6 uker og sove på eget rom?

[proppeloppen]

Vi har en gutt som er veldig urolig på natta. Han skriker ikke (bortsett fra når han er sulten), men er veldig "kavete". Han har nok litt luft i magen og prumper en del når han blir kavete.

 

Siden jeg har litt problemer med å sovne igjen for hver gang han vekker oss, tenkte jeg å legge han på eget rom.

Hvilke erfaringer har dere med å legge de såpass tidlig alene?

 

Dette har jeg ikke ville gjennomført hvis det ikke hadde vært for mine innsovningsproblemer. Jeg ammer han 1-2 ganger i mellom kl 23-07. Føler dette kan gi oss litt roligere netter men hører gjerne hvilke erfaringer dere andre har.

[PAVEEL]

samme problemet som jeg hadde;-)

snuppa mi var bare en mnd el noe før hun kom på eget rom.

fungerte kjempebra!

[MintCondition]

Det går nok helt fint det, skulle gjerne hatt muligheten til å ha pjerten på eget rom jeg også! Men det blir vel ikke før natt-ammingen er over.

[vims81 m/♀08 ♥♂11♥]

Vår lille flyttet inn på eget rom da hun var rundt 8-9 uker så littegrann senere, men det fungerte veldig fint fra dag 1. Vi har rom ved siden av hverandre så med dørene oppe så går det helt strålende. Jeg har samme "problem" som deg at jeg sover utrolig lett og våkner av den minste lille lyd, så min søvn ble bedre med hun på eget rom. Har fortsatt vanskelig med å sove igjen etter mating på natta, men våkner hvertfall ikke av alle de ulike lydene hun lager når hun sover ;-)

[proppeloppen]

Tusen takk for at dere tok dere tid til å legge inn deres erfaringer. Alltid godt å høre hva andre erfarer.

 

Til vimsen81 og lille prinsesse:

Trodde nesten jeg var alene om å ikke få sove etter amming av lillegutt.

Du skal jo normalt bli trøttere etter amming, men ikke jeg.

Har gått noen få kvelder på sovemedisin, for å ikke ramle helt utpå!

Det går seg helt sikkert til, men det er tøft når det står på.

 

Lykke til

[lille knerten]

Jeg angrer nesten på at vi ikke la henne inn på eget rom tidligere. Hun "flyttet" fra oss da hun var 5 mnd, men kunne nok spart oss for mye nattevåk hadde vi gjort det tidligere.

Men jeg følte meg jo som en dårlig mor som hadde slike planer og ikke ville ha henne på vårt rom. Angrer ikke et sekund på at vi gjorde det:)

[Gjest amandine]

Og her står både rom og seng klart, men Knøttet troner i midten av dobbelsenga, og der blir han iallefall en stund til;). Jeg synes tiden går alt for fort, og ikke det at nattevåk er så moro akkurat, men det hører nå med. Det er jammen godt vi er forskjellige! Spør du meg må det være mye mer pes å styre med et barn på et annet rom enn en som ligger rett ved siden av?

[WildPrincess]

Her var frøkna tett i nesa fra fødselen og måtte ha litt høyere tempratur i rommet enn det vi klarte å sove med. Så hun ble flyttet 4 uker gammel på rommet sitt rett over gangen. Der har hun ligget siden og nå er hun 7 mnd. Fungerer supert Roer seg selv om hun våkner som regel og finner hun ikke smokken sin så er jeg jo ikke langt unna

[Maya_1]

Mitt gull flyttet inn på eget rom når hun var 10-12 uker.

Vi hadde tenkt gjøre det tidligere, men jeg hadde ikke hjerte til det (før hun vokste ut av bagen og vi ikke hadde plass til noe annet på vårt soverom..)

Det gikk igrunn smertefritt (for henne, for meg var det litt sårt å ikke ha henne inne hos meg om natten lenger, men man kommer fort over det også).

Nå hadde vi lagt henne i sengen på sitt rom på dagtid en stund, så hun var litt vant til sengen sin. (Men legging for natten gikk/går bedre enn på dagtid).

 

Du behøver heller ikke ha noe dårlig samvittighet eller noe for dette, i følge både helsesøster og jordmor her er det å sove på foreldrene sitt rom kun av praktiske hensyn for den som må opp og amme/mate. Barnet har det like bra på eget rom. Og det virket også som hun trivdes godt med dette med en gang

 

Og som jeg nevnte en annen tråd, jeg er litt glad jeg gjennomførte flyttingen før 3 måneder, etter det virker det som hun fikk større problemer med tilvenning.