Rare "anfall" hos 2 åring - hva kan det være ?

[Gjest]

Nevøen min på 2,5 år var på besøk hos mine foreldre en dag, og mamma opplevde at han fikk noen rare anfall.

 

Han sto ved bordet og lekte, og brått falt han helt bort. Han ble stille, og stirret tomt foran seg, mens øynene rullet bakover.

Hun prøvde å snakke til han, og få blikkontakt uten hell.

 

Like brått som det oppsto, var han seg selv igjen. Etter ca 10 sekunder. Da fortsatte han å prate og leke som om ingenting var hendt.

 

Han fikk samme type anfall rett etterpå også.

 

De ble selvsagt skremt, men da mamma forklarte foreldrene dette, skjønte de ikke hva hun mente. De har tydeligvis ikke lagt merke til noe uvanlig.

 

Han er litt sein med å snakke, men forstår det vi sier. Jeg husker en lignende episode da han vare kun noen mnd gammel. Jeg skulle se til han når han hadde duppen sin, og da lå han helt urørlig og bare stirret opp i taket. Skremmende å se han sånn, for han gjorde ikke en mine. Jeg trodde nestne han var død.

 

Noen som har ide om hva dette kan være ?

[tvkrus]

jeg skal "tipse" Roheryn om dette for det høres ut som hu kan om .......

[Gjest]

Hvem er det ?

[Sjokoladefrik]

Kan det være en form for epilepsi?? Ville anbefalt dem å ta en tur til legen og sjekke det ut.

[tvkrus]

min svigerinne å jeg tenkte også epilepsi .

[Gjest]

Men det er rart foreldrene ikke har lagt merke til noe. Eller kanskje de ikke vil...

 

De var ihvertfall uforstående når mamma forklarte hvordan det hadde froløpt, så de kommer ikke til å gjøre noe mer med det.

Jeg tenkte også på epilepsi, men vet ikke så mye om denne sykdommen og hvordan den arter seg.

 

Trodde at anfallene da var kraftige, og at kroppen hadde spasmer.

[tvkrus]

trenger ikke å ha spasmer , kan bli " fjerne" på en måte ved anfall ,men jeg kan ikke så mye har tipset min svigerinne nå men hu er ikke pålogget nå ....

 

[*TINCO*]

Selv om det er små anfall nå så bør de jo undersøke barnet. Det kan jo bli værre.

 

Rart at foreldrene ikke tok det til seg syns jeg.

[Gjest]

Høres ut som epilepsi.

De bør ta kontakt med legen,han kan henvise til EEG.Det er jo ikke sikkert de har sett disse anfallene,men bør jo hør på hva mamman din sier da.

[ApriIbaby]

Høres veldig ut som en form for epilepsi. Epilepsi anfall kan ha mange former. Alt fra kramper og fråde til umerkelige anfall på noen sekunder.

[Gjest]

Hei!

 

Jeg ville kjørt hardt på legen for utredning hos nevrolog, for det der er som å høre mine epilepsianfall beskrevet...

 

Jeg fikk konstatert epilepsi for første gang rett før skolestart (5-6 år), da hadde mamma sagt at det var noe muffens i noen år, men legen blåste bare av det. Jeg har aldri (bank i bordet!) hatt noen krampeanfall, og har bare det de kaller "abcenseepilepsi" eller petit mal. Altså, anfall med bevissthetsbortfall, rett og slett. Anfallene mine ser utad ut som jeg bare går i transe i alt fra noen sekunder til på det lengste et minutt eller to. Hvis jeg "faller ut" midt i en setning eller noe, hender det ofte at jeg står og "hakker" på samme stavelse, står jeg og gjør noe gjentar jeg ofte siste bevegelse omigjen og omigjen, og når jeg "våkner" igjen husker jeg ingenting (altså, først ingenting overhode- så går det gjerne et sekund på å spore opp hvor jeg er og hva jeg drev med, deretter gjerne noen flere sekunder på å spore opp tråden i samtalen hvis jeg snakker med noen), men med god trening oppigjen greier jeg nå å hente meg inn igjen sånn at jeg bare "mister" minimalt, og på kort tid (som regel ikke mer enn det som ble sagt mens jeg var "borte" og kanskje en eller to setninger forut. Så stort sett er jeg borte i noen sekunder, så bruker jeg noen sekunder på å plukke opp tråden i samtalen igjen og så er jeg tilbake "på nett", veldig ofte merker ikke folk som ikke kjenner meg det overhode.

 

Det hender også at jeg bare mister spesifike deler av bevisstheten; noen ganger faller språksenteret ut mens resten funker (det er skikkelig funky om jeg får si det; man kan sitte og høre på radio eller tv, og plutselig faller evnen til å forstå språk fullstendig bort. Maksimalt irriterende om det er midt i et nyhetsinnslag jeg prøvde å få med meg eller noe. Eller når jeg prøver å si noe, og jeg ikke på noe vilkår greier å sette ord på ting). Andre ganger forsvinner kontroll på endel muskler (helst de viljestyrte, automatiserte ting som blærekontroll osv har jeg aldri opplevd å miste heldigvis), jeg kan forsøke å løfte en arm uten å få det til f.eks. Men vanligvis forsvinner hele bevisstheten. Jeg vet ikke om jeg ruller med øynene ofte, men jeg vet at det har skjedd. Tror kanskje det skjedde oftere da jeg var lita.

 

Det som er viktig å få med seg, er at denne typen epilepsi på ingen måte er like "funksjonshemmende" som de mer alvorlige typene- jeg kan fungere godt også uten medisin (har vært medisinfri nå i ca 18 mnd pga graviditet og amming, og den mest merkbare effekten av det er at jeg ikke kan kjøre opp til bil før jeg har sluttet å amme. Veldig få som ikke vet at jeg har anfall nesten daglig, har lagt merke til det). Og ja, jeg får lov å kjøre opp til bil, og med medisin er jeg 100% anfallsfri. Selvsagt er det teit å måtte ta medisiner hver dag livet igjennom, men det kan bli mye verre Og da jeg var lita, sa de at med denne typen epilepsi er det veldig gode prognoser for å vokse det av seg. Jeg gjorde ikke det, sannsynligvis fordi jeg i tillegg har et ikke helt velfungerende hjerte (og dermed litt dårligere omløp i hodet, bokstavlig talt...), men før de visste om hjertefeilen min var legene så og si sikre på at jeg skulle bli kvitt det i løpet av tenårene.

[Gjest]

Tusen takk for utfyllende svar !

 

Jeg skal klippe og lime litt i en e post, og sende den til min mor. Da kan hun ta det med dem.

 

 

[solita 06]

Du har fått gode svar allerede, men høres ut som epilepsi ja.

 

Jeg hadde barneepilepsi med små anfall som kun rammet ansiktet.

Tror både øynene rullet og at det var rykninger, var ofte bevisst men kunne ikke snakke og eventuelt berolige andre som ble redde.

 

Mange vokser det av seg, jeg hadde siste anfall i 10-11 års alderen.

Husker undersøkelsen som tidkrevende men helt smertefri og udramatisk. Er ikke alltid at epilepsi er så skummelt :-)

[Rorrimamma]

Jeg har epilepsi (kjenner meg igjen i alt du skriver Roheryn), og det er nok det han har. Jeg hadde slike anfall 4 år før jeg kom meg til legen (begynte da jeg var 10 år), man glemmer det ofte etter at anfallet er over hvis man ikke er klar over hvorfor det skjer. Medisin kan endre anfallstypene, men oftest blir man anfallsfri av den.

 

Det har jeg aldri blitt så jeg har mått tatt medisin både under graviditeten og ammingen av mine to barn. Begge er heldigvis frisk som en fisk

 

Lykke til! Vil nok ordne seg EEG og CT gir svar på det meste, MR er heldigvis også et alternativ hvis det trengs

[Gjest Tale30]

Bare et spørsmål. Jenta mi hadde noe liknende når hun lå og sov (hun er 3,5 mnd). Hun stirret liksom opp i taket så jeg trodde hun var våken, men når jeg snakket til henne så kvapp hun til og festet blikket. Jeg regnet med at hun sov med åpne øyne. Jeg vet at jeg gjorde det av og til når jeg var liten. Det trenger vel ikke å være tegn på epilepsi?

[Winterlady]

Neida Tale. Datteren min ligger alltid slik og stirrer drømmende ut i lufta rett før øynene glir igjen for natten. Hun har gjort det siden hun var liten baby, og det er nok ganske normalt.

[MÅNS m/lilleMarius]

Hørtes absolutt ut som "petit mal" av epilepsi..

Håper du får time hos lege snart og får sjekket opp!!!

 

krysser fingrene!!!!

[Gjest Tale30]

Takk for svar Winterlady. Det satt en støkk i meg når hun pluselig ikke var våken likevel, det så så ekkelt ut

[....mammatilto... :)))]

Det høres ut som epilepsi, jeg har det selv og kunne nesten ikke ta feil av det. Du har jo fått veldig utfyllende og fint svar over her. Ta kontakt med fastlegen din, og be om en hendvendelsen hos nevrologen på sykehuset i ditt nærområdet. Der tar de EEG for og sjekke om det er epileptisk aktivitet i hjernen. Du kan også be om og få komme til Speialsykehuset for Epilepsi i Sandivka, der er dem kjempeflinke. Har utrolig flinke, har selv vært der. Etter 10 år uten annfall går jeg fortsatt på medisiner, men fra 2000mg og ned i 100mg så takker jeg speialsykehuset, var de som fant den rette medisinen for meg så nå har jeg endelig fått lappen og føler jeg er som alle andre

 

Lykketil