Uff ,jeg klarer ikke å glede meg over denne graviditeten:(

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er 6 uker på vei .

Jeg har mistet 3 ganger etter at jeg fikk sønnen min .

En var utenfor livmoren ,en sa og for 3 mnd siden en ma.

Hver gang det stikker i magen eller hver gang jeg er på do ,tenker jeg at nå begynner jeg å blø .

 

Det er så slitsomt å ha det sånn ,jeg er glad for at jeg er gravid og jeg vil ha dette barnet ,men klarer ikke å glede meg .

 

Men det blir sikkert bedre etter jeg har vært på ul .

[Anonym bruker]

MÅ du glede deg, da? Kan du ikke bare ta dagene som de kommer?

 

Vær som du pleier, og ta vare på William, og gled deg over HAN!

 

Etterhvert som graviditeten går bra, så kan du begynne å glede deg over den.

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du tenker sånn med de opplevelsene du har vært igjennom. Jeg har ikke opplevd å miste selv, men har en venninne som har pcos og som har slitt med å bli gravid i åresvis. Og når hun først har blitt gravid har hun mistet... Hun følte det også sånn i sine svangerskap, turte ikke glede seg fordi hun var redd det skulle gå galt enda en gang... Men nå har hun nettopp fått baby - endelig! Det gikk bra siste gangen, men hun var veldig nervøs frem til uke 23-24... Hun var på tidlig ultralyd flere ganger før ordinær ultralyd da, og det roet henne litt. Kanskje det kunne vært noe for deg?

lykke til, og jeg håper at det går bra i svangerskapet :-)

[Matildesnusk + lille ups]

Det er ikke bra verken for deg eller barnet at du går og er bekymra, så hva om du prøver å få til en tidlig ultralyd? Jeg var i din situasjone - hadde mista og var veldig nervøs - og fikk en bitteliten sjekk allerede i uke 7.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg ba om tidlig UL(uke 6) med andre svangerskap, pga SA/MA første gang. Da fikk jeg se hjertet slo, og det var litt beroligende.

 

Vet følelsen; en venter til alle milepælene; 12 uker(sjansen for å miste minker), 23 uker(ungen kan reddes om noe skjer), og så videre.....

 

Det er ikke samme gleden ved å bli gravid etter å ha mistet etterlengtede barn, tror jeg..... Den gleden jeg kjente første gang jeg var gravid, var liksom en naiv glede uten tanke for at det kunne gå galt. Og så gikk det galt.....