Har dere lange dype samtaler du og mannen din? Hvor begge bidrar?

[Gjest MMJ]

Eventuelt hvor ofte?

 

Bare satt her og tenkte litt... er litt skuffa og lei meg i dag... Har tydelig gitt utrykk for det til min mann, har fortalt han hvor skuffa jeg er over ting og tang (ikke han altså). Han nikker og sier bare "jaaaa...".

 

Når jeg tenker meg om, så er det jo jeg som står for snakkingen i dette forholdet våres. Jeg forteller om dagene mine, jeg forteller hva de små har gjort og sagt osv. Han forteller meg aldri noe, spør jeg hvordan dagen hans har vært så har den stort sett alltid vært: "Fin". Spør jeg om det har skjedd noe gøy, kjedelig osv er svaret alltid: "Nei...".

 

Har 2 kammerater jeg jabber mere med enn min mann... synes det er litt "rart"... eller er det slik det "skal være" eller "er" for noen av dere?

[Gjest sjokoladekakemedglasur]

Samme her - i grunnen ikke mulig å føre en intellektuell samtale tilknyttet noe som helst tema....

 

Fyren er stort sett uinteressert i hva jeg har å si, og gidder bare å snakke om helt trivielle ting...

[Gjest MMJ]

Vet ikke om min mann er uinteressert akkurat i det jeg sier. Tror han like jeg snakker... tror bare han liker å høre med ikke "bidra"

 

 

[UnePune äntligen hemma!]

Veit ikke helt hva som klassifiseres som "dype samtaler", men i løpet av dagen går det mest i hverdagslige ting. Jeg blir oftest pratesjuk etter vi har lagt oss =P Gubbelars skravler stort sett mer enn meg. Noen ganger kan han virke litt uinteressert, men det veit jeg jeg kan også. Feks som nå når jeg sitter med PC`n...hehe!

[Gjest sjokoladekakemedglasur]

Fyren har til og med sagt at jeg ikke er noe flink til å fortelle...

[Gjest MMJ]

Hmmm

Har hørt det noen ganger jeg og, men det er hvis jeg er litt for engasjert så går det kanskje litt fort... Men vet han følger med i allefall når han sier: "Hva er det du prøver å fortelle???"....

 

 

[Gjest sjokoladekakemedglasur]

Jeg savner definitivt å kunne ha dype samtaler med samboer. Det er i grunnen noe jeg tar som en selvfølge i et forhold, men altså, der tok jeg feil... og jeg er kjempeskuffet. For meg er dype samtaler om ting, det å kunne planlegge fremtiden sammen, drømme litt, filosofere litt, diskutere litt nødvendig for at jeg skal kunne trives...

 

Så, når forholdet mangler både slike samtaler og all form for romantikk, og fyren var egentlig forelsket i en annen da vi ble sammen, og har aldri sagt han elsker meg.. så føler jeg forholdet er veldig dødt....

 

 

[UnePune äntligen hemma!]

I så fall har vi ofte dype samtaler =)

[Gjest MMJ]

Oi... det var trist å lese sjokoladekakemedglasur. Kanskje du burde prøve snakke med han om det du skrev her?

 

Jeg prøvde si det til han at jeg følte kanskje at han kunne "gi litt tid og prøve snakke med meg om de tingene jeg sier... for det hjelper liksomå få snakka om ting som plager en med noen, og få tilbakemeldinger på ting man føler og tenker på en måte". Han sa bare at han visste ikke hva han skulle si... så var den samtalen over...

 

Men jeg vet han elsker meg, det sier han og viser inn i mellom. Romantikken... nja, den er det så som så med... Men kunne kanskje vært litt bedre selv og.

 

Hvis du føler forholdet er dødt sjokoladekakemedglasur, burde du ikke prøve å få det på benan igjen? Kanskje snakke med han, skrive et brev, kanskje foreslå familieterapi? Eller kanskje dere er slitne, kanskje ta han med ut på en kino tur, overraske han. Få barnevakt og sitte drikke vin i mørket + noen stearinlys eller no??

 

Får håpe du føler det bedre i forholdt til han etter hvert... hvis ikke er jeg redd både forholder og du går litt i oppløsning.

[Gjest sjokoladekakemedglasur]

Jeg har prøvd det meste... og har vel funnet ut at vi fungerer på to helt forskjellige plan... Han er en overflatisk person, i grunnen mest opptatt av seg selv, penger og status... Jeg er en drømmer, filosof, romantiker... Jeg tror ikke vi er forenelige. Vi har aldri kommunisert godt sammen, og etter 15 år, må jeg fremdeles daglig be ham om å tørke av smulene på kjøkkenbenken. Man skulle tro det ikke var mulig...??

 

 

 

 

[Libido-]

Ja det gjør vi. Men det hender seg at vi er inne i små perioder der vi bare snakker "overfladisk"

 

Vi gjør veldig mye sammen, og da går skravla =)

[Hormonbomba ;)]

Vi prater utrolig mye sammen egentlig... Særlig om kveldene etter vi har lagt oss, selvom han er trøtt holder han seg våken litt ekstra fordi han syns det er kos Om morgenen i helgene spesielt, blir det ofte lange frokoster..Han er bortreist i ukene stort sett så vi må liksom ta igjen det tapte, men prates på tlf hver morgen og kveld når han er vekk:) Og pratinga er nok ganske jevnt fordelt....selvom han nok noen ganger kan være mer stille og tenkende enn meg hehe

[signe maten]

Vi har de dype samtalene på kvelden etter vi har lagt oss. Eller, dvs, vi hadde de dype samtalene da. Nå når Magnus sover på rommet hos oss så prater vi ikke stort der. Og nå som det i tillegg blir lite søvn på detta soverommet i tilleg blir ikke alt så dypt på dagen heller hehe.. Mest om hva dagen har gått til, hva Magnus har gjort for noe. Hva mannen har gjort på jobb og hvem som må lage middag ;P hehe.. Også bytter vi på å underholde Magnus og sove.

[Mamman til M&E]

Ja, vi snakker mye sammen, om det meste egentlig

[Honningmelon]

Ja, vi snakker ganske mye sammen, og det er jeg glad for. Er bra for forholdet.

[AO3]

Ja, det har vi. Nå er det vel litt forskjell på hva folk mener kvalifiserer til "dype" tema, men vi snakker om mye rart - alt, egentlig.

[erteposen + 4]

Jeg lurer bare på om det er noe nytt? Har dere jabbet mye før? Er han av natur stille?

 

Min mann snakker mye om jobben og ønsker råd. Vi jobber delevis innen samme sektor, og han bruker meg litt mer enn jeg ønsker til å snakke ide og nok en del personalpolitikk. Han er vel så pratsom som meg når det kommer til betraktninger om samfunn og kultur, og liker å diskutere det han leser i aviser, tidskrift og bøker. Det er ikke jeg allltid like flink til å følge opp. Vil vel gjerne ha fred og det er ikke alltid jeg har satt meg like godt inn i saken t.d oljeboring i nord og miljøkonsekvenser.

 

Personlige samtaler tar jeg vel lettere opp og måker ut av meg. Det er ikke alltid han er klar til å snakke, han trenger tid til å tenke og ikke minst finne orda som passer. Det kan bli litt ja, ja... Jeg kan bli frustrert fordi jeg trenger umiddelbar tilbakemelding eller feedback, men ofte er det ting jeg har tenkt på lenge. Timingen vår er ikke alltid helt god, og spesielt når det kommer til hans oppvekst og familie var det noe han ikke hadde satt ord på og trengte tid.

 

 

 

[meg & to små vampyrer]

Hmmm.

 

Mannen min er litt innadvendt og snakker ikke like mye som meg.

 

Og den type "dype samtaler" er det lite av.

 

Men vi kan jo ha ganske gode og evt langvarige samtaler om politikk, kultur, samfunn og slikt. Så er egentlig godt fornøyd med det.

[-MtG-]

Vi har lite gode samtaler egentlig:) Savner det litt, men jeg liker han fordet. Vi er opptatt av helt forskjellige ting og har mange forskjellige meninger. Så forskjellige at det ikke er noe vits i å diskutere. Også liker han godt å provosere meg med å si ting om mine syn. Jeg vet ikke hva som er hanssyn på alt, for han sier gjerne det motsatte av meg bare for å provosere. Eks: Jeg er veldig glad i vitenskap, biologi og andre "naturfag-ting". Deriblant evolusjon. Han sier at det er usannsynlig at vi har sammestamfar/stammer fra apene. Dettrorhan ikke noe på. Jeg aner ikke om han virkelig mener det, eller om han sierdet for å irritere. For meg er det jo heltselvfølgelig at det er sånn det er:)

 

Jeg prøver å være med å snakke om det som interesserer han da. Bil og sånn, men har ikkeså veldig peiling så det er begrenset hvor mye spennende jeg har å tilføre:)

 

Jaja, ble langt og teit innlegg dette.

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Vi snakker masse sammen ja..

Nå vet jeg ikke hva du er ute etter mtp dype samtaler, men vi snakker om alt mulig..

 

Han er veldig flink til å snakke med meg når jeg har det vanskelig.. Spes siste året.. Han sier alltid de rette tinga, og får meg opp igjen! Hver gang jeg er der nede..

[Fornøyd_3barnsmamma ;)]

Har et godt forhold til mannen min. Vi snakker om alt og ingentig.Kan vell si at jeg snakker bedre sammens med mannen min, enn venninnene. Jeg holder ingenting skjult for han, så derfor er det enklere å snakke om alt også

[Gjest]

Vi skravler mye sammen, men om samtalene er så innmari dype det veit jeg ikke^^ Vi deler venner og stortsett samme intresser, og henger veldig mye i sammen. Så vi er så og si bestevenner ved siden av samboeropplegget, så jeg skal ikke klage selv om vi har våre ting og krangle om av å til også.