ensom

[Anonym bruker]

følger meg litt ensom her i planleggingen. jeg har aldri regnet med mye planleggingshjelp fra min kjære og syns det er helt ok.

 

men har alltid regnet med mye tytt og mas fra min mor, det skjer ikke hører nesten ikke fra henne. merker nå at jeg savner den moren jeg en gang hadde. hadde også regnet med litt mer engasjemang fra venniner men også der uteblir det desverre..

 

ups shit det er vel strengt talt et kraftig hint fra venniner det, det har stormet kraftig rundt meg siste året greit det. men ups de er vel rett og slett blitt litt lei da. shit hva gjør jeg...

 

 

 

forventerr ikke svar her altså måtte bare få ut litt tanker

[Gjest]

Huff, det høres ikke ut som en god situasjon å være i!

Har du et slikt forhold til moren din at det overhodet er mulig å ta det opp med henne da? Eventuelt snakke med samboeren din om det; fortell ham nøyaktig hvordan du føler deg. Ikke forvent at han kommer til å stupe over blomsteroppsatser og kaketopper, men si at du trenger litt emosjonell støtte omkring hele situasjonen, i det minste.

 

Ikke så lett å gi deg råd, egentlig, annet enn at du ikke bør ta alt det negative for gitt! Kanskje er det en grunn til at de holder seg unna, som feks at de ikke helt vet hva de skal hjelpe deg med? Jeg er den første i min omgangskrets som gifter seg, så jeg er også helt alene om det, for ingen andre vet hva det innebærer. Men heldigvis er jeg en såpass kontrollfreak at det passer meg utmerket å ikke måtte delegere bort oppgaver til venninner og tanter. :-)