Hva ville dere ha gjort? Grepet sjansen til diskusjon eller?

[Anonym bruker]

Sto ute i hagen sammen med mamma da en av nabodamene kom forbi. Vi ble stående og skravle om løst og fast en stund, og kom inn på temaet om livet er forutbestemt eller ikke. Nabodamen fikk et slag for et par år siden og kjempet seg gjennom det, lever i dag med blant annet skader på hukommelsen. Det er ofte naturlig at vi skravler om dypere ting i veikanten når hun kommer forbi, he he. :-)

 

Det hun tror er at livet er forutbestemt fra dag en til siste dag, og hun fortalte også at mannen hennes og en av døtrene var uenige med henne. Jeg fikk så lyst til å begynne å legge ut om min mening, men turte ikke! Var så redd for å starte en FOR dyp diskusjon liksom...

 

Jeg mener nemlig at ikke noe er forutbestemt. Livet vårt er et resultat av våre egne valg og påvirkning av andres valg, tror jeg. Jeg er til fordi mine foreldre gjorde et valg om å være sammen. Jeg kom meg til jobb i dag fordi jeg kjørte ansvarsfullt og var heldig med at ingen andre kjørte gris og krasjet i meg. Mine handlinger påvirker andre like som andres handlinger påvirker meg og dette har ringvirkninger gjennom hele samfunnet (ser for meg er nettverk av "cause & effect").

 

Jeg er typen til å stille motspørsmål når noen jeg kjenner godt kommer med diverse utsagn, setter ting litt på spissen og utfordrer den andre til å tenke på temaet fra en annen side. Men jeg føler at jeg ikke kan gjøre dette med alle... Sånn som nabodama, i veikanten...

[Anonym bruker]

De som er såkalt synske, eller som ser fremtiden, sier det samme som du; de vil helst ikke spå fremtiden, nettopp fordi valg en tar påvirker den. De kan se en fremtid, men velger du eller de rundt deg annerledes, så blir det ikke slik de ser.

 

Så jeg har tro på at fremtiden blir til mens den kommer:)

 

Hva hadde ellers vært vitsen med å leve sunnere og å ta vare på kroppen for å få et bedre liv og kanskje leve lenger?