Besteforeldre, veldig viktig for barna, men for en hver pris? (langt)

[Anonym bruker]

Jeg var veldig heldig å ha fire besteforeldre som brukte utrolig mye tid på oss barnebarna, vi var velkommen uansett, var med på ferier. Jeg har bare fine minner å tenke tilbake på.. : ) Det ønsker jeg mine barn skal ha også, det tror jeg de har også. Jeg er heldig som har foreldre og svigerforeldre som er veldig opptatt av barna, men som samtidig ikke blir for overstyrende i forhold til barna.

 

Jeg merker kanskje at foreldrene mine bruker mer tid med ungene, men det kan ha en så enkel forklaring av svigers ikke er helt spreke, selv om de ikke er mer enn 50+.

Det som jeg synes er vanskelig er at jeg ser svigermor bruker splitt og hersk på sine to sønner, og på meg og svigerinna.. enten er den ene parten inne i varmen eller den andre parten.. Dette har så klart medført en del sjalusi mellom partene.. Nå er det ikke slik at det er mye bråk, for det meste foregår på mer på nivå med baksnakking, utfrysing med hvisking og tisking (som hun utsetter svigerinna og meg for annen hver gang).. Føler vi er inne i varmen omtrent 1 år i slengen..

Men nå har jeg fått nok. Det begynte vel egentlig med at når jeg var gravid med minstemann, så fikk jeg blødninger (mistet en tvilling i uke 9.). Svigermor prioriterte svigerinna mi fordi hun var husredd!! Mannen min var et annet sted i landet på jobb.. Heldigvis hadde jeg gode naboer som sto parat hvis blødningene ble verre. Mannen min ble drittforbanna, men det hjalp ikke mye. Jeg snakket minimalt med henne resten av svangerskapet. Nå er svigerinna poppis igjen, og da hvisker og tisker vi.. Jeg gidder ikke dette mer.. hun ringte å ba om unnskyldning, fordi jeg overhørte halve samtalen, men skyldte på at hun var sur pga svigerfar.. Det er en klassiker. Det er alltid alle andre feil.

Jeg tror egentlig ikke det er noe spesielt med verken meg eller svigerinna mi, men generelt sett takler svigermor kvinner veldig dårlig.. Hun har ingen venner, eller rettere sagt de hun har er 20-25 år yngre enn henne.. Hun gjør ikke annet å snakke dritt om de heller (når de ikke er der da så klart)..

Det er veldig godt å få satt ord på frustrasjonen. Hun har en fantastisk sønn som jeg har det utrolig godt sammen med, så det veier tyngre enn at jeg synes hun er ei hurpe!

Jeg har hatt ei flott "svigermor" tidligere, så jeg tror ikke det er bare meg som er spesielt vanskelig..

Hun er verre mot svigerinna mi på mange måter, pga hun ikke er flink nok til å ta igjen eller sette grenser. Etterape henne i selskap så hun ser på, kommentere at hun er sur eller ser sur ut.. Og snakke MYE dritt om henne så klart, når hun ikke er der..

 

Snakke med svigerinna mi om problemet gjør jeg ikke, for jeg er ikke sikker på om jeg kan stole på henne, eller om hun forer svigermor for å selv være trygg for hugg..

 

Jeg kommer ikke til å fryse ut svigermor, men jeg kommer til å ha minimal kontakt med henne. Ungene skal hun få på besøk når hun vil eller besøke hvis hun vil..

 

Jeg skal iallefall gjøre det jeg kan for å bli en god svigermor selv en dag, og jeg vil bare få svigerdøtre (antar jeg), siden jeg har tre gutter... : )

 

 

[Anonym bruker]

Vet du hva...jeg synes du høres ut som en veldig fornuftig jente som takler situasjonen på en god måte. Selv har jeg ikke dine egenskaper og er så lei mennesker som din svigermor. Har selv en svigermor som ikke har behandlet meg særlig bra. Hun ønsker det ikke heller. Hun verken respekterer eller aksepterer hvordan jeg er som mor. I hennes øyne tror jeg rett og slett hun synes jeg bruker for mye tid på barna.Hun slipper ikke til på den måten hun ønsker. Jeg er hjemmeværende fordi jeg ønsker å prioritere de små fordi tiden går så fort og jeg får den aldri igjen. Vi har alltid inkludert besteforeldrene på begge sider. Men min svigermor ønsker helst å ha ungene for seg selv...mye!! Hun vil ikke ha oss foreldrene tilstede. Jeg føler meg trist og har det til tider utrolig vondt. Jeg er en veldig rettferdig person, har en åpen dør til hjemmet osv. Jeg er oppdratt til å være snill mot andre mennesker. Som små fikk vi da aldri lov til å mobbe eller være stygge mot hverandre!!! Hva kommer det av at vi skal tillate en svigermor å kjøre over oss som en bulldozer??!!! Jeg er så lei av hennes holdniger mot meg. Innerst inne ville jeg aldri sett henne igjen men vet at jeg må fortsette som jeg er oppdratt.... være snill mot andre mennersker. Det gir meg ingen glede akkurat nå... jeg er bare utrolig trist og deprimert. Jeg synes du takler deres situasjon utrolig bra... men om vi skulle tillatt svigermødre å gjøre som de vil på andres bekostning vet jeg ikke... men har vi noe valg egentlig... for å skåne de vi er glad i???