det ultimate tillitsbrudd?? er litt i sjokk her...

[Anonymusen]

Min søster fikk seg samboer for tre år siden, og de har siden da fremstått som ett lykkelig og godt par. Vi har blitt godt kjent med hennes nys mann, og var veldig glad på hennes vegne da hun traff denne mannen. Tidligere har hun blitt alene med barn,(veldig tungt for henne). Hun var alene i flere år før hun kunne stole på menn igjen.

 

Denne nye mannen virket veldig oppegående, tjener VELDIG bra, og setter henne over alt. Så langt, så bra. Han har ett barn fra før og de har regelmessig kontakt, ingen problem der, veldig mange har jo en fortid så også min søster.

 

MEN; så kommer det for en dag at han ikke har ett barn, men to! Og han har bevisst holdt det ene barnet "skjult"! Ikke nevnt for noen at barnet eksisterer- han betaler barnebidrag. Barnet ble født bare måneder før han traff min søster. Og han har ikke engang villet møte barnet. Er det mulig?!? Han sier at han ikke visste at han hadde rettigheter som far, men HALLO-han er godt utdannet, tjener godt og så tenker han sånn?!?

 

Vi har flere ganger snakket om familie, barn osv, og så gidder han ikke nevne at det finnes ett lite barn der ute som blir frarøvet muligheten til å kjenne sin far.

 

Skjønner ikke hvordan jeg skal forholde meg til han! Blir helt matt!

[Gunn og Gutta]

Glem ikke at det er ALLTID en grunn til at vi gjør som vi gjør, kanskje han hadde/har en god grunn til dette.

Hadde nok blitt sjokkert selv, men veit ikke om jeg vil kalle det ultimate tilitsbrudd.

Kanskje han vil snakke om det nå som dere vet det, og dere kan få litt svar på hvorfor ting er som de er.

[Anonymusen]

Ja, mulig han vil snakke om det nå. Men det forandrer jo ikke det faktum at han har barn han ikke navner, og som nå har blitt fem år uten å få ha kontakt med sin far. Verst er det nok for min søster som ikke ante noe om at han hadde flere barn. Hun vil gjerne kontakte barnet og ta det inn i varmen. Ingenting vil jo gi dette barnet tilbake kontakten med faren

 

Hvordan kan en stole på alt annet han har sagt?

[Gunn og Gutta]

Hvordan kan barnet være 5 år, når dem har vært sammen 3 år og barnet kom bare noen mnd før det?

Vet du noe om mamman til dette barnet, kan jo være noe grums der..

Vi vet jo ikke hvorfor han har gjordt som han har gjordt.

Syns du skal støtte søstra di nå, for selvfølgelig er det tøft for henne nå, men hu trenger ingen som presser og maser på henne nå, bare noen som er der for henne.

Vet ikke om jeg vi si han har jugi til dere, bare unlatt å fortelle hele sanheten....og det blir på en måte litt anderledes..

Gi han en sjangse, hvis søstra di vil det, for hvis det skal bli splid mellom dere pga dette, som du faktisk ikke har så mye med, blir det bare en ekstra belastning for søstra di.

[Gunn og Gutta]

Vil bare si i tillegg at hvis dette er en slask og tulling, tror jeg dere hadde merket det på andre ting tidligere.

[juniorsen]

Er barnet fem år??

 

Synes ikke dette kvalifiserer til det ultimate tillitsbrudd, nei!

Hadde helt klart fått sjokk, men hadde selvfølgelig latt mannen få fortelle sin historie og snakket ordentlig om det før jeg hadde begynt å tenke på å kontakte barnet...

Hva med barnets mor?

[Anonymusen]

ja, men så les det som står der da.. hun ble samboer for 3 år siden. de var kjærester i nesten to år før det. Selv om det er noe grums med mammaen til barnet så er jo barnet ganske så uskyldig. Han trenger jo ikke kutte ut sitt eget barn for det.

 

Og: selvfølgelig så støtter jeg søsteren min. Hvis hun kan tilgi så skal jo vi det også. Syns bare det er så rart å forholde meg til han. Han har sett oss inn i øynene og sagt at han har ett barn fra før(ikke to!). Han har snakket varmt om familier og viktigheten for å stille opp for barnet selv etter samlivsbrudd, og de har snakket om å få barn sammen. Og så er han sånn?!? Føler jeg ikke kjenner han lenger, når noen kan holde skjult at de hadde en kjæreste som ble gravid, og at det ble slutt mellom dem og at det finnes ett barn som ikke lenger har noen far-ja hvem er han da? Ikke han som jeg trodde jeg kjente ihvertfall...

 

Men det er hun som skal leve med han, og hun kommer ikke til å miste oss-uansett hva hun velger. Jeg har ikke tenkt å ødelegge for henne-men trengte å få det ut

[M@mm@ til mine barn]

De ble samboere for 3 år siden. De kan jo ha truffet hverandre to år før det da.

[juniorsen]

Den er grei, men det MÅTTE ikke være tilfelle ;o)

[Anonymusen]

hva med barnets mor? hun har da ikke rett til å holde barnet borte fra sin biologiske far dersom han ønsker kontakt. Man må da tenke på barnets beste. Selv om barnet nå er fem år så har det vel godt av kontakt med sin bio far.

 

Eller, kanskje ikke. Jeg vet bare at min søster vil treffe barnet og bli kjent med det. Hun vil ikke at det skal finnes ett barn der ute som ikke får mulighet til å bli kjent med sin far.

 

Dette er jo ganske fersk for både henne og oss. Tror nok de vil ta DNA test før de gjør noe annet...

[juniorsen]

Greit at hun vil det, men det er vel strengt tatt ikke hun som kan bestemme det?!

 

 

[Anonymusen]

Nei, hun er jo ingen part. Men han vil jo beholde min søster, og hun vil ha kontakt. Så slik jeg ser det vil hun ha vanskelig for å fortsette dersom han ikke ønsker kontakt. Da har de jo litt forskjellige familieverdier...

[kokosyklus]

For å snu situasjonen på hodet.......

 

En dame som blir gravid på en (f.eks) one night stand kan velge å ta abort uten å si noe til barnefar.

Jeg har også hørt om tilfeller hvor mannen vil at kvinnen skal beholde, men dama tar abort allikevel FORDI hun mener det er hennes kropp og hennes liv... HENNES!

[kokosyklus]

kom borti en knapp. var ikke ferdig...

 

Før dere dømmer mannen til søstra di nord og ned kan det hende dere skal sjekke ut litt mer. Det kan være mange grunner til at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre. Det er jo ikke på grunn av barnet. For alt dere vet kan det hende han har en avtale med mora til dette barnet?

Synes det er idiotisk å kalle det et ultimat tillitsbrudd. Det livet man har hatt før man møter sin neste kjæreste trenger man ikke alltid å utbrodere, selv om jeg er enig i at det kanksje er litt snodig å ikke fortelle det. Kanskje han var redd for å miste søsteren din?

Med tanke på alt det positive du skrev om i hovedinnlegget, så vrker han jo ikke akuratt som en gal psykopat eller klysete dust...

 

Mulig dere overreagerer litt.

[kokosyklus]

for alt dere vet så kan det hende at barnet har en far....

 

Det er samme hvem man kaller far, så lenge man har en som er glad i en. Hva med barn med to fedre, ingen mødre? Har ikke de det bra? Eller barn med to mødre?

[Gunn og Gutta]

Klare ikke å se at det står noe i hovedinnlegget ditt om de var kjærester 2 år først, men det spiller for så vidt ingen rolle.

 

Jeg kjenner ett par som har barn, han har da ett barn fra tidligere forhold, hans X er relativt utillregnelig. Hadde det vært opp til bio-far hadde han hatt full omsorg for barnet med Xèn, men hun har truet den nye dama og det nye barnet på livet, overfallt den nye dama for å vise at hun mener alvor, Xèn fikk da forbud mot å være i nærheten av den nye familien, men er man syk nok i hode og blir presset spiller ikke det noen rolle. Bio-far valgte da å backe unna, for å trygge den nye familien sin, dette er det ikke så mange som veit, og sikkert ser på han som en idiot som har "gitt opp" sønnen sin.

 

Jeg er sikker på det finnes mange slike historier rundt om som ikke er allmenn kjent.

Derfor skal man være litt forsiktig med å dømme folk, når man ikke vet hva som ligger bak.

[Snuppa!]

Er enig i at man ikke skal dømme folk før man vet hva som ligger bak. Hadde det vært meg hadde jeg måtte vite hva som ligger bak før jeg hadde turt å få en familie med han.

 

En bekjent fikk 2 barn med en mann, han hadde 1 barn fra tidligere som han ikke har noe kontakt med. Det samme skjedde med de, det blei samlivsbrudd, han kutta ut også de 2 barna de har. Siste nytt er at han har ei ny dame som nå er gravid..

 

Så jeg stiller meg skeptisk til motsatte er bevist.