Lagt ut for anonym på anonymsiden

[♥♥ M ♥♥]

Jeg og kjæresten har vært sammen litt over 1 år. Han er perfekt på alle måter.Verdens snilleste osv. MEN, han vil IKKE ha barn. Dette har vært en diskusjon mellom oss i flere mndr. Jeg ønsker meg et barn til, men ikke han. Jeg har en sønn på 4 år fra før. Han har ingen barn.

Han er veldig glad i min sønn, men mener vi har nok med han.-

Han sier han er 90% sikker på at han ikke vil ha barn. Og han er veldig nøye med at jeg tar p pillene. Han vil ikke jeg skal bli gravid.

 

Vi bor ikke sammen ennå. Jeg er 27 år, han er 28. Han har egen leilighet, og jeg eget hus.

Etter 1 år, burde man jo begynt å snakke om å flytte sammen, men det har ikke vi gjort. Og jeg merker jeg er irritert og stresset over hele situasjonen.

 

Kan vi virkelig ha en fremtid sammen, når den ene har et sterkt ønske om barn, mens den andre ikke vil ha barn`???

Jeg tror nok ikke jeg klarer tanken på å ikke få flere barn.

 

Uff, dette er tøft. Blir deppa og merker det sliter på meg og forholdet.

 

Kan noen være så snill og gi meg et godt råd??

 

Beklager at dette ble så langt..

[Nea og juniors mamma]

Hva med de 10 % som er igjen? Han er "bare" 28 år og i mange tilfeller er det fryktelig ungt å få barn, det kan jo være at holdningen vil endre seg etterhvert. For mange er det slik at så lenge ingen av kompisene har barn er det heller ikke interessant å få selv, ikke kult å måtte sitte inne med gulpeunge og bleieskift mens gutta er ute på byen og har det morro.

 

Meeen, hvis du er veldig sikker på at han ikke vil endre seg, mtp barn og du absolutt vil ha en til, ville jeg sterkt vurdert min egen situasjon.

Som du sier selv, dere bor ikke sammen og du blir irritert og stresset over situasjonen..............jeg tror kanskje du vet svaret selv

 

Uansett, lykke til med avgjørelsen.

[Ranveig R]

Eg var i ein liknande situasjon.

 

Kjærasten min ville IKKJE ha ungar. Eg hadde drømt om baby sidan eg var lita skulejente og "behovet" blei større år for år. Eg måtte rett og slett bestemme meg for om kjærasten eller baby var viktigast. For meg var baby viktigast. Deretter måtte han bestemme seg for om han ville ha meg MED ungar, eller ingen av delene. Han valgte heldigvis det første.

 

No er vi foreldre til to søte små, og han er verdens beste pappa. Trur ikkje han kunne vore flinkare eller meir deltagande enn han er. Flinkare enn meg som mamma vil eg påstå, til tross for at dette har vore draumen min gjennom alle år, mens han absolutt aldri ville ha ungar...

 

Då han måtte velge var han 32 år, og gamal nok til å ha "rast frå seg".

[M@mm@ til mine barn]

Jeg hadde nok ikke klart å fortsatt forholdet når ønskene er så forskjellige ang barn.

[bl0mma]

Har vart i situationen og jag avslutade forholdet.....

[erteposen + 4]

Du må velge mellom eit barn til og kjæresten din. Høres hardt ut, men ikke forvent at han vil ombestemme seg. Jeg har en søster som alltid har sagt at hun ikke skal ha barn. Ikke tvil om at hun hadde blitt en fantasisk mor og alle har forventet, flere samboere, at hun vil endre mening. Nå er hun over 40 år, og er like opptatt av jobben som innebærer enormt mye reising og er veldig meningsfull får svært mange barn i verden. Der er en tidligere svoger av meg som nok var bitter i mange år etter bruddet, men hun har vært tydlig på at barn sannsynligvis ikke ville være en del av deres fremtid.

 

Jeg hadde nok roet litt ned og ikke flyttet sammen før du kan leve med at kanskje ikke det blir flere barn på deg. Ikke alle endrer mening.

[mayaya]

Du må ta et valg, og det samme må han. La han ta sin avgjørelse først - vil han ha dere eller ikke? Si at du vil ha en visshet i om dere kommer til å flytte sammen (ikke nødvendigvis straks da) og om han tror han kommer til å ønske seg barn innen noen år... Sier han nei til disse tingene, må du bestemme deg for om du har det like bra uten han.