Mamma til gutt og jente:) Skrevet 15. april 2009 #1 Skrevet 15. april 2009 Etter at lille gullet kom til verden (3 mnd nå) er det ikke helt det samme å ha hund. Må ærlig innrømme at jeg er ganske lei hele bikkja. Hun bryr seg ikke om babyen, så det er ikke noe problem der ennå, men hun er av den litt nervøse typen og veldig var på brå bevegelser, så vet det blir litt utfordrende når lillemann begynner å krype og gå.. Er kanskje ikke den typiske hundeeier, hater hundehår og møkka den drar inn, men det er jo selvfølgelig litt kos med hund og da! Problemet er bare at akkurat nå vil jeg helst kvitte meg med hele bikkja! Hva gjør jeg? Ikke lett å diskutere dette med pappaen, da blir han nok veldig såret, han elsker den hunden nesten like høyt som babyen..
Gjest Skrevet 15. april 2009 #2 Skrevet 15. april 2009 følte det samme jeg og om hunden vår! nå er jo han den snilletse hunden i verden,bryr seg ikk eom ungen,men di H******** hundehåra overalt,og at jeg MÅ ut med den på dagtid irriterte meg lenge!! Men di tankene har gitt seg nå..har rett og slett bare blitt vandt til å ha masse hundehår rundt forbi,og støvsuge dagen lang heheh
Gjest Skrevet 15. april 2009 #3 Skrevet 15. april 2009 Jeg mener nå at har man skaffet seg hund så man ta vare på den også. Det er så mange som deg, som får barn og blir lei hele bikkja.. Det går ikke ann er min mening!!! Burde kanskje tenkt på det før dere gikk til anskaffelse til hund, at det kanskje kom ett barn snart. Og hvorfor sa du ja til å skaffe hund når du tydelig ikke bryr deg om den. Kanskje den faktisk burde få et nytt og bedre hjem.
Mamma til gutt og jente:) Skrevet 15. april 2009 Forfatter #4 Skrevet 15. april 2009 Får jo litt dårlig samvittighet, men rekker ikke støvsuge like mye nå som før... Blir vel bedre etterhvert... Måtte bare få ut litt frustrASJON!!!!
Gjest Skrevet 15. april 2009 #5 Skrevet 15. april 2009 Jeg hadde ikke hund,KJÆRESTEN min hadde,så jeg fikk jo hund uten at jeg hadde så mye å si når han flytta inn...og jeg er veldig glad i hunder,og synes det var ganske greit i begynnelsen,men når jeg ender opp med å være nødt til å ta ansvar for en hund som ikke er min så må jeg få lov til å være lei!! har nok med å ta vare på ungene mine,og å få en hund er noe som må planlegges,..er ikke bare bare med hund,og jeg regna heller ikke med at det var jeg som måtte stelle den,mate den,gå tur med den og vaske etter den!
Gjest Skrevet 15. april 2009 #6 Skrevet 15. april 2009 fakktisk så er jeg lei samboer og til tider,men jeg gir han ikke ett nytt hjem for det hihi
AO3 Skrevet 15. april 2009 #7 Skrevet 15. april 2009 Jeg skal innrømme at jeg nå som babyen er født har kortere lunte ovenfor kattene, og kan være skikkelig lei av dem av og til.. Men jeg tenker slik at dette er antagelig noe som vil gå over, det er en stor overgang å få barn i huset. Når man kjøper seg et dyr, tar man dessuten i utgangpunktet ansvar for det for resten av livet, man bør ha gode grunner for å omplassere det. Dessuten vil nok knerten få stor glede av kattene etterhvert, og det er veldig bra for barn å lære seg å ta ansvar for et dyr!
Mamma til gutt og jente:) Skrevet 15. april 2009 Forfatter #8 Skrevet 15. april 2009 Godt å høre at det er flere som er frustrerte! Og til deg som mener hunden min bør få et nytt hjem: Jeg bryr meg om hunden min og er glad i den selv om jeg synes den er litt slitsom innimellom. Hun har det veldig godt og får mye kjærlighet, så det er ikke synd på henne. Så hun kommer definitivt ikke til å bli omplassert! Men det må lov å bli litt frustrert innimellom, det blir vi sikkert på ungene våres etterhvert og, det vil likevel ikke si at de bør adopteres bort! Blir nok bedre med hund og barn etterhvert, vet at barn har mye glede av å vokse opp med dyr.
Gjest Skrevet 15. april 2009 #9 Skrevet 15. april 2009 Ja det er lov å blir frustrert. :-) Ikke meningen å gyve løs på deg. Har katt som jeg blir lei av jeg også. :-)
Mamma til gutt og jente:) Skrevet 15. april 2009 Forfatter #10 Skrevet 15. april 2009 Ting er nok litt intenst nå i starten når babyene er så ferske, da er man så knyttet til dem både mentalt og fysisk at man ikke har tid og ork til så mye annet.. Da er det irriterende med hundehår på smokken og på klærne til babyen, man vil ha det rent og pent for lille nurket! De føles jo så sårbare og små.. Men det går over etter noen måneder, vet at han tåler litt hundehår nå uten at det er krise;)
AO3 Skrevet 15. april 2009 #11 Skrevet 15. april 2009 Herregud, jeg kjenner igjen det der...! Jeg har tre katter, og føler at det er kattehår OVERALT. Jeg ble da aldri plaget av kattehår tidligere? Det samme gjelder rot og støv generelt. Merkelig det der med instinkter.
mummydummy Skrevet 17. april 2009 #12 Skrevet 17. april 2009 Å så deilig at det er fler enn meg som har det sånn!! Har følt meg slem og unormal som ønsker bikkja til kjæresten min ut herfra, også er det kanskje normalt når man nettopp har fått baby... Før var det moro med hund, nå blir jeg gal av hundehår, skitt og støv, og masing om tur...... Og gruer meg til småen begynner å krype... Synes bare han er i veien for meg og babyen, stakkars samboer som er så glad i hunden sin, akkurat som du beskriver....
mummydummy Skrevet 17. april 2009 #13 Skrevet 17. april 2009 .... må bare nevne irritasjon når man finner hundehår i bleia!! Hehe må jo nesten se det komiske i det....
Gjest Skrevet 17. april 2009 #14 Skrevet 17. april 2009 jeg syntes dett ikke høres helt normalt ut?!Det er jo ikke hunden som har ønsket å bo hos dere..det er jo dere som skaffet den..når man har hund hører det til at det er hår overalt...tåler man ikke det..burde man ikke hatt hund.. Ser at du skriver at du er glad i hunden osv. Men jeg syntes alikevel at dette var et litt slemt innlegg for stakkaren. Dyr skal skape glede,ikke irritasjon :0)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå