Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #1 Skrevet 16. april 2009 Jeg og barnefar er i ferd med å gå ifra hverandre, Han har sagt at han vil ha barna annenhver helg og 1 dag i uka. For min del kommer det ikke på tale for annenhver uke jobber jeg kveld. Det v il da si at jeg må slutte og da har jeg ingen inntekt ... Hva hadde dere gjort i en slik situasjon? Må legge til at barna er 3 og 5 år.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #2 Skrevet 16. april 2009 Så du vil heller at dere skal ha annenhver uke? Altså 50-50? Vet ikke helt om jeg skjønte problemstillingen din...
Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #3 Skrevet 16. april 2009 Du har jo overgangsstønaden om så galt er. forstår ikke helt hva som er problemet, jeg. Du kan jo bare gi far hovedomsorgen, og du kan være samværsforelder annenhver helg. Den som da har hovedomsorgen får: overgangsstønad, alt etter inntekt(full overgangsstønad er i dag 11 534,- pr mnd), i inntil 3 år stønad til barnepass(ved inntekt under 6G), 64%, til barnet er ferdig i 4. klasse om en ellers oppfyller kravene En ekstra barnetrygd i forhold til antall barn, Så lenge en er alene. Bidrag fra samværsforelderen. Til barnet er 18 år. Skatteklasse 2. Ved delt omsorg(50/50) får foreldrene kun skatteklasse 2 annethvert år. Og ingenting annet. Så får du velge hva du skal gjøre; er jobben eller barna viktigst i det lange løp?
Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #4 Skrevet 16. april 2009 Jobber annenhver uke kveld og har nesten 20000 utbetalt så det blir uaktuelt for min del å gå ifra 20000 til 11000. Ja, det er 50-50 jeg vil ha for da får vi se like mye til barna. Begge har vært der gjennom hele tiden så jeg synes rett og slett at det er egoistisk av han.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #5 Skrevet 16. april 2009 Bare fordi du ikke har lyst til å gå ned i inntekt så kan du kreve at barna dine skal være 50\50 hos dere. Du tenker jo bare på deg selv. Hadde du valgt den løsningen for barna dine sin skyld så hadde det vært noe annent. Men du velger den kun for at du skal ha så og så mange penger. Nei tenk på barna dine, og senk kravene. Vi er tusenvis av aleneforeldre som har måtte forlate jobbene våre og måtte ta andre jobber for å få det til å gå opp. Dessuten kan du ikke tvinge far til 50\50. Det gjennomføres kun hvis begge er enige. Så du må nok bare belage deg på å ha barna dine på kveldene fremover.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #6 Skrevet 16. april 2009 Har overhodet ingen mulighet til å leve normalt hvis jeg får ned i inntekt på grunn av boligsituasjon. Så jeg tenker mer på barna enn meg selv... Vil ikke begynne å flytt med de.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #7 Skrevet 16. april 2009 Men hvis faren nekter så har du jo ikke noe valg. Skjønner at du ikke vil flytte men da må du klare å skaffe en 8-16 jobb hvor du tjener 20 000 etter skatt. Når jeg ble alene ville jeg heller ikke flytte. Men stønader fra NAV og lånekassa gjorde det faktisk mulig for meg å bli boende. Men det krevde at jeg kutta ned på alt "tull".
Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #8 Skrevet 16. april 2009 Hvis pengene er viktigere for deg så skriver du hovedomsorgen til bf og du har samvær annenhver helg og en ettermiddag i uken. Vi er mange her som ikke eier, men som leier små leiligheter for at alt skal gå ihop. Hvis du ikke kan selge, så er vel dette eneste løsningen da siden du ikke vil se etter ny jobb heller. Beklager, null sympati.
Singelmamma og banden Skrevet 17. april 2009 #9 Skrevet 17. april 2009 Du får visst litt pepper her. Jeg er enig med de andre om at barna er viktigst, men jeg mener også at bf skal være glad for at han faktisk har barn med ei som ønsker at han også skal ta del i barnas oppvekst. Og det er like mye hans ansvar! Ta dere en tur på familievernkontoret, kanskje han ser annerledes på det etter det. Det beste for barna er om foreldrene kan samarbeide og sørge for at de får god kontakt med begge, uansett om motivet er å beholde jobben eller barnas beste.
Anonym bruker Skrevet 17. april 2009 #10 Skrevet 17. april 2009 Det er jo du som ikke vil flytte;) Barna må jo flytte annenhver uke, slik du tenker deg det;)
Anonym bruker Skrevet 17. april 2009 #11 Skrevet 17. april 2009 Ja, men da har du jo fremdeles anledning til å jobbe?
Anonym bruker Skrevet 17. april 2009 #12 Skrevet 17. april 2009 Snakk med han om dere kan forsøke 50/50! Du får si at dersom du går ned i inntekt, så blir det mer bidrag på han, hehe. Og du, jeg synes det er flott at du ikke vil gå ned i inntekt og leve på penger fra staten - når du kan slippe!! Det står respekt av slike som deg:) Lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 17. april 2009 #13 Skrevet 17. april 2009 Så de som "lever" på penger fra staten fortjener ingen respekt? Merkelig holdning på deg anonym 11:12. Jeg er glad for at jeg valgte å være hjemme i 2 år med barnet mitt. Jeg hadde fullt mulighet til jobbe å slippe å "leve" på staten, men jeg syntes barnet mitt var viktigere enn å ha masse penger.
Anonym bruker Skrevet 17. april 2009 #14 Skrevet 17. april 2009 Hva er det barna "slipper", da NN 11:12? Å være med sin mor? Og hvilken respekt er det du snakker om? Jeg kan fortelle deg at jeg har hatt OS i 15 år nå, uten å få nye unger for å få det til. Syns faktisk jeg fortjener respekt for å ha tatt med av handicapet barn helt alene i til nå 15 år!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå