Anonym bruker Skrevet 15. april 2009 #1 Skrevet 15. april 2009 Noen som har opplevd at barnefar var utro, for å så å bli sammen med elskerinnen?? Hvordan kom dere gjennom det?
Anonym bruker Skrevet 15. april 2009 #2 Skrevet 15. april 2009 Uffa meg, ikkesi det engang. Dette ripper opp dårlige minner. Jeg oppdaget at min mann hadde ikke mindre enn 2 elskerinner. Jeg ble så forbanna og kastet han rett ut. Noe jeg angrer på for da gikk han rett til ene av de og ble sammen med henne. Jeg angrer sånn den dag i dag at jeg ikke kjempet for å ha han boende så vi kunne ordne opp i dette problemet. Har enda ikke kommet over det og det er 2 år siden nå.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #3 Skrevet 16. april 2009 Ja det har jeg opplevd....vi hadde vert sammen i 10 år og var gift.....fattet mistanke når jeg var gravid med barn nr 2....(fødte for tidlig og mistet barnet)og like etterpå flyttet han ut.....han ble sammen med denne elskerinnen sin- og holder sammen enda , 4 år etter. Jeg er ferdig med eksmannen min, men måten han behandlet meg på og gikk bak ryggen min vil alltid sitte i meg... Samarbeidet er heller ikke det beste i og med at alt fikk en spesiell start.... unner ingen å oppleve det jeg har vert gjennom.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #4 Skrevet 16. april 2009 yepp. Han ønsket felles barn over alt på jord...( jeg har et stort fra før og var egentlig "ferdig" med småbarn..), han starta med ei dame da jeg var tre mnd på veg, flytta inn hos henne i romjula et par mnd før jeg fødte. De er skjønnt enige om at jeg er gal og ødela hele hans oppleveldse av å bli far ved at jeg nektet ham å ta med henne til å støtte seg under fødselen ( sa han kunne være med men da alene). Var tøfft mens det sto på men går bedre etter at barnet ble født og jeg fikk annet å tenke på.. Han har ikke noe fast samvær, kom med MYE trusler rett før fødsel pga at jeg ikke ville ha henne der, han ville heller ikke på fvk el så vi har ingen avtale, han sender melding når han vil se barnet men det blir lengre og lengre mellom hver gang..nå har det gått 6 mnd og jeg venter bare å at han "glemmer "oss helt..tror ikke han har noe særlig positivt å bidra med i forhold til barnets liv slik han har vist seg etterhvert. Unner ingen ( ikke engang nye dama) å oppleve det jeg har vært igjennom. Men: jeg står på beina fortsatt :-)
Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #5 Skrevet 16. april 2009 Jepp, been there... Jenta vår var 3 mnd da han plutselig flyttet ut pga ny dame han hadde møtt 5 dager før, og han lagde masse bråk om at han og dama ville ha det sånn og sånn, ellers... Var helt knust i 3 mnd, for så å høre at hun hadde behandlet han som dritt og dumpet han. Og sånn kom jeg meg gjennom det:) Lenge leve karma:)
Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #6 Skrevet 16. april 2009 Jepp been there. Han var utro mens jeg gikk gravid også rett etter fødselen. Så bestemte han seg for å gå da babyen var 3 uker. Elskerinnen hans ble fort en kjæreste og de flyttet sammen etter 5 mnd. Grusomt å måtte levere babyen min hos han og hun var der. Skulle ønske han tok litt mer hensyn i begynnelsen. Nå 4 år senere er de samboere og har et barn på snart 2 år, kjøpt hus og er visstnok lykkelige. Kan bare si at dette har vært en grusom prosess for meg. Har jo alltid elsket han. Vondt å oppleve dette. Har kjæreste som jeg har vært sammen med 1 år. Er ikke ennå kommet meg 100% over det som skjedde, men det går bedre nå som jeg har kjæresten min. Begynner å gå opp for meg at jeg er heldig som har funnet en mann som setter pris på meg, og at jeg bare bør være glad for at jeg er kvitt eksen. Men jeg må innrømme at det fremdeles gjør vondt, selv 4 år etter.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå