Trenger virkelig hjelp og...(samme som på anonym debatten)

[Anonym bruker]

håper noen kan svare....

 

Det har seg sånn at BF og jeg ikke er sammen lenger.

Han har et rart forhold til realiteter,og mener at det som passer for alle andre med barn , skal passe for meg og babyen også.

 

Han har nesten ikke vært sammen med barnet siden barnet var født og mener plutselig nå at vi skal ha faste dager alla 8 timer hver gang.... Som da betyr at jeg må forholde meg til ham i alle de timene,ikke får ta med babyen i familiebursdag osv.Han mener han har RETT å være med babyen de dagene som evt,blir bestemt og da uten at jeg skal kunne gjøre noe annet som da innbefatter at jeg har barnet med meg som i feks i bursdagbesøk....

 

Grunnen for at jeg ikke vil la han være alene med barnet er fordi jeg ikke stoler på han....

Ikke holder han barnet ordentlig,ikke bærer han ordentlig,synes det er helt greit at barnet gråter i bilen uten å gidde å stoppe ol.bli sur fordi han blir tvunget til å stoppe..... mener det er bedre for barnet å se tv enn å se på pappaen sin å bli pratet med,barnet er 8 uker....hallo????

Er faktisk veldig bekymret over at han skal ha barnet alene i det hele tatt.

Har prøvd å fortelle BF hvordan han skal gjøre ting,til det beste for barnet,men han hører ikke etter,fordi han er "verdensmester i alt"

 

Itlillegg ammer jeg,og han mener det er helt greit at barnet begynner med mme,er bare så oppgitt og redd for hva han har rett på.

BF er veldig rastløs,så det hadde ikke blitt my ro rundt barnet da BF ikke hadde vært hjemme med barnet,men heller" fartet rundt fra dør til dør"

 

Må også si at etter de dagene vi har vært med BF,har barnet vært veldig urolig på kveldstid og jeg får problemer med melken...

 

 

Kansje litt rotete dette,men håper på svar fra noen som vet ol kansje vært oppe i det samme....

 

 

Takk for svar <3

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Slapp helt av !!

forlang at han tar kontakt med fvk for samværsavtale ( be ham gjerne ta med et utkast dere kan diskutere der). Når dere har en avtale derfra følger du den. Ikke skriv under på noe du ikke er enig i !!

Fvk vil hjelpe deg å få ham "ned på jorda " igjen;-)

sett opp en liste over det du vil diskutere og ha med i en ev avtale du også.

 

( fyren høres jo helt håpløs ut, han har ingen rettigheter, det er barnet som har rett til samvær med ham jf barneloven ..)

 

lykke til !

[Anonym bruker]

Barnefar har rett på samvær og barnet har rett på samvær med den forelderen det ikke nor hos, se Barneloven § 42.

 

Imidlertid står det ikke noe om hvor mye samvær. Mengden samvær må foreldrene bli enige om seg i mellom. Samvær kan være alt fra en time i året med tilsyn til halvparten av barnets tid. Det som står definert som "vanlig samvær" barneloven, er ikke noe man automatisk har krav på. Det må også avtales. Vanlig samvær passer heller ikke for en liten baby.

 

Samvær skal være til barnets beste, og det som er bra for en 8 åring, passer nødvendigvis ikke for en 8 uker gammel. For så små er det korte og hyppige samvær som gjelder. Et så lite barn kan ikke være uten mamman sin; det første året er det ikke så mye forskjell på morsavhengigheten enten barnet er inni magen eller utenpå magen.

 

Morsmelk er til barnets beste. Det er spesialtilpasset menneskebarn, og barnet bør selvsagt ammes dersom det er mulig. Fars ønske om samvær skal ikke gå foran barnets tilgang på morsmelk. Da er ikke samværet lenger til barnets beste. Det som er bra for barn er ikke alltid rettferdig for voksne.

 

Gjennomfør det samværet du tenker passer deg og babyen. Dersom far ikke vil gå med på det, får han begjære mekling og evt. få retten til å fastsette samvær, med den risiko at han kommer ut med mindre samvær og en dårligere samværsløsning enn om han hadde samarbeidet med barnets mor.