Ville bare si at...

[Gjest]

For de som evt. lurer, eller skrev i slanke-tråden min...

 

at i dag var jeg hos psykologen.

 

Konklusjon?

Skal ned igjen allerede på tirsdag, og da skal mamma være med. Frem til det skal mamma passe på meg, som hun har gjort hele påsken og frem til nå. Hun lar meg ikke være aleine hjemme i det hele tatt. Den ene gangen jeg fikk lov til det, på fredag, ble det jo legevakten for å få sydd noen sting. Jeg er ikke bra igjen, mener psykologen. Jeg er fortsatt svært syk. Kanskje det blir innleggelse igjen? - kanskje jeg slipper!

 

Psykologen mener også at min såkalte spiseforstyrrelse er grunnen til at jeg ikke blir bra igjen. Min sykelige kontroll over å tenke på mat, vekt, kalorier og hvordan jeg skjuler ting for familien gjør meg verre. Og det også uten at jeg selv merker det. Rart. Jeg må lære meg å ta kontroll over tankene mine igjen. Hvordan vet jeg ikke. Alt ser jo mørkt ut nå..

Jeg må lage kostplan fremover igjen. hater det. Også må jeg lage en mer nøyaktig timeplan, for jeg får jo ikke ha dø-tid. Da gjør jeg noe dumt. Akkurat nå "sover" jeg. Men jeg klarer jo å styre meg nå da. Heldigvis.

 

Dette var bare visst noen ville vite det altså. =)

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Godt å høre at du blir tatt hånd om )

Leste slanketråden din og skjønte fort at ting ikke var helt på stell, ja.

Hvorfor måtte du sy? Det fikk jeg ikke med meg..

 

Ønsker deg god bedring!

[Mille**]

God bedringsklem fra meg. )

[erteposen + 4]

Goooood bedring og stor klem til deg! Dette klarer du!

[mamarama og lille banan]

Så godt å høre at du blir tatt på alvor! Og så bra at mamma'n din har mulighet til å hjelpe deg Jeg sier som jeg har sagt før jeg, dette klarer du! Bare det at du er åpen om spiseforstyrrelsen viser at du har kommet et godt stykke på veien. Og det at du har folk rundt deg som støtter deg og bryr seg er også veldig positivt

[Gjest]

Måtte sy fordi jeg mistet kontrollen. Men en gang mamma og de var ute av døren, gikk jeg amokk med kniven på lårene mine igjen =/ Kuttet og kuttet. Til jeg til slutt ble klar over hva jeg gjorde, og kom meg fort på legevakten...

[PAVEEL]

så tøff du er som står frem med spiseforstyrrelsen din!!

det viser at dette vil du klare:-)

 

det er en person som faktisk kan gjøre noe med problemet, og det er deg selv. og med god hjelp fra helsesektoren, psykolog og ikke minst de i rundt deg, så kommer du til å klare det.

steg for steg. motgang kommer, tilbakeskritt kommer. det kan vel føles ut som om et steg frem og to tilbake akkurat nå, men etterhvert, med god tid kommer stegene til å gå fremover og ikke tilbake.

 

 

stor klem til deg og sender deg masse "stå på" støv:-)

 

 

[Gjest]

Takktakk:)

 

Setter pris på hva dere skriver=)

 

Jeg prøver. Dette er virkelig ett steg frem, og mange tilbake. Men jeg prøver på å gjøre det omvendt! Er bare så innmari lang vei å gå...

 

Om dere vil;

 

http://www.inainfinitum.blogspot.com/

[Gjest Mylian&A.V+tre i magen! :-)]

Det er godt å høre du får hjelp igjen. Det er derimot ikke så godt å høre at du har kuttet deg opp igjen. Dette viser at psykisk helsevesen har sviktet deg ved å skrive deg ut. Jeg håper du får all hjelpen du kan oppdrive og at du blir frisk nok til å ta vare på både deg selv og sønnen din.

[Gjest]

Sånn er helsevesenet. Terskelen for å bli skrevet inn er kjempehøy! Man må være en fare for seg selv eller andre omtrent. Og terskelen for å bli skrevet ut er altfor lav. Med en gang man viser fremgang setter de dato for utskrivelse. Sånn er det.

 

I dag var jeg på sykehuset igjen. Skulle hente noe, og møtte tilfeldigvis kontaksykepleieren min:) Jeg innser at jeg savner tryggheten dere nede!

 

Meeen, i sommer, ser det ut til at jeg skal inn på sykehuset igjen. Siden jeg ikke tåler ferier - da blir jeg jo MAX dårlig. En anderledes "camp", men jeg håper det blir bra!

[Gjest Mylian&A.V+tre i magen! :-)]

Helt jævlig spør du meg. :-(

 

Hvordan syns du det er der da? Føler du deg tryggere innlagt? Er så trist å høre at du som er så ung skal slite så fælt! :-(

[anesam]

Vil bare si lykke til Ina, dette klarer du!! =) Leste det forrige inlegget ditt også. Fint at du får hjelp!

[Gjest]

Så bra! Tragisk at du blir skrevet ut når du åpenbart ikke er frisk. Det viser jo både innlegg her inne og bloggen din.

 

Lykke til.

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Med å innse at du har et problem, og være åpen om det, har du tatt et stort skritt i riktig retning. Det er bare du som kan gjøre noe med dette, med hjelp av helsevesen og de du har rundt deg, og det tror jeg du klarer=)

Virker som om det er god hjelp for deg å skrive her og på bloggen, så det syns jeg du skal fortsette med. Vet med meg selv at ting ofte blir litt lettere om man får det ned på papiret=)

Masse lykke til videre!

[Gjest]

Ja, teit opplegg. Men, Norge og disse "reglene" vet dere.. =/

 

På sykehuset? Helt fantastisk, rett og slett. Selvfølgelig, man blir passet på hele tiden, og man får ikke gjøre som man vil. Går glipp av mye som skjer utenfor og sånn. Men den tryggheten overgpr det. Så trygt og godt, kan ikke beskrives. Sykepleierene der er verdens mest omsorgsfulle mennesker! På sykehuset kan jeg snakke om ALT, når jeg vil. Det er alltid noen der - som forstår! Og om jeg skader meg, fikser de opp med en gang. Noen ganger FØR også, er lettere å snakke om ting før det går så langt at jeg skader meg liksom.

Ikke minst får jeg bedre samvittighet ovenfor mamma. Mamma passer på meg som om jeg var en baby. Ikke noe ille i det altså, for jeg er veldig glad for det. Har spart meg for mye dumt. Men jeg skjønner jo at hun blir sliten. I morgen har hun avtalt med kjæresten min at han skal være med meg, sånn at hun får gå ut en tur... Så det er mye bedre om hun vet jeg er trygg på sykehuset..

 

Dette ble langt Men jeg vil ikke at folk skal tro at et psykiatrisk sykehus er der man bare sitter på et tomt rom i tvangstrøye liksom.. For det er det IKKE! =)

[Gjest]

Jeg synes det hjelper veldig å blogge om det. Da får jeg ut hva jeg tenker og føler, samtidig som vennene mine kan lese der, og slipper å lure på hvordan jeg egentlig har det. =)

[Gjest]

Ja, det er tragisk. Hvertfall når jeg ikke fikk velge det selv. De satt en dato, og sto på sitt. sånn er det bare...