"Må" ein ha eige barnerom frå starten av?

[Nummer1]

Eg og mannen min har kjøpt tomt, men skal ikkje byrja bygga før om 1-2 år. Me leiger difor ein leilegheit i mellomtida - men den er ikkje så stor at me kan innreia eit eige barnerom. Me "må" difor innstilla oss på å ha babyen på soverommet med oss. Nurket skal sjølvsagt få eiga seng og alt nødvendig utstyr, og etterkvart vert det kanskje aktuelt å finna ei anna løysing. Me har eit rom me brukar som kontor, så om 1 år kan det jo henda me gjer det om til barnerom.

 

Kva tenkjer folk om slikt? Er det heilt krise å dela rom med babyen sin i starten?

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Jeg ville ikke hatt det på noen annen måte Hos oss sov nurket i egen seng men ved siden av meg hele første året. Man ammer jo masse om natten,- og ikke tale om at jeg gadd gå lange veier til et barnerom for å amme. Jeg satt på min sengekant med henne på puppen, og la henne rolig ned igjen i sin egen seng etter endt måltid. Funket brillebra...

 

Etter et år da vi skulle avvenne henne med morsmelk derimot, da anbefaler jeg eget rom for barnet... Så slipper h*n å lukte din gode melkelukt hele natten

Så ja, ha nurket hos dere første året. For meg var det mest behagelig... Da kunne jeg våkne,se på henne og sovne igjen... Og amme henne lett

[Gunn og Gutta]

Jeg har hatt begge gutta inne på mitt rom til de var rundt året, når denne ungen kommer må vi fikse ett rom til, men det kommer vi ikke til å gjøre før ungen er rundt året.

[meg & to små vampyrer]

Det går da helt fint!

 

Den første tida opplever jeg og mange andre det som en fordel med babyen inne på samme rom. Lett å høre om natta, kort avstand om man skal amme osv..

 

Vi hadde gutten vår på samme rom til ahn var 9 måneder. Og så fra han var 14 mnd til 17 mnd igjen (pga flytting). Gikk bra det.

[nr 2 i oktober?]

vi hadde lillepia hos oss til hun var 1 år (lå til og med sammen med oss i vår seng nesten hele natten funket bra det. da hun skulle vennes med egen seng la vi henne på eget rom, men nu er hun tilbake på vårt rom i sin seng (det meste av natten), mitt råd er å ha ungen på deres rom i egen seng, men om dere må endre på dette ikke se på det som verdens undergang - ungene er så forskjellige med helt egne behov dere er nødt til å forholde dere til, lytt til egen magefølelse, ikke andre kritiske røster

 

lykke til

[Nummer1]

Så godt å få slike svar...det er første bornet vårt, og ingen av oss har spesielt god peiling på kva som er rett og gale. Har fått nokre kommentarar på at bornet "må" ha eige rom frå starten av skal ein få bornet til å sova på eige rom seinare - men med tanke på amming og nærleik tykte eg dette virka litt rart. Fint å sjå at andre tenkjer som meg! :-)

[Divinity]

Tror de fleste velger å ha barnet på samme rom som foreldrene den første tiden.

 

Vi leide også en 2 roms når vi fikk jenta vår. Gikk helt fint å ha henne på rom med oss, og vi hadde nok hatt henne der den tiden uansett hvor mange rom vi måtte hatt tilgjengelig. Greit å slippe å springe så langt den første tiden når de krevet mat om natta osv.

 

Her fikk hun eget rom når vi kjøpte større leilighet, hun var da 11mnd, og har sovet fint på rommet sitt fra 1. natta der.

[Not me, not now, maybe later..]

Vi var i samme situasjon som dere da vi fikk første jenta vår. Vi skulle i gang med å bygge hus og leide en liten leilighet med kun ett soverom. Jenta vår lå på samme rom som oss fram til hun ble 2 år. Det var aldri noe problem å få henne til å sove på eget rom når vi så flyttet og fikk flere soverom.

[ble_mamma_6august 09]

jeg har nettopp kjøpt meg leilighet. er 2-roms så jeg og lisja blir sovende på samme rom et par år.

men da er det jo bare oss to da.

Så er det mulighet for å lage et soverom til da

[Gjest]

Skjønner at jeg er avvikeren i dette innlegget ) Junior hadde eget rom (vegg i vegg med vårt) fra første natt, og det har funket veldig fint hos oss. Denne gangen blir det litt mer kronglete siden det "ledige" rommet er oppe, men det blir innredet som barnerom/kontor. Og der skal frøkenen bo fra første natt. Selv om jeg må gå trappene opp hver natt.

 

Nå skal jeg innrømme at jeg gikk trappene forrige gang også, måtte varme melken uansett ) Men jeg var også så heldig at jeg bare var oppe en gang i løpet av natta da. Så håper det går like greit denne gangen.

[småmåsen]

Det er jo annbefalt at man sover på samme rommet som barnet det første året.

 

Spes. siden pusterefleksen fra mor også hjelper barnet å puste (om det skulle få pustestopp).. og selv om de er små så kan de ta dyna over hode... og ligger man på samme rom så er det lettere å "være" sånne ting.

 

Min baby skal selvfølgelig sove sammen med oss, nattammet masse de to første og regner med denne blir ganske lik..

 

Begge jentene på 4 og 6 år har eget rom, men minstejenta kommer å sover hos oss hver natt.. så hun har mest eget rom for lekene sin del!!

 

kos deg med babyen du og fremtidig husbygging.

 

Ps. det er vel bare i velferdsstaten norge (de 20 siste årene ) at folk har hatt eget rom til hvert barn. I de fleste land samsover man eller sover sammen med søsken!! Vi er jo flokkdyr og det gjør oss trygg!

Jeg vil ikke sove alene om natta, og regner ikke med at babyen vil det heller:)

[erteposen + 4]

Jeg trodde det var anbefalt å ha baby på rommet jeg:) Vi har hatt våre på soverommet til de var rundt 10-12 mnd, og en enda lenger. Gikk helt fint og overgange gikk kjempe fint:)

[25 år gammel mamma]

Hei..

 

Jeg venter min gutt nr.2, men min sønn som er litt over 2 år sover inne hos oss enda!! Han har eget rom,men alle våre soverom er i andre etasje og føler at det er tryggest og ha han inne på vårt rom, selv om vi har grind i trappa...

Han klatrer endel og går lett i søvne, så synes det er helt greit!

Situasjonen ville nok vært annderledes dersom soverommene var i 1 etasje.. Men det er jo ingen nødvendig med eget rom med engang, pga. mating om natta det veldig greit å slippe å stå helt opp til hver mating også!!

 

Men dere må gjøre det dere føler er best for dere alle tre...

Lykke til med svangerskapet og den nye verdensborgeren...

[VinterSol+2]

de anbefaler at ungen sover på foreldrenes soverom iallefall første året, for å minske faren for krybbedød etc.

 

Dessuten er det såååå mye enklere mtp nattamming/nattmat om barnet ikke er så langt unna.

 

Første året sov vi mer eller mindre i samme seng som vesla vår, (dvs, vi satte sprinkelsenga inntil vår seng, og fjernet den ene siden. en periode føltes det trygt å ha noe som "sperret" for meg så jeg ikke skulle rulle oppå henne, men egentlig sov hun vel så mye mellom oss eller i hodeenden av senga vår, som i sin egen seng..)

 

har aldri hatt noe som helst problemer med å vende henne til å sove i egen seng eller på eget rom, det har gått veldig gradvis og greit.

Jeg må innrømme at jeg savner at hun kommer over i vår seng i løpet av natten, men nå er hun nesten to og VELDIG bestemt på å sove i sin egen seng... (hun har det ikke fra meg.. bare funnet det ut selv)

 

Regner med at det kommer perioder da hun vil sove hos oss igjen.

 

Minstemann skal få første leveår på vårt soverom han også, og jeg regner med at vi gjør samme ordninga. Alle har vært strålende fornøyd med den. Storesøster og lillebror skal få dele soverom når lillebror blir stor nok til det, så kan godt hende at vi drøyer til godt over året, sånn at han sover hele natten og ikke forstyrrer søsteren sin. det får vi ta som det kommer!

 

I perioder der barnet skal ha mat flere ganger om natten, orker ikke jeg stå opp hver gang. da er det så mye deiligere å bare rulle ut puppen og sove videre. hehe. Minst mulig avbrudd av søvn for mor og barn..

 

 

Men som svar på spørsmålet ditt; Nei, det er overhodet ikke nødvendig å ha barnerommet klart. du trenger det ikke før tidligst et år-halvannet etter fødsel likevel;-)

 

Lykke til med alt sammen! gled deg!

[Gjest]

Vi har bare tre soverom og skal bygge på huset til våren.da får vi to soverom til og større bad og vaskerom.så fra august og et års tid frem så må vi ha minsten på rommet sammen med oss:)

 

Ser ikke på det som noe problem,vet det er mange som har det sånn en periode..

[Minnie_Moon]

Det er ikke noe galt i å ha babyen inne hos seg i ett år. Mange sover inne hos foreldrene i flere år også.

 

Men det er ikke alle dette passer for heller. Vi var nødt til å flytte vår jente på eget rom da hun var 6 mnd. Hun ble veldig forstyrret av å sove på samme rom som oss, og begynte først å sove hele natten da vi flyttet henne. Kan være greit å ha i bakhodet at det ikke bestandig blir som man ønsker eller planlegger heller :-)

[gravid84]

vi har også planlagt å ha babyen inne hos oss til vårt nye hus er ferdig bygd! Det begynner vi på i sommer, regner med at om ett år er det ferdig Nå har vi bare ei leilighet på 55 kvadrat, med kjøkken/stue, bad og 1 soverom, så vi skal nok få det trangt men koslig med nurket la me oss

[lillespor]

Ikke bry deg om hva folk tenker om det =) det er vel vanlig å barnet på samme rom det förste året... og f.eks megselv , jeg kommer til å dele rom med barnet i kanskje flere år fremover, da jeg er alene og ikke har råd til en leil med 2 soverom. Ser ikke på det som et problem=) Lykke til med byggingen

[Fallerifallera]

Vi hadde eget rom klart til førstemann vi, men han sov på gangen!! Vet det høres fælt ut, men eneste som funka. Han hadde kolikk og sov så lett at han ikke kunne sove på samme rom som oss for han våkna bare vi snudde oss i senga. På gangen sov han i vogna si, rett utenfor vår åpne dør, og det funka for oss. Så det fins mange måter å gjøre det på!

[Amanter<3 1+venter tvillinger]

Kjenner flere som har hatt/har ungen(e) på samme rom som foreldrene i over tre år, pga plassmangel. Det er jo ikke alltid ungene kommer samtidig som at man har råd til å bo så stort, og man får plass til ganske mye på en 2-roms om en bare må...

[Fallerifallera]

Pst: Fikk det siste BoligPluss i postkassa i går, der hjelper de et par som innreder for barnet på sitt eget soverom! Bare kom til å tenke på deg da.

[Nummer1]

Tusen takk for tipset, Falleri Fallera!

 

Etter alle dei fine meldingane her, er eg 100% beroliga med tanke på å ha babyen inne på soverommet. Og eg kjem til å lata att øyrene når "betre-vitarane" som skremde meg med at det var heilt feil å ha babyen på soverommet, opnar munnen igjen!

 

Eg spurte pappa også, og han sa at eg sov tidleg på eige rom fordi eg hadde storebroren min der - men at han fleire netter gjekk inn og henta meg (sovande i senga) berre fordi han ville ha meg i senga med han og mamma :-) Tykte det var litt søtt :-)

 

Lukke til alle saman!

[VinterSol+2]

jeg har sendt deg en PM jeg ;-)