min fødselhistorie

[mosmo]

NÅR LILLE NORA KIRSTINE MICHALSEN KOM TIL VERDEN:

 

Det hele startet natten til 20 mars.

Mellom 02.00 og 04.00 fikk jeg plutselige smerter.

Jeg skjønte ikke hva slags smerter det var, for meg virker det som mensensmerter.

Det falt meg ikke inn at det kunne være smårier.

Men de stoppet opp en stund fordi jeg sovnet igjen.

Så startet de klokken syv igjen.

Men fremdeles skjønte jeg ikke at det kunne være rier.

Mellom 0800 og 0900 gikk vannet mitt.

Merket bare at det rant noe nedover beina mine.

Men jeg hadde innbilt meg at når vannet mitt ville gå ville det være mye mer vann.

Tenkte meg at det ville være som en stor ballong med vann.

Etter vannet gikk ble smertene verre, jeg lå i sengen og vrei meg i smerte.

Dette var rundt 10.00 ca, ble plutselig veldig dårlig og spøy, derfor jeg trodde det var fremdeles mensensmerter.

Men begynte å skjønne at det kanskje kunne være rier.

Så jeg prøvde å telle sekunder mellom riene, men hver gang jeg prøvde ble jeg avsporet av mer smerte.

Jeg ringte sykehuset og snakket med en jordmor og forklarte åssen jeg hadde det og hvor hyppig riene kom jeg trodde det var 20 sek mellom, noe som visste seg var feil.

Jordmoren på sykehuset ba meg ta kontakt med min egen jordmor men hun var ute i praktis.

Når klokken ble elleve fikk jeg bare beskjed av magnus at nå drar vi på sykehuset.

Jeg ringte til sykehuset fra bilen og forklarte at jeg var på vei.

Den bilturen var skrekkelig, visste ikke åssen jeg skulle sitte eller noe.

Men etter en lang halvtime var vi fremme på sykehuset.

Da ble jeg og magnus ledet inn på ett rom.

Der måtte jeg ligge en halvtime med ctg belte rundt magen.

Jeg fikk ikke lov til å bevege meg, måtte ligge helt rolig.

Det syns jeg var skrekkelig.

Etterpå kom jordmoren tilbake og skulle sjekke nedentil og se om jeg hadde en åpning.

Da var klokken ca. 1230.

Når hun kjente på åpningen kjente hun hode, så var ikke noe snakk om at ikke vannet hadde gått.

Jeg hadde allerede da fem cm åpning.

Jordmoren ble helt sjokkert og begynte å løpe rundt på avdelingen for å finne ett rom til meg og finne jordmoren min som jeg skulle ha under fødselen.

Etter ti minutt fikk jeg og magnus ett rom.

Det tok ikke lang tid før jordmoren og jordmor lærlingen kom inn.

Jeg ville egentlig ikke ha lærling, men hun lærlingen virket kjempe koselig så ga hun en sjangse.

Det viste seg at hun var kjempe flink, så var veldig fornøyd med henne.

I løpet av en time hadde riene økt veldig, det var så vondt at jeg klarte ikke å ligge rolig eller sitte rolig.

Så det endte med at jeg gikk fram og tilbake og lente meg over sengen.

Jordmor studenten begynnte å massere meg, fy søren som det hjalp.

Smertene var ikke så vonde plutselige og det var jo så deilig.

Etterhvert tok magnus over masseringen, jeg visste ikke at han var så flink.

Mens alt dette pågikk fra jeg fikk føderommet var jeg i en slik transe føler jeg, men i etter tid husker jeg ting mye bedre.

Når jeg hadde vært på føderommet en time skulle jordmor studenten sjekke åpningen min og da viste det seg at jeg hadde full åpning.

Så da fikk jeg beskjed om å legge meg opp i sengen og jordmoren begynnte å løpe etter varme håndkleer og legen.

Plutselig fikk jeg pressetrang, for meg virker det som det kom helt plutselig, alt gikk så fort syns jeg i ettertid.

Men når det hele pågikk føltes det ikke slik.

Det som er mest utrolig for meg i etterkant er hvor flink magnus var.

Når pressene startet og før det og var magnus helt utrolig.

Han støttet meg, holdt bløt klut på pannen min, ga meg vann når jeg trengte det.

Men det beste var hvor flink han var til å oppmuntre meg til å presse hardere og fortalte meg hvor flink jeg var, samme gjorde jordmoren men det var anderledes siden det kom fra magnus.

Det var ikke mange press som trengtes før lille nora var ute.

Men det jeg syns var verst var riene før og når jeg plutselig ikke fikk lov til å presse rett før hun kom ut.

De prøvde å sette en lokalbedøvelse men de fikk aldri tid til det fordi alt skjedde så fort.

Hele veien så sjekket de hjertelyden for å høre at alt var bra med henne.

Før det siste presset fikk jeg beskjed om at på neste press ville hun være ute.

Men da sa jeg bare at det trodde jeg ikke noe på.

Men plopp så var hun ute, og ble lagt på brystet mitt mens magnus klyppet navlestrengen.

Hun var det vakkreste jeg noen gang hadde sett.

Hun var 3400 g og 48 cm lang, jeg var så stolt over den lille krabbaten.

1437 ble den lille født

Jeg måtte sy ett sting og fikk ett strubbsår.

Men selve syingen kjente jeg ikke men den væsken de sprøytet på meg svei noe helt skrekkelig.

Vi fikk kose med den lille i to timer før de tok henne og gikk og veide henne og målte hu, mens vi ble delt ett nytt rom.

 

 

21 mars klokken 1600 dro jeg og nora og magnus hjem.

Og nora fikk se sitt hjem for første gang...

 

[Saraah]

Gratulerer masse, og Nora Kirstine var et veldig pent navn!