Andre her som sliter med sjalusi?

[Anonym bruker]

Tenkte å høre med dere hvordan dere har det.

Hva er det du føler som en trussel?

Klarer du å bite det i deg?

Hvorfor ble du sjalu i utgangspunktet?

 

Jeg er gravid nå. Merker det har tatt seg opp igjen etter at jeg jobbet med meg selv og ble bedre. Er ganske hormonell denne gangen

Kanskje vi kan gi hverandre noen råd. Ikke kjekt å ha det sånn.

[Anonym bruker]

Huff ja, jeg har det sånn, og det ble bare værre og værre ettersom mnd gikk etter fødsel som nå er 8 mnd. Jeg har enda 10 kg igjen før jeg har nådd matchvekt, og føler meg og dvask!

Det jeg har problemer med er å føle meg bra nok for sambo, og jeg ser på eksene hans som en trussel siden de er superslanke, har høy utdannelse osv.. NÅ sitter han igjen her med dvaske meg liksom...stakkars mann! Innbiller meg at han tenker på dem når vi har sex osv...

 

er helt jævlig å ha det sånn, orker snart ikke mer!! Føler at han kunne hatt noen som var så mye bedre enn meg, for det har han fortjent.

 

Klarer ikke å bite det i meg når jeg feks ser han superslanke eks på butikken... jeg blir såå sjalu, og det ødelegger så mye for meg! er sikker på at han hadde valgt henne hvis han hadde fått sjansen igjen, siden det var hun som gikk ifra ham. Veit jeg sliter med dårlig selvtillit, men jeg klarer bare ikke å styre tankene mine!!

 

Er så vanvittig destruktivt å leve slik!

 

Hva med deg da?

[Anonym bruker]

Ja lekre ekser som gjorde det slutt med de er nok ikke kjekt.

Jeg er ganske fornøyd med utseende mitt, så det er ikke der hovedroblemet ligger. Ikke det, ofte de "fine damene" som er mest sjalu fordi de vet de kankje er valgt på mer overfladisk grunnlag og det alltid vil kry av kvinner som er vakrere enn de igjen.

Men vi har mange barn tett. Så mens jeg er en hjemmeværende (ja, heldig som kan det!) har min mann hatt stor fremgang. Han er toppsjef, populær, har mange venner og er en person som forsyner seg av livet, tar seg plass og baner seg opp og frem. Mens jeg er beskjeden, er litt forsiktig og er litt sånn som slipper andre frem i køen type.

Så jeg føler kontrasten mellom oss er blitt stor. Selv om jeg vet jeg er like intelligent som min mann føler jeg venner og familie ser på meg som et null i forhold.

Og det blir ikke bedre når jeg får høre referat fra gutteturer og firmaturer der han tok helt av, koste vettet av seg, showet og var midtpunkt.

Hater at han drar på slike turer. Føler han har det kjekkere med de, at han vil heller være med de enn meg og at han nyter dette livet.

Mens den kjedelige kona sitter hjemme og vogger.

Vet jeg kan få et kick av girlpower, slå ut håret og ha det like moro.

Men merket at jeg liker best å være med han, fremfor en tur med venninner. Og blir dermed lei meg når han sier han trenger tid borte fra familien. Blir seriøst såret av bare det

Så det har utviklet seg nå til at jeg blir sur hver gang jobb og reise blir tema. Han ble dritforbanna i går. Gav meg et ultimatum om at enten godtar jeg det, eller så kommer han ikke hjem. Da er det slutt.

Er 4 måner på vei. Og vi har flere småbarn.

[Anonym bruker]

Opp

[Anonym bruker]

Et siste dytt

[Anonym bruker]

uffa, jeg vet akkurat hvordan du har det jenta mi:) jeg har det nemlig på samme måten...

jeg liker ikke tanken på at han skal ut å feste med kamerater og dra på byen og gutteturer med dem...jeg pleier blir skuffet og lei meg fordi jeg heller sitter hjemme å prioriterer familie i en større grad enn han gjør...

 

Men her er det grunner for at jeg er så sjalu..og samboer vet veldig godt hvordan jeg har det når det kommer til disse tingene, men likevel tar han ikke alltid hensyn til mine følelser rundt dette...

Han var en gang på guttetur og var utro på den turen..han løy om det da han kom hjem og jeg fant det ut gjennom rykter en stund etter han kom hjem..jeg pakket den gangen sakene mine og dro..men det gikk 5 mnd så kom vi sammen igjen..

 

tror ikke han kommer til å gjøre det igjen, for vet han ikke vil miste meg..vet han har litt andre mål i livet i dag enn et tilfeldig ligg på en 3 dagers guttetur..men tankene gnager når det komme på tale om gutteturer på byen og gutteturer i helger osv..

 

han har faktisk ikke vært på ordentlig guttetur etter denne hendelsen, men vet at han en dag har lyst til det igjen..og det plager meg bare tanken på det..jeg får knytinger i magen bare han skal ha seg en kveld på byen..men det biter jeg i meg..og prøver å skjule det..selv om han skjønner at jeg er sjalu når jeg finner på ynskyldninger for å ringe han underveis ..gjerne ikke i like stor grad nå som for noen år siden..men liker å ha litt oppsyn med han..og han godtar det til en viss grad..

han vet jo at det er fordi jeg elsker han..og ikke vil oppleve det samme som for noen år tilbake igjen..

 

men uansett..så er det faktisk jeg som sitter igjen og har det vondt med meg selv..så det går jo mest ut over meg selv..

men jeg tok han tilbake og må nesten bare stole på han til det motsatte er bevist..og det har gått veldig bra hittil..så jeg krysser fingrene for at mannen jeg elsker av hele mitt hjerte står ved min side livet ut..

[Anonym bruker]

Huff, ikke greit. Må være et stort tillitsbrudd. Synst du virker storhjertet tross omstendighetene. Mulig din mann aldri vil gjøre det igjen. Har ikke så veldig tro på at en gang utro, alltid utro stemmer på alle. Heldigvis. Men tror jeg hadde blitt veldig lei meg over at han ikke kom å sa det. Det er jo da man kan begynne å kverme tanker på om det er flere lik i skapet. Men du valgt jo tilgi. Og du prøver å ikke vise din sjalusi.

Jeg tror mitt problem og er at jeg legger mer i hjem og han enn omvendt. Jeg tror jeg stiller for store krav til hvilken rolle jeg skal ha i hans liv.

Skulle gjort hva som helst for å hatt et mer avslappet forhold til alt dette. Det er pyton å ha det sånn. Og man føler seg litt bitch! :-(

Jeg har jo ikke opplevd så stort svik sånn som deg. Men har oppdaget at min mann "skjermer" seg litt og ikke alltid forteller alt. Og så får jeg høre av andre at det kjedelige kurset faktisk endte veldig festlig og min mann var i seng klokken seks etter å hatt nachpiel på rommet for alle på kurset og spander osv. Dette gjør også at jeg ikke stoler helt på han.

Men er nok like sjalu på det livet han lever som at han omgir seg med vellykkede kvinner som er vakre og mer "viktige" enn den fødemaskinen han har hjemme.

Har jo selv valgt å gjøre en innsats hjemme når ungene er små. Jeg synst det er viktig. Men føler mange synst det ikke er så viktig og derfor er det vanskelig for ei med møka selvbilde å være stolt over det valget.

[Anonym bruker]

Dytt

[Dunder]

Jeg sliter ikke med sjalusi, men har lyst til å svare likevel.

 

Ut i fra det jeg leser virker det ikke som sjalusi er problemet. Det høres ikke ut som om det er du som må "skjerpe deg" og prøve å døyve sjalusien.

 

Et velfungerende forhold skal være preget av gjensidighet. Dvs. at begge parter føler at de er like viktige for hverandre. Du føler tydeligvis at du ikke er like viktig for han som han er for deg. Han har også et ansvar her. Hvis man får høre at partneren føler seg nedprioritert så må man som regel gjøre noe med det. Faktisk så er det slik at DINE problemer er HANS problemer og motsatt. Det er det som er et forhold, hvis ikke er man bare bekjente som bor sammen.

 

Mitt spørsmål er: Hva har han gjort for å ordne opp i dette? Er hans eneste løsning at du kan "Take it or leave it?". Med den holdningen kommer ikke deres ekteskap til å vare lenge. Jeg foreslår at du setter deg ned å snakker skikkelig med han. Hvis dere ikke klarer det, så bør du foreslå terapi. Hvis ikke så er det DU som bør stille ultimatumet her.

[Anonym bruker]

Takk for svar Dunder. Saken er vel at maktbalansen i forholdet vårt er veldig skeiv. Og det vet min mann. Jeg er gravid, har små barn og går hjemme. Et "nederst i næringskjeden"arbeid i dag. Så tror ham føler seg litt trygg. Hvem vil vel ha en gravid dame med unger på slep. Og hva kan sosialen/en jobb i min livssituasjon tilby meg i forhold til det han kan tilby meg? Han var mye spakere før det kom barn. Det var litt lettere å starte på nytt. Det som er litt interessant er at forrige gang jeg var gravid så kom han med samme ultimatum. Jeg må forstå at han er ulik meg og fordi han er sånn han er + jeg så MÅ han ha mer utvidede tøyler. Så godta eller stikk!

Skal innrømme jeg blir veldig sur og irritert hver gang en tur står for tur. Sier min mening og kritiserer. Sikkert veldig kjedelig for han. Og det hjelper jo ikke på sjalusien at han drar når man ikke har så god tone

Skulle ønske at slike turer brydde meg midt i ryggen! At jeg ikke så på han behov for luft som et personlig nederlag.

Prøver å strekke meg langt med å tilfredsstille hånd rastløshet når vi er sammen og han har fri. En hel helg hjemme med nære oss er veldig kjedelig for han. Men det er desverre aldri godt nok.

[Anonym bruker]

Off, mye feil her. Er på lommedata m ordbok.

+ sjef skulle det stå. Ikke +jeg

Håper dere tyder de andre feila.

[Anonym bruker]

Sjalu mennesker er noe av det mest irriterende som finnes. Man ødelegger rett og slett forholdet! Jeg finnes ikke sjalu. Har selv sett kvinner som har prøvd seg på sambo på fest, sittet på fanget hans osv, men jeg synes bare det er festlig, for jeg vet det er bare meg han vil ha! Han har aldri gjort noe gale, og kommer aldri til å gjøre det heller. Å sende han på tur med 10 glamourmodeller hadde ikke vært noe problem. Sjalu mennesker bør oppsøke hjelp!

[Dunder]

Jeg er uenig med siste anonym fordi jeg ikke ser dette som et sjalusiproblem. HI skriver at maktbalansen er veldig ujevn i forholdet, det er DET som er problemet. Hvis det er slik at han tar deg for gitt, mesn du går redd for å miste han, så er det et fryktelig usunt forhold for deg å være i.

 

At han gir uttrykk for at hans egen familie kjeder han er ekstremt respektløst overfor deg som har født flere barn og holder orden på unger og hus. Hvis din fremstilling stemmer så synes jeg nesten du lever i et slags voldelig forhold med psykisk mishandling. Manglende interesse for barna sine er jo også et tegn på usunn psyke.

 

Men kan det være at du mistolker han eller har han tydelig gitt uttrykk for dette?