Er jeg urimelig og hormonell?

[Rosmarin*fødeklar*]

Mannen er borte på arbeid, og ringte i ettermiddag for å prate litt. Jeg nevnte at jeg følte meg så tjukk og uten energi, og han mente at jeg måtte ut og gå en tur for å få nergi. Så jeg gikk da en tur med bikkja over noen joder og ned til elva. Der vrikket jeg ankelen skikkelig, og tryna så lang jeg var. Da gikk jeg hjem igjen. Mannen ringte tter en stund, og lurte på om jeg hadde vært ute og gått tur, og jeg sa at joda, det hadde jeg -og at jeg vrikket ankelen. Da fikk jeg høre at det var ikke å gå tur å gå dit, for det var for kort, og dessuten var det ikke noe trim å gå der, jeg måtte gå langs veien for at det skulle ha noen hensikt. Jeg synes det er triveligere å gå i naturen enn langs veien, og blir temmelig irritert over at han skal bestemme hvor jeg skal gå på tur, og hvor langt jeg skal gå(hadde gått lenger om jeg ikke hadde vrikket ankelen)

Er jeg urimelig som blir sur pga. dette, eller har han rett? Jeg er forresten ikke lenger enn 17 uker på vei, så jeg kan fint bevege meg i ulendt terreng fortsatt.

[Lykke X 4]

Haha! Unnskyld at jeg ler, men kjenner meg igjen Når jeg er hormonell og min mann sier at jeg bør ta meg en tur ut å gå for å få overskudd, da blir jeg sur og sier til han at han sikkert synes jeg er feit og må mosjonere Hehe!

[erteposen + 4]

Kanskje litt:) Det virker som treningeturen var en liten kosetur, og i så fall har han vel rett. Meeeeeen det er vel nå vi har lov til å være litt urimelige. Mannen min sa at jeg ikke i det ene øyeblikket kan syte over at jeg legger meg ut og det neste be han gå å kjøpe is. Liiiiitt furten da, men i ettertid ser jeg poenget.