Jeg føler meg ensom, noen råd?

[jojo2]

Trenger noen gode råd fra andre som kanskje har vært gjennom det samme. Jeg flyttet til en ny plass for å bo sammen med min samboer som har barn fra før. Trodde vel at det skulle gå greit, men nå som hverdagen har kommet så merker jeg at jeg føler meg veldig ensom. Jeg har ikke noe nettverk, det blir mange kvelder alene og det er vanskelig å komme i kontakt med andre mennesker ettersom de er "satt" i sine liv og kanskje ikke har behov for å bli kjent med nye mennesker.

I det siste så har vi kranglet masse om akkurat dette temaet. Jeg føler at han er alt for mye borte. Enten det er jobb, hans egne fritidsaktiviteter eller barnas. I snitt så sitter jeg vel alene 3-4 kvelder i uka. Er jeg for sutrete? Han mener jeg bør skille mellom de ulike aktivitetene, men det er vanskelig. Jeg prøver å være forståelsesfull, men jeg merker at ikke trives med slik situasjonen er. Jeg er egentlig en sosial person, men det er som kjent ikke lett å være ny. Føler ikke at han forstår meg heller. Utvalget av aktiviter for meg er heller ikke stort. Huff. SKulle ønske noen kunne gi meg noen tips og råd. Jeg elsker jo denne mannen og har blitt veldig glad i ungene, og vi har det veldig bra når vi er sammen, det er bare det at jeg ikke takler all tiden jeg har alene....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kan forstå at du ikke liker å sitte alene 3-4 kvelder iuka. Er ikke helt enig med han i at en må skille mellom de ulike aktvitetene hans, for du er like mye alene av den grunn.

Men det er jo viktig å finne ting å bedrive som fyller tiden, hjemme i ditt eget hjem, og har du ikke egne barn så kan du jo dra ut på trening og turer. Reise litt, ha besøk av slekt og venner som kommer for en uke her og der, det kan jo hjelpe på.

Men deter vel så, har en av partene en fritidsaktivitet et par kvelder i uka, så er det faktisk temmelig mye tid som går med. Da kan en ikke drive med ungene sine aktiviteter to ganger i uka i tillegg, da går det vel mye på bekostning av familie tiden.

Dere må finne en balanse som passer dere, og alle i et forhold må jo gi litt, han også. Du har tross alt flyttet på deg, slik at dere skal få være sammen og han fremdeles bo med barna sine da må han kunne ofre fotball trening eller musikk øving.

[Anonym bruker]

Skjønner deg så utrolig godt, for er i samme situasjon selv. Er ikke like mye alene som deg, men frustrasjonene og ensomheten kommer innimellom allikevel. Det er spesielt og ikke ha noe nettverk rundt seg. Man føler liksom at uansett hvor man vrir eller vender seg, er det bare tomhet. Er det ingenting du kan starte med? Trening, kurs, etc. Noe som gjør at du kommer deg ut litt. Vet det er lettere sagt enn gjort, men går jo ann å undersøke hva som finnes rundt deg. Lettere å bli kjent med andre på den måten. Ellers kan jeg egt. ikke gi deg noen anne trøst enn at jeg vet AKKURAT hvordan du har og føler det. Vi skulle ha bodd i samme by vi......

[Anonym bruker]

Forhold trenger oppfølging, de trenger litt jobb og innsats. En må faktisk prioritere hverandre. Det er viktig!

[Gjest Antarctica]

...har du barn sjøl? For når dine egne barn kommer til verden, vil du intenst ønske deg en alenekveld nå og da...!

 

Nei, du skal ikke gå med på at det er forskjell på de ulike aktivitetene. Noe må han også gi for at det forholdet skal være vits i for din del. Dersom du skal være hans tidsfordriv de kveldene han tilfeldigvis ikke har noe å gjøre, blir det feil. Hans egne hobbyer bør du kunne delta på eller han bør skjære ned.

 

Og barnas fritidsaktiviteter...vel, jeg er visst den eneste mor i verden som mener at barna selv skal delta på aktivitetene, ikke foreldrene! JEG er ikke medlem av skigruppa eller kulturskolen, det er sønnen min som er det... (Jeg kjører han dit, men han kommer seg hjem for egen maskin. Jeg sitter ikke og glor på at han driver med hobbyen sin, litt aleinetid skal ungene også ha!!!)