etter tv, internett, jobben, kompisene, ungene og bikkja orker jeg ikke lenger spesielt når jeg har satt det som krav så mange ganger..

 

Alle endringer som skjer er fremtredene i ca tre uker etter en stor diskusjon, etterpå så blir det fort glemt så skal han bare da..

 

Jeg hadde helt ærlig aldri trodd at det fantes to sånne menn i verden. Jeg savner også "vanlige" menn, min klarer ikke å finne noe her hjemme og alt som heter leting er en STOR vits.. Gå inn på rommet skru på lyset FINNER IKKE::

 

 

[Anonym bruker]

HUff, kjenner meg så mye igjen i det du skriver at jeg blir rett skremt jeg. Du er ikke alene i hvertfall!

 

Stor klem fra en medsøster som også har en mega-egoist som make.

[Anonym bruker]

Tusen takk for klemmen!

 

Det er faktisk godt å vite at det ikke bare er jeg som har gjort en " stor "brøller... Altså giftet meg med en egoist, jeg har jo trodd på at det skal bli bedre alt for lenge..

 

Håper du finner ut hva som er best for deg. Lykke til vidre..

 

HI

[Anonym bruker]

Da jeg ble skilt, hadde jeg plutselig bare ca 11 500 + en barnetrygd å leve for pr mnd. (!) Betalte da bl.a. 5000 kr/mnd i husleie, nesten 2000 i mnd til lånekassen+ alt annet. Hadde ingen overgangsstønad, ingen dobbel barnetrygd og ingen bidrag.

 

Det gikk veldig greit, gitt!

 

Tro meg - ALLE har råd til å skille seg.

Det økonomiske ordner seg uansett på et eller annet vis.

SELVSAGT må man nedprioritere en hel haaug, og svelge maaange kameler hva egen velvære og luksus angår... men det går - det lover jeg deg!

 

Har siden den gang økt litt i antall arbeidstimer og i timelønn, og har nå litt ekstra igjen hver måned, når alle regninger er betalt. Luksus.. ;o)

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen. Dårlig råd, vil skilles, firkantet mann. 

Gammel tråd, men kan dere si noe om hvordan det gikk? Har dere tenkt at (eks)mennene deres har hatt en diagnose?

Anonymkode: 7a3b9...128